“De vil aldri kunne ønske seg det på grunn av det de har begått med sine hender. Gud kjenner de urettferdige fullstendig.” (2:95)
1. Spørsmål: Verset sier at jødene ikke lengter etter døden, men en jødisk forretningsmann begikk selvmord og lengtet dermed etter døden, og døde i en ond synd. Hvordan kan dette verset forstås? Og hvis en jude sier: “Jeg lengter etter døden”, er Koranen da en løgner?
Mitt andre spørsmål: «De vil ikke slåss mot dere i samlet flokk, men de vil slåss mot dere fra befestede landsbyer eller bak vegger.» (Haşr 14) Spørsmålet mitt er: Ali og Haris slåss ansikt til ansikt. Haris nedvurderte Ali uten frykt. Versen sier at de ikke slåss ansikt til ansikt. Hvordan skal vi forstå dette?
3. Spørsmål: «(O, profet) du vil finne dem de mest ivrige etter dette liv, mer enn de som tilber andre guder.» (Al-Baqarah 96) I denne versen omtales jødene som de mest ivrige, men det finnes ateister og hedninger som er enda ivrigere. Hvordan skal versen da forstås?
4. Spørsmål: Det sies at jøder bedriver diverse svindel og bedrag i folks sosiale liv. Spørsmål: Er de alle slik, finnes det ingen gode?
Vår kjære bror,
Svar 1:
Her følger en oversatt versjon av de relevante versene:
“Til dem,
‘Hvis dere mener at hinsideslivet hos Gud tilhører dere alene og ikke andre mennesker, og dere er oppriktige i dette kravet, så be om døden!’
de. De vil aldri ønske seg døden på grunn av de gjerninger de har begått med sine egne hender. Gud kjenner de urettferdige godt.”
(Al-Baqara, 2/94-95)
Dette verset svarer på påstandene fra jødene om at hinsidesverden bare tilhører dem, og at bare de vil komme inn i paradis. Det hevdes at dersom de er oppriktige i sine påstander, burde de ønske å dø så snart som mulig for å forlate denne verden, der de lever i ulike vanskeligheter, smerter og sorger, og som er langt fra deres sanne hjem, og i stedet nå paradis, et sted med fullkommen lykke.
De kan ikke ønske seg noe slikt, for de selv er ikke sikre på sine egne påstander. Årsaken til dette er de forbrytelsene og drapene de selv har begått.
Selv om de hevder å tro på den boken som angivelig er nedskrevet til dem, å være på rett vei og å være de eneste blant alle mennesker som fortjener lykke i det hinsidige, bekrefter samvittigheten deres disse påstandene ikke på grunn av den ondskap de har begått. Derfor kan de aldri ønske seg døden.
De situasjoner som nevnes i spørsmålet ditt, som for eksempel individuelt selvmord, har ingen relevans for det som omtales i versen.
Svar 2:
Vers 14 i sura Haşr
“De slåss bare mot dere i grupper, og bare når de er i befestede stillinger og bak skyttergraver.”
Delen som er oversatt som “…, kan, i lys av relevante kommentarer, forklares på to måter:
a)
“Selv når de er samlet, vil de ikke gå til krig mot dere uten å være i befestede stillinger og bak skyttergraver.”
b) «De vil ikke danne en allianse og kjempe sammen med dere, hver gruppe kan kjempe i sin egen festning, sitt eget trygge territorium.»
som skjer her og
“på en gang”
som ble oversatt til
sammen
Den konklusjon som trekkes fra de ulike tolkningene av ordet og dets rolle i setningen, er som følger:
Muslimer bør ikke bry seg med de falske løfter fra hyklere og jøder som bryter sine pakter; for de har ikke den mod og det engasjement som kreves for å ta opp kampen under alle omstendigheter, og heller ikke den tro og den sjel som kreves for å ofre sitt liv for en felles sak; de kjemper ikke i en slik enhet, men bare når de kan sikre seg selv, eller for å beskytte seg i sin nåværende posisjon.
(Razi, Ibn Ashur, kommentar til den aktuelle vers)
Dette verset,
av deres generelle psykologiske tilstand
er nevnt.
Svar 3:
Selv om jøder hevder at bare de vil være lykkelige i det hinsidige, sies det at de i virkeligheten er de som mest av alle mennesker lar seg rive med av verdslige begjæringer uten å tenke på det hinsidige. Dette er bekreftet av erfaring.
Derfor står det i verset:
“De er de som har størst lyst til å leve.”
uten å bli sagt,
“Du vil finne dem som de som setter mest pris på å leve.”
har blitt beordret.
Det er på grunn av denne mangelen på oppriktighet i deres påstander at Gud i vers 95 fordømmer dem.
“tyranner”
har han kalt det.
Grunnen til at jødene er så grepet av verdslig begjæring, ligger, i motsetning til det de hevder, i deres svake tro på det hinsidige.
I de fem bøker som utgjør Pentateuken, som tilskrives Moses og som er blitt forfalsket, er forestillingen om hinsidan i jødedommen ytterst svakt og uklart. De straffereaksjoner som er knyttet til jødedommens bud i Pentateuken er nemlig alle verdslige; oppmuntringer og advarsler gjelder det verdslige liv. Helbredelse, velferd, overflod, mange barn, seier og herredømme over fiender for de gode, og sykdom, hungersnød, nederlag og fangenskap for de ulydige, er straffereaksjoner som gjentas hyppig i Pentateuken.
(se Yaşar Kutluay, Islam og jødiske skoler, s. 123-131)
Til tross for at de hevder å tro på et hinsidesliv, kan det tolkes slik at jødene er de som viser størst hengivenhet til denne verden.
Svar 4:
Det kan også være de som viser andre egenskaper enn deres generelle holdning. For Gud den Høyeste har sagt at de ikke alle er like:
“De er ikke alle like: Blant folkene i Skriften er det en gruppe som tilbringer nettene i tilbedelse, lesende Allahs vers.”
Disse tror på Gud og dommedag, befaler det gode og avholder seg fra det onde, og de kappes i gode gjerninger. Disse er blant de gode.
De skal vite at de ikke vil bli straffet for det gode de gjør. Gud kjenner de som frykter ham.”
(Al-i İmran, 3/113-115)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
