Vår kjære bror,
Zan,
ordet har motsatte betydninger og kan bety å anta, ane og anklage, men det kan også bety å vite og å adlyde. Derfor er en del av antakelser ansett som synd:
“O dere troende! Unngå det meste av det dere antar, for det er jo slik at det dere antar, kan være synd.”
(Al-Hujurat, 49/12)
versen er et bevis på dette. I denne forstand
zan,
Det er å snakke, resonnere og gi informasjon basert på antagelser uten å vite det sikkert, og den versen vi har analysert, advarer de troende mot denne typen antagelser. Fordi denne typen antagelser inneholder løgner og baktaler.
Zan,
Siden det er en dom basert på antagelser, treffer den ikke sannheten i det hele, og dermed blir det en urettferdig dom mot en andres rett, noe som utgjør baktale og løgn, og følgelig en synd. Feilen blir enda større når antagelsen bare er basert på egne interesser.
Siden noen former av mistanke er synd og har alvorlige konsekvenser, er det nødvendig å være forsiktig og unngå mange former av mistanke for å unngå slik skade og ulykke, og for å kunne vurdere hvilken type mistanke det dreier seg om. Mange av de forbudte ondskaper oppstår nettopp på grunn av slike mistanker.
Det er imidlertid ikke all mistanke som er synd og straffbar. Det finnes også mistanker som er obligatoriske, som for eksempel den gode mistanke om Gud og de troende. Som det står i Surah An-Nur:
“Når troende menn og kvinner hører denne baktale, skal de i sitt sinn dømme rettferdigt og…”
(Nur, 24.12)
er det bemerket og i en Hadis Qudsi.
“Jeg er der hvor min tjener tror jeg er.”
Det er fortalt at profeten Muhammed (fredesvold over ham) sa:
“La hver og en av dere dø i tro på Gud.”
“God og vakker mistanke er et tegn på tro.”
Det finnes situasjonsbestemte tilfeller der det er obligatorisk å handle basert på sannsynlig bevis i saken, selv om det ikke er et sikkert bevis. Deretter er det også tilfeller der det er tillatt å ha en mening, som i tilfeller som gjelder liv og levebrød. Men en del av å ha en mening er også forbudt. I tilfeller som gjelder guddommelige saker og profetiet, der det er obligatorisk å ha et sikkert bevis, er det forbudt å ha en mening, og det er også forbudt å ha en negativ mening om Gud og gode mennesker.
Når det gjelder det som skiller den mistenkelige som skal unngås fra andre:
Det er forbudt å mistenke uten å ha en klar grunn og et tydelig tegn, og man bør unngå det.
Derfor, selv om det ikke er obligatorisk å ha en god mening om en ukjent person, er det heller ikke tillatt å ha en dårlig mening om ham. Men det er ikke haram å ha en dårlig mening om personer som er kjent for synd og umoral.
Likevel:
Og ikke bli nysgjerrig,
Det vil si, ikke undersøk og gransk som spioner for å finne feil og mangler hos de troende, og skape tvil og usikkerhet ved å fremstille ting som fakta basert på antydninger og indikasjoner, men hold dere til det som er åpenbart, og dekke det som Gud har skjult.
I en hadis står det:
“Undersøk ikke feil og mangler hos muslimer. For den som undersøker feil og mangler hos muslimer, vil Gud også undersøke hans feil og mangler, og til slutt vil Han ydmyke og skamme ham, selv i hans eget hjem.”
Det fortelles at kalif Umar (ra) en natt patruljerte i Medina og hørte en mann synge i et hus. Han klatret over muren og gikk inn, og så en mann i selskap med en kvinne og med vin ved siden av seg.
“O, fiende av Gud! Trodde du at du kunne begå synder og at Gud ville dekke over det?”
sa. Mannen,
“Skynd deg ikke, du som er lederen for de troende! Dersom jeg har begått én synd, så har du begått tre synder: Allah Teâlâ
“Undersøk ikke manglene.”
befal, du har undersøkt det hemmelige, Gud den Allerhøyeste
“Gå inn i husene gjennom inngangsdørene.”
(Al-Baqara, 2/189) sa: Du har overskredet grensen, Gud den Allerhøyeste.
“Gå ikke inn i andres hus uten å gi beskjed om at dere er der og hilse på de som bor der, med mindre det er ditt eget hus.”
(An-Nur, 24/27)
Han sa: “Du har kommet inn på mitt territorium uten tillatelse.”
sa. Derpå sa Umar (r.a.):
“Hvordan kan jeg tilgi deg nå, hvis du ikke har noe godt i deg? Altså, vil du tilgi meg og angre?”
sa han, og hun
“Ja!..”
sa, lot det bli slik og gikk.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
