Vår kjære bror,
“
Islam begynte som noe fremmed, og vil vende tilbake til det den var. Velsignede er de fremmede.
!” (1)
“Garib”
som er fjern
det vil si. Fordi solen trekker seg bort fra oss og forsvinner.
“Solen gikk ned.”
kalles.
Gurbet,
Det handler om å fjerne seg fra hjemlandet. I gruppen er det en følelse av tap, avgang, tilbaketrekning. Ordene som ikke blir forstått, er det fordi de er langt fra forståelsen.
“fattig”
kalles det.(2)
“Garib”
Det er en som ikke tilhører sin egen gruppe, sitt eget folk, som ikke befinner seg i sin egen landsby.
De første muslimene var fremmede, selv om de befant seg i sitt eget land og blant sitt eget folk. Tro og vantro, lys og mørke, innsikt og blindhet(3), kunnskap og uvissenhet var like motsatte og avstandene like store. Derfor eksisterte det en avstand, ja, en motsetning mellom dem og andre, uavhengig av sted.
De lærde er fremmede i mengden av de uvitende.
(4) De få troende er fremmede blant de mange polyteistene. Gode gjerninger og gode mennesker er fremmede i mengden av onde og onde gjerninger. I midten av synd, opprør og store synder, er gudsfrykt og gode gjerninger fremmede.
I en slik ondskapsfull tid og omgivelser er tro og gode gjerninger av stor betydning. Jo mer synd, store synder, ondskap og opprør som eksisterer i det omgivelser man lever i, desto mer verdifulle blir troen, gode gjerninger, gudsfrykt og de som kan overleve i et slikt miljø. I et samfunn der islam og troens kunnskap har forsvunnet (5), der det er få eller ingen troende muslimer,
“fattig”
Å være slik vil maksimere belønningen for gode gjerninger. I et samfunn der troende er ydmyket og foraktet, og syndere er høyt respektert, og synden er utbredt, er verdien av tro og gode gjerninger enorm. Der er religionen fremmed, og de troende er fremmede.
Ifølge denne hadis:
a)
Islam hadde en merkelig start. Den beskrives i historiebøker. De som startet dette, var i den forstand merkelige.
b)
Deretter steg Islam frem som havets bølger(6), og sannhet, tro og guddommelige lover seiret. En dag vil Islam vende tilbake til sin opprinnelige tilstand, og på grunn av manglende forståelse og manglende dominerende rolle i samfunnet, vil det bli sett på som noe fremmed.
At denne negative tilstanden er utbredt blant mange mennesker, og at bid’ah (religiøse innovasjoner) og den før-islamske mentalitet har rotfestet seg i samfunnet, vil føre til en generell forfall. Nå har den siste perioden av de “garipler” (de fremmede, de uforståtte) begynt, lik den første perioden. Det som de polyteistiske arabere utøvde mot de tidlige muslimer i Islam’s begynnelse – ydmykelser, forfølgelser, nedvurderinger, og å ta dem på spott – vil også vise seg i denne perioden. Samfunnet vil forsøke å nekte dem retten til å leve, og å utrydde deres tro, ideer og livssyn.
Slik syndene, opprørene og korrupsjonen var utbredt i samfunnet der de første fattige levde, vil også i denne andre perioden, i et samfunn som kaller seg muslimsk, den onde, korrupte og onde mentaliteten til syndere og onde mennesker herske.
Som i de tidlige tider, finnes det i denne fordervede, dekadente samfunnsgrupperingen en liten gruppe av de ulykkelige. Til tross for at de utgjør en minoritet i forhold til flertallet, holder de fast ved sin tro, de vandrer i en annen retning enn flertallet, deres tankegang, syn på livet og forståelse stemmer ikke med andres. De virker som om de ikke tilhører dette samfunnet. De utholder enhver form for tortur, og har i utgangspunktet ingen makt til å motstå den. Til tross for sin materielle nederlag og straff, er de sterke i sin tro. De holder seg strengt til sin religion. De gir ikke avkall på sin tro og levemåte. Dette er de som kommer til slutt i ummeten.
“ğuraba”
er.
De aller fattigste
I de delene av hadisbøkene som handler om fitne (prøvelser og uorden), har profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) fortalt om de dårlige tingene som vil skje i de korrupte samfunnene han levde i, og advart sin ummah (samfunn) på forhånd. Derfor, akkurat som de tidlige Sahaba (profetens følgesmenn) ble utsatt for fitne i sin religion, vil fitne spille en stor rolle i de siste dager av ummah.
De aller fattigste
Den tid vil bli like hard, farlig og fuld av intriger som den tid de aller første troende opplevde. Profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) har i sine profetier om den siste tid skildret denne tid i sine groveste trekk.
I denne korrupte perioden, som Allahs budbringer fra tid til annen har beskrevet for oss på ulike måter, vil tingene på en måte vende tilbake til sin opprinnelige tilstand. De fromme vil, på grunn av de vanskeligheter de opplever, likne dem i belønning for sine gjerninger.
Men det er en vesentlig forskjell mellom de første fremmede og de siste fremmede.
De Første Utstøtte
De kjempet i et hedensk samfunn. De kom i de siste dager.
de siste fattige,
De vil utføre jihad i en korrupt islamsk samfunn, i en tid med korrupsjon i ummet. De siste “garipler” (de som lever i fattigdom og ydmykelse) har det lettere enn de første. Deres anstrengelser er mindre. Derfor er det umulig for dem å innhente de første “garipler”, Sahaberne (de som var med profeten), i belønning, velgjørenhet og alle gode egenskaper. Å gå tilbake etter å ha kommet frem er ikke det samme som vanskeligheten ved å starte et arbeid.
Kilder:
1. el-Cami’ li Ahkamil-Kuran IV, 172. Se også Sahihu’l-Müslim 232, 251. Haditser, Sunenu İbn-i Mace II, 1319 (nr: 3987, 3988).
2. el-Müfredat, s. 359, el-Mu’cemu’l-Vasit, s. 647; el-Kamûsu’l-Muhit I, 107-108.
I vers 3 i Koranen står det: “Er den som ser, lik den som ikke ser?” (Ar-Ra’d 13:16).
4. el-Cami’li Ahkamil-Kuran IV, 172; se også Sahihu’l-Müslim 232, 251. Hadisser, Sunenu İbn-i Mace II, 1319 (nr: 3987, 3988).
5. el-Mufredat s. 359; el-Kamûsu’l-Muhit I, 108. Se også Te’vilü Muhtelifi’l-Hadis s. 107-108; el-‘Acluni Ali b. Muhammed Keşfu’l-Hafa, I-II, Kairo ty. 887 (for hadisen om islams vanskelige oppstart, se der).
6. Ramûzu’l-Ehadis s. 366; Sunenu İbn-i Mace II, 1331 (nr: 4015), 1339 (nr: 4036: tomme menn vil holde taler), 1344 (nr: 4047: kunnskap og Koranen, dvs. forståelsen av den, vil avta), 1335 (nr: 4050-4052: kunnskap vil forsvinne, uvissenhet vil komme over jorden og herske. Her refererer kunnskap til religiøs kunnskap, ikke til den stadig fremskridende tekniske og vitenskapelige kunnskap). Se også el-Buhari, Muğire b. Berdubeh, Sahihu’l-Buhari, I-VIII, Istanbul, ty. VIII, 89.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
