Vår kjære bror,
Det er ikke riktig å fortelle om synder man har begått i fortiden.
Fordi han har tatt andre til vitne på sine synder. Hvis det skal fortelles som en advarsel til andre, da uten å nevne navnet.
“Det skjedde en slik hendelse”
skal forklares på denne måten.
Vår religion befaler oss å skjule både våre egne feil og feilene til andre.
Selv om mennesket er skapt av Gud i en perfekt form, kan det av og til vise atferd og holdninger som kan karakteriseres som feil, mangler og synder, enten bevisst eller ubevisst.
Det er helt normalt at nesten alle mennesker viser en slik atferd eller holdning i løpet av sitt liv. Og profeten Muhammed (fredes og velsignelser over ham) sa:
“Alle mennesker begår feil, og den beste blant dem som begår feil er den som angrer på sin feil.”
(1)
med dette uttrykket har han pekt på dette punktet. I islam er det ikke oppmuntret eller påbudt å undersøke og avsløre slike negative handlinger som enkeltpersoner utøver, men snarere å dekke over dem. Profeten (fredesvold over ham) sa:
“Den som i dette liv skjuler en andres feil, vil Gud skjule hans feil på dommedag.”
(2) har han beordret.
På den store dagen (4), da alle vil flykte fra sine mødre, fedre og alle sine nære og kjære, venner (3), og alt vil bli åpenbart, kan enhver person ha skam og feil som han/hun absolutt ikke ønsker å bli avslørt. Hvis vi ønsker at våre skam og feil skal bli dekket på den dagen, må vi handle med bevisstheten om at vi må hjelpe de som ønsker å dekke sine skam og feil i dag. Vi må aldri overse at vi vil oppnå visse gevinster i det hinsidige, uansett de verdslige og moralske aspektene av våre handlinger. La oss ikke glemme at vi på den dagen vil ha et ubeskrivelig behov for slike gevinster. Sannheten er at den dagen vinnes eller tapes i dag. Jo mer vi kan dekke skam og feil, jo mer vil våre skam og feil bli dekket på den dagen. Vi må aldri glemme at innenfor rammen av de hellige verdier vi tror på, er det en dyd å dekke skam og feil, ikke å avsløre dem.
Islam forbyr undersøkelse av andres feil og mangler, samt å avsløre deres private liv og hemmelige anliggender. I stedet betrakter religionen det som en moralsk dyd å dekke over andres feil, mangler og feiltrinninger. Det er imidlertid slik at de feil, mangler og feiltrinninger som skal dekkes over, og som Gud selv vil dekke over på dommedag, er de som ikke berører andres rettigheter, som ikke innebærer undertrykkelse eller urettferdighet, og som ikke tjener til nytte for noen dersom de blir avslørt. Det er imidlertid ikke tillatt i religionen for de som kjenner til slike synder, feil eller mangler å holde dem skjulte.
Fordi det å skjule slike synder og feil innebærer at andre blir skadet.
Vår religion foreslår at selv ved anvendelse av strafftiltak som er fastlagt for de som begår feil, mangler eller brudd på reglene, skal man ta hensyn til islams prinsipper om “medfølelse og respekt for mennesket”.
Fotnoter:
1. Tirmidhi, Sıfatü’l-Kıyamet, 49.
2. Muslim, Birr, 72. Se også Bukhari, Mezâlim, 3; Abu Dawud, Edeb, 38.
3. Abese, 34-36.
4. De troende, 16.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
