Vår kjære bror,
Det er umulig å vite med sikkerhet om ens angre har blitt akseptert. Man kan imidlertid føle at angrepen er akseptert ut fra visse endringer i ens liv.
Til forskerne,
“Kan han vite om hans bekjennelse er blitt akseptert når han bekjenner sine synder?”
Da ble de spurt om dette, og de svarte som følger:
Det er ingen endelig dom i denne saken. Men det er tegn som tyder på det.
Disse er;
– At en person ser på seg selv som fri fra synder,
– at glede i hjertet avtar og man føler Guds makt overalt man ser,
– nærme seg de gode og holde seg borte fra de onde,
– at man ser lite av verdslige goder som mye, og mye av det som er rettet mot det hinsidige som lite,
– å holde hjertet kontinuerlig opptatt med det som Gud (cc) har pålagt som plikt,
– beherske språket,
– å oppleve en kontinuerlig strøm av tanker
– og at han/hun alltid angrer på det han/hun har gjort,
er tegn på at repentansen er blitt akseptert. (Imam Ghazali, Mukashafat al-Qulub, s. 40)
Islamiske teologer har, basert på koranvers og hadisser, definert de nødvendige betingelser for at en repentans skal anses som gyldig.
I henhold til dette, for at en bekjennelse skal bli akseptert;
å slutte med den begåtte synd, å angre over å ha begått synden, å sverge og love å ikke begå synden igjen.
hvis den begåtte synden gjelder andres rettigheter, i så fall,
Man må søke tilgivelse hos den som har rett til det, og be Gud om tilgivelse.
Man kan bli kvitt å ha krenket andres rettigheter ved å returnere det krenkede rettighetsobjekt til eieren eller arvingene, eller ved å be om tilgivelse.
De lærde har lagt til en fjerde betingelse for at repentansen skal bli akseptert av Gud, i tillegg til anger, opphør og løfte om ikke å gjenta handlingen; nemlig
Å sone for fortidens feil ved å begå gode gjerninger.
er å bli utført.
For en person som kan falle for sine egoistiske begjerrer, er det en vanskelig prøve, og det som bør prioriteres i en forsøk på å angre, er å ta en fast beslutning om å ikke gjøre det igjen.
Likevel, dersom synden begås på nytt, er det nødvendig å angre og bestemme seg for å ikke gjenta den. I en hadith sies det nemlig at den som kontinuerlig ber Gud om tilgivelse, ikke kan anses for å vedholde i sin synd. (Abu Dawud, Vitir, 26; Tirmidhi, Daavat, 106)
Klikk her for mer informasjon:
Kan en person som har begått synder, bli fri fra sine synder ved å vise anger?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar