Vil vi i etterlivet bli straffet for hver eneste regnskap vi må avlegge til Gud? Betyr det at vi vil bli straffet for til og med hvert steg vi tar her i livet, siden vi må regnskap for det?
Vår kjære bror,
Mennesket, på grunn av sin evne til både godt og ondt, kan oppnå den høyeste og mest perfekte posisjon blant skapningene, men kan også falle til det laveste nivå. Ettersom mennesket er skapt med en slik natur, er det selvfølgelig nødvendig at alle dets gjerninger registreres. Guds allmektige beskyttelse, som bevarer alt, krever at hans gjerninger og handlinger bevares. Det er nødvendig at disse bevarte gjerningene veies på rettferdighetens vekter, og at han deretter mottar belønning eller straff i henhold til dette.
I den hellige versen som peker på denne sannheten, står det:
«Og vekten som veger gjerningene på den dag, er rettferdig. De hvis gode gjerninger veger tungt, de er de som skal bli frelst. Og de hvis gode gjerninger veger lett, de er de som har ødelagt seg selv ved å benekte Våre tegn.»
1
som indikerer at Guds rettferdighet vil manifestere seg i sin fulle prakt ved vekting av handlingene,
“Sannelig, Gud begår aldri en urett, selv om det bare er i det minste.”
2
Denne sannheten uttrykkes også i den hellige versen som lyder:
Derfor, når Gud veger menneskenes gjerninger på dommedag og kunngjør om de er gode eller onde, vil han gjøre det i henhold til vekten av det gode og det onde. I Lem’alar er det basert på den ovenfor nevnte versen at Gud vil vege menneskenes gjerninger med den store vektskålen på dommedag og dømme i henhold til om det gode har overvunnet det onde eller omvendt.3
I alle våre bøker om teologi,
Det er tydelig at vekten av gjerninger i det hinsidige er en sannhet. Men det er umulig for oss å beskrive denne vekten med våre verdslige begreper. Det er imidlertid sikkert at Gud vil avregnes alle menneskers gjerninger i kortest tid og vil avsløre deres gode og onde handlinger.
I denne forbindelse sier Muhammad Ali as-Sabuni:
«At gjerninger, det gode og det onde, blir veiet, er ingen umulig hendelse. Moderne vitenskaper måler varme, kulde, vind og regn, så kan den allmektige Gud, som har uendelig makt, ikke veie menneskenes gjerninger?»
4
Til tross for dette kan vi ikke si noe sikkert om hvordan gjerninger vil bli veiet. For tilstanden i hinsides og paradis kan ikke beskrives med de målestokker vi har i denne verden. Som det står i al-Bidaye:
«Mizan (vekten) er noe som tjener til å fastsette mengden av gjerninger, og fornuften er udele til å kjenne dens vesen. Den kan ikke sammenlignes med verdslige vekter. I dette spørsmål er det tryggeste å overgi seg til overleveringen (tekstene i Koranen og Hadithen).»
5
Derfor vil Gud taaene (gjerningene) vege. Han vil vege menneskenes gode og onde gjerninger med en vekttype som vi ikke kjenner, og Han vil vise sin store rettferdighet. Dersom det gode veger mer enn det onde, vil den personen bli reddet. Dersom det motsatte er tilfelle, vil han eller hun fortjene straff. Men Gud kan med sin barmherdighet tilgi. Selv om man har tro, men også har syndet, vil man etter å ha sonet sin straff komme inn i paradis. Man vil bli delaktig i Guds uendelige barmherdighet.
Vi forstår imidlertid av noen hadisser fra Profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) at det ikke er lett å veie gjerninger og bli tilregnet. I sine bønner sier han ofte:
“O Gud, let meg få et lett regnskap.”
Det fortelles at han har sagt dette.
Vi lærer fra haditserne at mennesket på den dagen er mer enn noensinne i behov av Guds barmhjertighet og tilgivelse, og at det ville være vanskelig for mennesket å klare seg uten Guds uendelige barmhjertighet under regnskapet.6
Kort sagt, på den dagen vil hver handling i handlingenes register bli nøye ve grundig veiet, og alle vil få sine fortjeneste- og tapskontoer oppgjort og regnskapene lukket. Den som har mer fortjeneste enn tap, vil bli frelst. Den som har mer tap enn fortjeneste, vil lide tap.
En troendes plikt er å utføre gjerninger slik at godhet overgår ondskap, og fortjeneste overgår skade, og å forberede seg på dommedag deretter. Og
“O Gud, lette min regnskap.”
det vil si å bønnfalle Gud.
Fotnoter:
1. A’raf-suren, 8.
2. vers i sura An-Nisa, 40.
3. Lem’alar, 81.
4. Safvetü’t-tefâsir, 1:437.
5. el-Bidaye fî usuli’d-dîn, 92.
6. Musnad, 6:48.
(Mehmed Paksu, Problemer og løsninger -2)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
