– I en tekst er synspunktene til Semerkand-skolen innen Hanafisme som følger gjengitt:
“Ifølge Alâuddîn Semerkandî mente de fremste teologene i Semerkand at det var en forskjell mellom tro og handling når det gjaldt betydningen av et kommando. For dem var det sanne innholdet av et kommando en anmodning. Derfor omfattet det både obligatoriske og anbefalte handlinger. Et absolutt kommando, i handlingsperspektivet, tilsynelatende innebar obligatorisk utførelse, men i trosperspektivet uttrykte det at handlingen burde utføres uten å fastslå entydig om det var obligatorisk eller anbefalt. Regelen for et absolutt kommando er i handlingsperspektivet tilsynelatende obligatorisk. I trosperspektivet er det imidlertid ikke obligatorisk å ta stilling. Det vil si at personen ikke er tvunget til å tro enten på obligatorisk eller anbefalt utførelse.”
– Ifølge denne skolen er handlinger som ekteskapsbrudd, drikking av alkohol og urettferdighet, praktisk sett forbudte (haram), men deres endelige dom hos Gud kan ikke med sikkerhet kalles. Man er ikke tvunget til å tro det i teologiske spørsmål, men det er forbudt å praktisere disse handlingene. Hva skal man forstå av denne synspunkt?
– Kan man da, ifølge denne skolen, ikke med sikkerhet vite at ekteskapsbrudd og tyveri er teologiske syndere?
Vår kjære bror,
Dette emnet er svært omfangsrikt. Synspunktet som enkelte lærde fra Samarkand fremmet, er ikke det eneste korrekte, og for å forstå hva de mente, er det nødvendig å oppsummere deres tanker om dette emnet i litt mer detalj.
Bevis for befalingen:
Ifølge de som er eksperter på Usul-læren,
ordre
En kapasitet indikerer en forespørsel om å utføre et arbeid. Imidlertid er denne indikasjonen ikke konstant. Fordi iblant er denne kapasitetsordre,
trussel, advarsel, ønske
og
bespotning
brukes også i denne sammenheng. Og når det betyr å forlange eller kreve noe, indikerer det
plikt, nedb
og
irshad
også for disse sakene
-i varierende grad
– er det tale om.
Imidlertid forekommer en kommandoformel stort sett i forbindelse med et tegn som indikerer en sharia-regel.
For eksempel:
1)
Befaller som uttrykker en plikt,
til at den pålagte oppgaven blir utført
løfte
altså belønning, til deg også
vaîd
det vil si at han/hun/det blir straffet. For eksempel:
“Dersom dere gjør dette, vil dere bli belønnet med dette, men dersom dere ikke gjør det, vil dere bli straffet med dette.”
Uttrykket betyr “obligatorisk”.
2)
Befalinger som gis for å irettesette, veilede og gi tillatelse,
Den brukes med hensyn til rettene og det som er til beste for skapningene. For eksempel:
“Dersom du gjør dette, vil du bli belønnet, men dersom du ikke gjør det, vil du ikke bli straffet.”
Uttrykket viser ydmykhet.
Islamiske teologer har brukt ordet “emir siyasi” for å beskrive mange betydninger som de har oppdaget gjennom forskning.
(se Gazali, el-Mustasfa, 2/293-94; Amidî, el-Ahkâm, 2/207-208)
La oss ta et eksempel på hver av disse:
Obligatorisk
for
“Når solen har nådd sitt zenit, skal dere be.”
(Isra, 17/78)
Som eksempel kan versen med betydningen ( ) nevnes.
Nedb
for
“Hos dem”
(de slaver)
“Hvis du vet at det er noe godt, så inngå en avtale med dem.”
(Nur, 24/33)
versen er et eksempel.
Veiledning
for
“Ta to rettferdige personer som vitner.”
(Al-Talaq, 65/2)
Trussel
for
«Gjør som dere vil, Han vil uansett…»
(Gud)
han ser det dere gjør.”
(Fussilat, 41/40)
Verset med den ovennevnte betydningen er et eksempel på dette.
Forræderi
for
“
(Til en som har kommet inn i helvete)
Smak på det, for du er utvilsomt en æreverdig og anstendig person.”
(Duhan, 44/49)
Et vers som dette kan tjene som et eksempel.
Igjen
“advarsel og trussel”
for
“
(O dere som nekter troen! For en tid)
“Fortsett å leve/leve videre, du vil snart vite/se.”
(Nahl, 16/55)
versen er et eksempel.
(se el-Mustasfa, 1/164).
3)
I forhold til en sharia-dom.
-uten varsel
– De lærde har uttrykt ulike meninger angående betydningen av en befaling i den aktuelle kontekst.
Ifølge den store flertall av forskerne,
En slik kommandoformel uttrykker en plikt. Derfor må de utføre den umiddelbart, uten å vente på et tegn som bestemmer dens faktiske betydning.
(se Usûlu’s-Serahsî, 1/16; Amidî, el-Ahkâm, 2/133)
Ifølge enkelte forskere,
Imperativet, når det ikke er en konjugasjon.
NEDB
er erklært som årsak.
(se Amidî, 2/134)
Ifølge Imam Ghazali,
En befaling som har et tegn (karine) kan – før tegn (karine) er funnet – verken anses som obligatorisk (farz) eller som noe som bør unngås (nedbe).
(se Gazali, ibid., 1/326)
I korthet,
å kreve at noe blir gjort
(befale)
for å være ekte
(åpenly)
eller metaforisk
(ikke egnet for barn)
Imperativformen brukes.
Ekte
imperativformer
“Bede, og gi til de fattige.”
(2:43),
“Vær rettskaffen, slik det er deg befalet.”
(42:15)
som det fremgår av versene som er rettet til den som blir omtalt,
(klar til bruk)
som det kan være.
“Den av dere som når Ramadan, skal faste i den måneden.”
(2:185)
som nevnt i verset, gjelder dette også for tredjepersoner
(gjemte befaling)
kan hende.
Figurativt
Imperativformer deriveres ved hjelp av indikativformer. For eksempel,
“Skilsmissekvinner venter tre måneder i ensomhet.”
(Al-Baqara 2:228)
i verset som lyder:
“de venter”
uttrykket
“De kan vente”
i den forstand at Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) er vår Herre.
“En dommer skal ikke avsi dom mens han er sint.”
(Bukhari, Ahkam, 13; Muslim, Akziye, 16)
som nevnt i hadisen
“ikke dømmer”
uttrykket også
“ikke dømme”
brukes i betydningen.
Som nevnt i spørsmålet
“egetredning, tyveri”
Det er ingen tvil om at slike bestemmelser er forbudte også i teologisk forstand. Fordi
-som det fremgår av de uttalelser som er gjort-
Det er mange tegn på det.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
