– Gjelder dette også hvis den som har begått synden er gammel?
Vår kjære bror,
“Hvis man kjenner sin feil, forstår sin feil, så er man ikke lenger feilbar.”
Dette prinsippet er av stor betydning i vår diskusjon. Siden Gud, i tilfelle av oppriktig angre, tilgir, er det da mulig for et menneske å *ikke* tilgi?
“Han har ingen medfølelse eller medlidelse med seg selv”
Dette gjelder kun i tilfeller der personen, selv etter å ha mottatt passende råd, velger å ignorere dem og i stedet følge sine egne begjerr. Hvis personen derimot innser feilen i sitt handelen og angrer, vil han eller hun selvfølgelig fortjene tilgivelse.
Gud har skapt mennesket med evnen til å begå både gode og onde gjerninger. Veien til å bli kvitt det onde, til å bli renset fra synder og overtramp, og til å bli fri fra åndelige urenheter, er angårelse (tawbah). Gjennom angårelse blir mennesket renset fra sine synder og feil, og blir som om han aldri hadde begått dem. Det er en ubestridelig sannhet at alle mennesker trenger angårelse.
Bekjennelse
Det kan skje umiddelbart etter synden, eller det kan ta en viss tid, helt til døden nærmer seg og dødens tegn begynner å dukke opp. Fordi ingen vet sin dødstid, bør man angre så snart som mulig.
For å angre, trenger man verken en mellommann eller er det en plikt å angre på et bestemt tidspunkt og sted.
For å oppnå sann angere, må personen føle anger over fortiden, ta en beslutning om å ikke gjenta feilen i fremtiden og slutte med synden i sitt nærmiljø. Å gjenopprette rettene til de som har blitt skadet, er den viktigste delen av angere.
Tvilen om man er blitt renset fra synder etter å ha angret, er ubegrunnet, og Gud holder døren til angret åpen for å rense alle som har begått synder. Det som folk må passe på, er om angret er blitt uttrykt på riktig måte.
Klikk her for mer informasjon:
–
Å vende seg bort fra synden
.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar