– Er det Gud som fører vill, eller er det den som vil bli ført vill?
– Kan du forklare hva Gud mener i vers 26-27 i Sure 2 (Al-Baqarah)? Jeg kan ikke arabisk, så det er ikke riktig av meg å tolke teksten basert på en norsk oversettelse. I vers 26 i Sure 2 (Al-Baqarah) sier Gud at Han vil føre de ugudelige vill, og i vers 27, som følger umiddelbart etter, snakker Han om egenskapene til de ugudelige. Hva mener Gud med “føre vill” her?
– Vil Gud si “Jeg vil føre de ugudelige vill til de blir hedninger”?
– En annen versetranslasjon lyder som følger:
“… Gud lar hvem Han vil fare vill, og Han lar hvem Han vil finne veien til rettledning. (O profet!) Ikke ødsel deg selv med sorg over dem. Gud kjenner visselig det de gjør.” (Fatir, 35/8)
– Er det passende å tolke disse versene på denne måten, og dersom ja, hvordan kan dette begrunnes og forklares?
– Gud lar den som fortjener det, fare vill (lar de ugudelige fare vill)!
Vår kjære bror,
Her følger en tolkning av vers 26 og 27 i sura Al-Baqarah:
“Gud skammer seg ikke for å anvende et eksempel, selv om det er noe så lite som en mygg, eller noe enda mindre. De troende vet at dette er sannheten fra Gud, mens de som nekter det, sier…”
‘Hva mener Gud med denne metafore?’
De sier: “Gud fører mange vill med den, og han fører mange rett med den; han fører ikke andre vill med den, men bare dem som bryter hans bud.”
“De som bryter sine løfter til Gud, etter at de har bekreftet dem, og som skiller det som Gud har forent, og som skaper korrupsjon på jorden – det er de som til slutt vil lide tap.”
(2:26-27)
I verset,
“Med dette eksemplet fører Gud mange vill, og mange fører Han på rett vei; Han fører ikke andre vill med det, men bare dem som bryter Hans bud.”
Uttrykket er et svar på spørsmålet.
Ja, det er Gud, den Høyeste, som leder til rett vei og som lar seg føre vill. Men Gud er vis, og han handler med visdom i alt han gjør, inkludert det å la seg føre vill. Derfor lar han bare de som fortjener det, bli ført vill.
Med andre ord
-som nevnt i spørsmålet-
Han fører den som søker villfarelse inn i villfarelse ved sine handlinger og gjerninger.
«Og dersom dere nekter, så visste dere at Gud er uavhengig av dere. Han godtar ikke ugudeligheten hos sine tjener. Dersom dere er takknemlige, godtar Han det fra dere. Ingen syndig bærer synden til en annen. Til slutt skal dere alle vende tilbake til Herren, og Han vil fortelle dere det dere har gjort. For Han kjenner alt i hjertene.»
(Surah Az-Zumar, 39/7)
Som det også står i verset, har Gud ingen tilslutning til vantro eller villfarelse. Han ønsker ikke at hans skapninger skal bli vantroende eller villfarelsesbefolket. Men siden denne verden er en verden av prøvelse, velger den som vil, den veien han vil. Og Gud skaper ham.
I denne versen er det tydelig at det er Gud, den Allerhøyeste, som skaper villfarelse, akkurat som Han skaper rettledning.
Det finnes andre vers som omtaler dette. For eksempel uttalelsen til profet Moses:
“Det er bare en prøve for deg. Du kan føre hvem du vil i villfarelse med det, og du kan føre hvem du vil til rettledning.”
(Al-A’raf, 7/155)
Uttrykket viser tydelig at det er Gud som fører folk villt.
Derfor er det noen som
“Han leder den han vil til rett vei, og lar den han vil fare vill.”
i de versene som sier at det er mennesket, ikke Gud, som bestemmer, det vil si
“Han leder den som Han vil, og Han lar den som Han vil fare vill.”
tilnærmingen og tolkningene i denne stilen er ikke konsekvente.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
