– Jeg er statstjenestemann og trenger en ekstra jobb, fordi jeg ikke engang kan gifte meg uten kontanter!!! Jeg har ingen å låne penger av, og hvis jeg tar et lån fra banken, må jeg betale renter. Dessuten må jeg sørge for mine foreldre; min far er 57 år og jobber fremdeles. Med tanke på alt dette, strekker statstjenestemandsalæren ikke til, og jeg trenger en ekstra jobb, men heldigvis tillater staten ikke ekstra jobber, selv i lovlige sektorer. Jeg forstår at de forbyr handel, men hvorfor forbyr de eller skal de forby en person å markedsføre sin egen kunnskap (som konsulentvirksomhet)?
– I lys av alt dette vurderer jeg å drive konsulentvirksomhet under mitt fars navn (jeg vet ikke i hvilken grad det er tillatt), men da dukker skattespørsmålet opp. En revisor har regnet ut at selv om jeg ikke tjener noe, vil det koste 600-700 TL i måneden, og av dette er 300-400 TL til Bağkur (sosialforsikring) og 100 TL til revisor. I praksis betaler jeg altså 150-200 TL i skatt til staten, så hvorfor må jeg betale for Bağkur og revisor i tillegg? Mitt far er jo allerede forsikret, så hvorfor må jeg registrere meg hos Bağkur på nytt? I lys av alt dette vil jeg stille mine spørsmål;
1. Kan jeg i stedet for å betale skatt, gi penger til veldedige formål, for eksempel 150-200 TL i måneden til fattige, og regnes dette som en skattebetaling?
2. Hvorfor er det haram å ikke betale skatt? Staten tar skatt når den vil, og ikke når den vil. Den kan innføre nye skatter når den vil, og den kan gi tilgivelser eller avskaffe skatter når den vil. I denne situasjonen, er det ikke slik at staten bestemmer om noe er haram eller halal?
– Beklager, det ble litt langt, men jeg visste ikke hvem jeg skulle spørre og jeg er veldig fortvilte. Jeg prøver å få noe gjort i halal-avdelingen, men jeg blir hele tiden stoppet. Jeg ville være takknemlig for detaljert informasjon. Gud velsigne deg.
Vår kjære bror,
I ditt første spørsmål
“…kan jeg i stedet for å betale skatt, gi penger til veldedige formål, som en månedlig utgift, og vil det da dekke skatten? (Gi 150-200 TL til fattige)”
La oss presisere, siden det er slik det står:
En frivillig donasjon til veldedige formål kan ikke erstatte skatten som skal betales til staten.
Fordi mens vi har staten som bestemmer prinsippene for skatter, så bestemmer den som gir frivillig til gode formål selv hvor mye de vil gi. Skatt er imidlertid noe annet enn å gi til gode formål.
I ditt andre spørsmål
“Staten tar skatt når den vil, og tar den ikke når den vil. Den kan innføre en ny skatt når den vil, og den kan innvilge amnesti eller avskaffe skatten når den vil. I dette tilfellet bestemmer jo staten – gud forby – om noe er haram eller halal, ikke sant?”
Vi vil bare presisere det du skrev:
Skatt er en borgerplikt, mens zakat er en religiøs plikt.
Videre, almissogivning (zakat) og skatt: plikt, hovedmål, sats, beløp og bruksområder.
(Al-Tawbah, 9/60)
De er forskjellige i denne henseende. Derfor erstatter skatter som betales til staten ikke zakat. Zakat må gis separat.
(Den 1. internasjonale kongressen om aktuelle problemer i islamsk handelsrett, Konya, 1997, 996; Karadavi, Fıkhu’z-Zekat, Beirut 1393/1983, II, 1118).
Det er ulovlig å svikta med å betale skatt.
Den som svikter med å betale skatt, er ansvarlig for det beløp som skatten utgjør.
I islam finnes det skatt.
Skatter som har karakter av religiøse plikter, som zakat, ushr og sadaka, ble kun innkrevet fra muslimer, mens skatter som cizye og haraj ble innkrevet fra ikke-muslimer. Utover dette har staten i perioder av behov også innkrevet skatter under ulike navn, men disse ble brukt til andre formål. Skattesatser varierte generelt mellom 2,5% og 10%.
Zakat er en form for religiøs skatt som ble innkrevet av staten i profetens tid og distribuert til de åtte kategorier som er definert i Koranen.
(At-Tawbah, 9/60, 103)
I dag blir ikke zakat innkrevet av staten, og heller ikke skattene som staten innkrever, blir brukt til de åtte grupper som nevnes i Koranen, men til offentlige tjenester. Derfor kan skattene som betales til staten i dag ikke erstatte zakat, og det er heller ikke aktuelt å regne dem som betaling av zakat.
De finansielle forpliktelser som pålegges enkeltpersoner for å finansiere samfunnsnyttige formål og statlige aktiviteter.
“skatt”
Det kalles skatt. Stater forsøker å dekke kostnadene for offentlige tjenester som helse, utdanning, sikkerhet og lignende ved å dele disse kostnadene rettferdig blant innbyggerne og ved å innkreve skatter. Som det fremgår av det ovenstående, har zekât og skatter enkelte likheter, men siden bruksområdene er forskjellige, kan en person…
“Jeg betaler skatt, derfor trenger jeg ikke å betale zakat.”
Han kan ikke si det. Han slipper ikke å betale zakat ved å betale skatt. Å betale skatt er en borgerlig plikt.
Personer som ikke betaler skatten eller som gir feil opplysninger for å slippe å betale skatt, er juridisk sett ansvarlige, men de er også religiøst sett ansvarlige.
Det er synd å begå handlinger som er forbudt i vår religion, og det er også synd å samtykke til eller hjelpe til med slike handlinger. Derfor er det ikke tillatt å tjene penger ved å begå handlinger som er forbudt i religionen, så lenge en person har alternative muligheter til å tjene et lovlig levebrød.
Kort sagt er det fra et religiøst synspunkt uakseptabelt for en muslim å begå skatteskur eller å godta at andre begår skatteskur.
Med andre ord, å jobbe ulovlig og skattelegge, og dermed skade staten, er å ta fra hele samfunnet, ikke bare fra én person. Å ikke overholde statens lover i handel eller å svikte i dette, å skattelegge eller ikke betale skatt i det hele tatt, er å krenke andres rettigheter og er ikke tillatt i religionen. Derfor er det tillatt å melde personer som skattelegger.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
Kommentarer
Asnaz
Takk for forklaringen. Jeg vil imidlertid stille et spørsmål ved å legge til følgende til forklaringene dere har gitt: I dag tar staten skatter på opptil 50 %, og det stopper ikke ved de 10 % dere nevner. En del av dagens stater er sosialstater og hjelper borgere med dårlig økonomisk situasjon. Det vil si at staten gir penger og annen hjelp til personer med dårlig økonomi, og dette er ifølge grunnloven statens ansvar. Når en person selv forsøker å gi zakat, er det en risiko for at han/hun ikke finner de fattige. Eller det kan hende at flere personer hjelper én person. Derfor kan det være sunnere at en profesjonelt organisert stat, som ansetter folk for dette, utfører hjelpearbeidet. I dette tilfellet, etter at skattene er betalt, er det da fortsatt nødvendig å gi zakat? Takk.
Redaktør
Ja, det er nødvendig.
