Det er noen som sier: “Skal Gud bare se på meg?” Er denne uttalelsen problematisk, og kan den skade troen?
Vår kjære bror,
Den som sa det, var visstnok
Han/Hun vil ikke at Gud skal se ham/henne.
Dermed vil han fortsette å begå synder, han vil ikke avstå fra sin opprør, og han vil ikke slutte med det som er ulovlig.
Derfor,
“Skal Gud bare se på meg?”
Uttrykket er anstössig.
Det skader troen.
Det er en ubestridelig sannhet at Gud kontinuerlig ser oss og vil fortsette å se oss. Ingen av oss kan unnslippe Guds syn og tilsyn.
Fordi det er et av Allahs navn.
“Basir”
er Gud, det vil si Allah
han ser alt og ingenting kan skjules for ham,
kan ikke holdes hemmelig; har også et navn
“Rakib”
er, det vil si
Gud har kontroll over alt.
Han er fri fra søvn og mangel på oppmerksomhet.
Mørke-lys, avstand-nærhet, lite-stort er begreper som ikke gjelder for Gud.
For han er den som skaper alt som eksisterer, alt som kommer til oss i tankene, alt som er synlig og usynlig, alt som vi kjenner og alt som vi ikke kjenner, verden og det hinsidige, mennesker og engler, alt fra intet.
Det er Gud som har gitt øyne og synssans til alle skapninger, inkludert mennesker, dyr, engler og djevler. Mens synet til disse skapningene er begrenset og midlertidig, er dette umulig og uaktuelt for Gud.
Gud ser alt vi gjør. Både det gode og det onde, øyeblikkene da vi tilber ham og øyeblikkene da vi synder…
Koranen uttrykker denne sannheten ved å si:
“Han er fullstendig klar over alt som skjer med sine tjenere, og Han ser dem fullstendig.”
(Isra, 17/30)
Gud sier:
“Gjør gode gjerninger. Jeg skal visselig se til at dere blir belønnet for det dere har gjort.”
(Sebe, 34/11)
De som overskrider grenser, de som bryter regler, de som ikke kjenner sine begrensninger, kan ingen av dem unnslippe Gud, ingen av dem kan skjule seg for ham. Som det står i verset, må man leve et rettferdig liv.
«Vær rettskaffen, slik du er befalt. Og de som angrer og vender seg til Gud sammen med deg, la dem også være rettskaffen. Og begå ingen urett. Gud kjenner fullstendig det dere gjør.»
(Hud, 11/112)
I Moses’ tid, som kalte folk til Gud, til den rette vei og til den rette religion.
“troende person”
som var kjent som, sa til slutt:
«Dere vil snart huske det jeg har sagt til dere. Jeg overlater mitt anliggende til Gud. Gud kjenner sine tjeneres sak.»
(40:44)
Men ingen menneske kan se Gud, et slikt synsevne eksisterer ikke hos mennesker, Gud har ikke gitt noe menneske en slik mulighet. Som Koranen sier:
«Øynene kan ikke se ham, men han ser alle øyne. Hans kunnskap omfatter alle ting i deres minste detaljer, og han er fullstendig klar over alt.»
(Enam, 6/103)
Gud er både den som ser og den som passer på. Han ser og passer på oss i hvert øyeblikk og i alt vi gjør:
“…Sannelig, Gud er den som passer over dere, og Han ser alt dere gjør.”
(Nisa, 4/1)
Takk Gud for at Han ser og passer på oss. At Gud ser og passer på oss er en gave og en velgørenhet for oss. For Han kjenner alle våre behov, Han ser oss og Han gir oss det vi trenger.
Hvis Guds handling av å se, selv for ett øyeblikk, skulle opphøre å manifestere seg –
som er umulig og utenkelig –
Ingenting ville ha overlevd, verken på jorden eller i himmelen, alt ville ha blitt tilintetgjort.
Dessuten, hvis det ikke var for hans syn, ville vi verken ha øyne eller synsevne… Vi ville ikke ha kunnet se, merke, forstå eller begripe noe.
Allah
Basir
Han ser det skapte øyet, Han ser det øyet ser, og Han ser det øyet skal se, og Han gir øyet til mennesket slik.
Siden Guds navn er evige, har hans syn ingen begynnelse eller ende. Han ser og overser hele universet og alt som befinner seg i det, til enhver tid og kontinuerlig.
Det er takket være hans tilsyn og beskyttelse at livet fortsetter, verden står og dette etablerte systemet fungerer.
Derfor er mennesker som lar sine ego, lyster og følelser styre dem,
hvis de er villige til å ofre sin tro for øyeblikkelige og midlertidige fornøyelser,
De kan lide store, uutholdelige, åndelige tap og deprivasjoner.
Guds tilstedvelse bør bringe oss enda nærmere til Gud, og troen på at vi er under Guds beskyttelse til enhver tid, bør avlede oss fra synder og hindre oss fra å falle i Satans snarer.
For en person som er på verge for å gi etter for sine egne begjæringer og begå en synd, vil, dersom han i det minste øyeblikk tenker på at Gud ser ham, og tror på det av hele sitt hjerte og sjel, ikke lett falle i synd, ikke sette sin tro i fare, og ikke bli et leketøy i hendene på egoet og djevelen.
Dessuten vil han ikke la seg rive med av slike feil som blir sagt høyt og tydelig, men vil fortsette sitt liv i rett kurs. Dermed vil han tilbringe sitt liv med et sterkt tro og gå inn i det evige liv forberedt.
Derfor bør vi holde oss unna slike ord som skader troen, og hvis vi har sagt dem, enten vi visste det eller ikke, bør vi umiddelbart angre og aldri mer bringe dem inn i våre hjerter, sinn eller munn.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
