– Vil folk vi kjenner eller ikke kjenner få kjennskap med våre synder?
– Vil vi se Skaperen uten slør når vi skal til regnskap?
Vår kjære bror,
Den som begår synder, vil bli utsatt for store vanskeligheter i denne verden og i det hinsidige.
Noen ganger tilkommer det til en begåtte synd mange andre, enda større synder. For eksempel: å vedholde i synden, å nyte den, å utsette angårelsen, å glede seg over å ha begått en tilsvarende synd eller å bedrøves over å ha unngått den, å glede seg over å begå synd, eller å dreie en annen person inn i en synd som skal begås mellom to personer, eller å bruke Guds (som han har betrodd deg) eiendom til synd, noe som også er utakknemlig mot Guds gaver.
«Når en person begår en synd, vises det som en sort flekk i hjertet. Med mindre han eller hun umiddelbart sletter den ved angere, vil den bli der. Og når han eller hun begår en ny synd, vises en ny flekk i hjertet…»
(Ibn Majah, Zühd 29)
Derfor er det av stor vikt å rense seg fra syndene umiddelbart, uten å holde fast ved dem.
La oss ikke glemme at
Anger over synder er i seg selv en form for omvendelse. I denne forbindelse,
“Den som angrer sine synder, er som om han aldri har syndet.”
(Ibn Mace, Zühd 30)
Den gode nyheten fra Allahs budbringer, som er innholdsmessig lik den i [versen], opplyser våre hjerter.
På den annen side,
“Unngå synder, enten de er åpenbare eller skjulte…”
(Enam, 6/120)
Verset i den ovennevnte oversettelsen understreker at vi alltid må være oppmerksomme på å unngå synder.
Men å avsløre en synd som er begått i det skjulte, er også en synd:
“Alle mennesker er tilgitt, bortsett fra de som har åpenbart sine synder. Dersom en person begår en synd om natten, og Gud har dekket over synden, men så om morgenen åpenbarer han det Gud har dekket over og forteller sin synd til andre, da er han ikke tilgitt.”
(Bukhari, Edeb, 60; Muslim, Zühd, 52)
Ofte baner en syndig en vei av synd som andre følger, og så lenge den synden blir begått, fortsetter de onde gjerninger som den fører til å bli tilskrevet ham.
(se Muslim, Ilm, 15; Zakat, 69; Nasa’i, Zakat, 64)
Å begå synder åpent og å eksponere dem, er ikke bare et dårlig eksempel for andre medlemmer av samfunnet, men det skader også den menneskelige personligheten.
Mennesker føler seg psykisk lettet når de ser at andre har begått de samme ondskaper; å dele en ulykke lindrer byrden og skaper en psykisk bakgrunn for å begå ondskapen lettere og dristigere. Etter å ha forlatt en ondskap begått i en svak periode av livet, ønsker man å glemme den og at andre skal glemme den. Men hvis man har fortalt sin synd til andre, vil folk huske en for den ondskapen livet igjennom. Derfor…
Det er ansett at spredningen av ondskap er mer skadelig enn ondskapens utøvelse.
I verset nevner Gud den Allmektige å dreve andre til synd som en egenskap av de hyklere og sier:
“De bedragelige menn og de bedragelige kvinner”
(ikke fra dere)
De er av dem. For de befaler det onde og hindrer det gode.”
(9:67)
Siden det å skjule sin synd er en form for anger,
Det ble ansett som det første skrittet mot å bli tilgitt og det ble sagt at de som skjulte sine synder ikke ville bli tilgitt:
“Gud vil på dommedag nærme seg sin troende tjener, skjule ham for menneskene ved å omgjøre ham med sin barmhjertighet;
‘Vet du om denne, denne synden din?’
sier; tjeneren svarer: ‘Ja, min Herre, jeg vet.’ Gud sier det igjen.
‘Vet du om denne og denne synden din?’
Og han sier: ‘Ja, min Herre’, og dermed bekjenner den personen alle sine synder. Når han begynner å tenke: ‘Jeg kan ikke bli reddet’, da sier Gud…
«Jeg har dekket over alle dine synder i denne verden, og i dag vil jeg tilgi dem.»
der.”
(Bukhari, Mezâlim, 3).
Gud har omgitt mennesket med tre slags slør.
.
Det første dekselet;
Det er klær som skjuler kroppsdeler som man synes er feil eller uattraktive.
For det andre;
Det er å skjule ens tanker, idéer og drømmer i hjertet.
Den tredje er;
Gud har dekket og skjult sine tjeneres synder, han har forvandlet deres synder til gode gjerninger, og i det hinsidige har han gitt dem en bok som kun inneholder deres gode gjerninger, som om de aldri hadde begått synder.
(Ghazali, Esmâü’l-Hüsnâ, oversatt av Y. Arıkan, s. 128)
Dermed vil synder som er skjulte i dette livet, også forbli skjulte i det hinsidige. Synder som begås åpent, vil derimot bli åpenbart i det hinsidige.
Gud vil ikke vise alle syndene til alle.
Sannelig, Gud vil skjule syndene til dem som har angret på visse synder eller som har skjult andres synder.
Guds skapninger er ikke bare mennesker.
Hele universet, engler og mange andre skapninger vil bli vist de gode og onde gjerninger som mennesket har utført.
Det viktigste er at Gud vil ha vist og erklært sin rettferdighet, og at han har gitt hver og en det de fortjener. Og dette vil han først og fremst vise personen selv.
«Den som begår de handlinger som folket til Lot begikk, kan ikke rense seg fra synden selv om han vasker seg med havvann. Kun angere renser ham.»
(Deylemi, Firdevsü’l-Ahbar, nr. 6892; Aclunî, Keşfu’l-hafâ, nr. 2093)
Overleveringen, som har denne betydningen, melder at en ordentlig angårelse, utført før døden, vil tilgi synder.
Derfor,
synder som ikke kan tilgis
Uansett om det er åpenlyse eller skjulte synder, kan de forstås som synder som ikke er blitt tilgitt.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
