Kan du forklare synspunktene til filosofer og teologer angående evigheten til universet?

Svar

Vår kjære bror,

Ved å nevne ordene i kombinasjon, understrekes det at Gud er Gud for alle levende og ulevende vesener. I Koranen betegner ordene universet, og det sies at Gud skapte himmel og jord, at Han har den materielle og åndelige kontroll og suverenitet over dem, at Han alene kjenner himmelens og jordens hemmeligheter, og at alt bevisst og ubevisst i dem er ham underordnet.

Det utgjør et av de sentrale problemene i filosofi og teologi. Ifølge ham var Aristoteles den første til å hevde at verden er evig. Aristoteles motsatte seg de filosofer som kom før ham og forsvarte dermed evigheten til verden. I den islamske verden, selv om det ikke er helt klart når dette emnet begynte å bli diskutert, er det kjent at Ca’d b. Dirhem (d. 124/741), Cehm b. Safvân (d. 128/745) og senere de Mu’tazilite teologene forsøkte å vise at verden er skapt, basert på at substanser og attributter er skapt. Med få unntak, aksepterte nesten alle islamske filosofer at verden er evig, mens teologene som helhet forsvarte at verden er skapt.

Grunnen til at teologene insisterer på at verden er skapt og ikke evig, er at de på denne måten kan bevise Guds eksistens. De teologiske argumentene som baserer seg på verdenens skapelse for å bevise eksistensen av en skaper, kalles “hudus-argumentet”. Dette er ett av de viktigste argumentene teologene bruker for å bevise Guds eksistens og attributter.

Det er basert på analogi, som hevder at universet er skapt, og at alt skapt trenger en skaper for å eksistere. Denne metoden er basert på prinsippet om at mange ting krever hverandre i en årsak-virkningsrelasjon.

For å bevise Guds eksistens, må man først bevise at universet er skapt; for å bevise at universet er skapt, må man bevise at universet er sammensatt av materie; for å bevise eksistensen og den endelige karakteren av materie, må man bevise den individuelle substans; og for å bevise den individuelle substans, må man bevise at substanser ikke kan eksistere uten attributter, og at attributter er skapte. Etter at disse punktene er bevist, …

De har også listet opp mange ting som følger av hverandre for å vise at verden er evig. De hevder at dersom verden ikke var evig, ville Gud måtte endre seg fra å ikke ha makt til å ha makt, noe som ville innebære en endring i Guds vesen. Dersom Gud skulle akseptere en slik endring, ville han bli påvirket, og en skaper som er utsatt for påvirkning ville miste sin guddommelige natur. Basert på dette hevder filosofer at verden, lik sollyset som eksisterer sammen med solen, alltid har eksistert sammen med Gud, og dermed er verden evig. Dette temaet har ført til viktige debatter mellom teologer og filosofer. Faktisk er dette ett av de viktigste problemene i debatten mellom Ghazali og Ibn Rushd. En av de tingene som førte til at Ghazali erklærte filosofer som vantroende, var deres påstand om at verden er evig.

Ghazali, som stod i et vekselpunkt i den islamske tenkningen i det 11. århundre og som engasjerte seg i en kritisk dialog med de dominerende ideologiske strømningene i sin tid, kritiserte sterkt den synsvinkel som fant uttrykk i hans verk. Han erklærte filosofer som kjettere, med den begrunnelse at de betraktet verden som en evig eksisterende entitet uavhengig av Gud, og dermed avvek fra den islamske teologiske doktrinen om teuhid (Guds enhet). Ghazalis utgangspunkt i denne saken var at Gud skapte verden ikke i et tidspunkt som var bestemt uavhengig av hans vilje, men i det øyeblikk han selv ville. Siden hans vilje ikke er bundet av noen begrensninger eller bestemte faktorer, er det meningsløst å spørre hvorfor Gud skapte verden i dette og ikke i et annet tidspunkt. På samme måte er Guds vilje ikke bundet til noen årsak, eller i det minste er denne årsaken ikke uavhengig av hans vilje. Videre er det ikke nødvendig at enhver årsak følges av en konsekvens i det øyeblikk, og det er ikke uriktig at konsekvensen oppstår noe tid etter årsaken. Derfor er det logisk å betrakte Guds vilje som evig og å anta at verden eksisterer på grunn av denne vilje og i det tidspunkt som denne vilje bestemte.


Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar

Siste Spørsmål

Dagens Spørsmål