Vår kjære bror,
“D
“Miraklet med løken”
Uttrykket er anstødelig og skadelig for troen.
Det er et av de ordene som fører den som sier dem, til avgrunnen.
Enten du sier “doğa” eller “tabiat”, betyr begge ordene det samme. Det ene ordet kommer fra nyere språk, det andre fra eldre språk…
“Naturen skapte, naturen gjorde, naturen oppfant, naturens verk, et naturvidunder, naturens gave, naturens mirakel…”
slike ord vandrer stadig rundt i språket.
Naturalisme og naturalisme i sin mer spesifikke forstand er begreper som brukes i vår språklige kontekst som uttrykk for naturalismen.
Å tilskrive naturen guddommelighet, guddommelig kraft, skaperegenskaper og hellighet.
Troen har lenge vært et tema i filosofien, men har spesielt kommet i fremste rekke og vært konstant til stede i debatten siden begynnelsen av forrige århundre. Denne tankegangen har funnet veien inn i lærebøker, innenlandske og utenlandske aviser og tidsskrifter, og alle slags informasjonskilder.
Hva er egentlig natur og det naturlige, hva slags ting er det, og har denne entiteten, som tilskrives kreativitet, en opprinnelse eller essens?
Hva er altså naturen?
Er det jorden, himmelen, havet, eller bakken? Et tre, en blomst, en plante, eller et dyr? Eller er det tyngdekraften, vannet som fryser, eller brannen som brenner?
Er det at våren kommer, at solen ror opp, eller at det regner, eller at stjernene vises når det blir mørkt?
Hvilket av disse er naturen, eller hvor i naturen befinner disse seg?
Natur og det naturlige omfatter alt og hele det vi ser. Verden, universet, kosmos, mennesket, alt levende og ulevende som er skapt.
Naturen er en orden, et system, en samling av målestokker, en lov, en kjede av regler, lik en trykkpresse, en maskin og et program.
Men hvis det finnes en lov, så er det en som har satt den i kraft. Hvis det finnes et system, så er det en som regulerer og driver det. Hvis det finnes en maskin, så er det en mester som betjener den.
Verken loven fungerer av seg selv, verken systemet fungerer av seg selv, verken trykkeriet trykker av seg selv, verken programmet starter av seg selv?
Derfor er naturen også navnet på helheten av et system, programmet selv og målestokken. Den er ikke et vesen som oppretter systemet, lager programmet eller setter målestokken.
Hver morgen ror solen opp, stiger fra horisonten, når toppen, og beveger seg langsomt mot nedgangen. Den arbeider kontinuerlig, 24 timer i døgnet, uten stopp, hvile, utmattelse av drivstoff og energi, og uten at lyset og skinnende glans tar slutt.
Men sola har verken liv eller intelligens, verken kunnskap eller sjel? Den er et objekt, en masse, en ildkule. Hvis sola har beveget seg uavbrutt i millioner av år, beveger den seg da av seg selv? Er noe slikt mulig?
Solens tilknytning til jorden, månen og andre planeter, dens nærhet og forbindelse, dens relasjon og kontakt, er basert på et bestemt system, en målestokk, en beregning og en balanse.
En så perfekt hendelse, en bevegelse som skjer med svært presise beregninger, som aldri før har blitt beskrevet, som ikke engang har blitt definert hva den er.
“natur”
kan du gi et eksempel på en slik lov?
Når man snakker om lov, tenker man umiddelbart på, og burde tenke på, den som har vedtatt loven. Uten den som vedtar loven, er det ingen lov, og man kan heller ikke snakke om lov.
På våren, når sesongen starter, kaster du hundrevis av frø og kjerner i jorden i et lite område og sprer dem utover. Etter en måned eller to vil hundrevis av planter, blomster og spir med ulik form, farge, lukt og smak dukke opp foran øynene dine.
Men inne i jorden, under bakken, er det ingen datamaskin, ingen maskin, ingen fabrikk eller verksted… Ingenting, bare tørr jord! Litt vann, litt gjødsel og litt sollys, det er alt!
Deretter begynner man å se fluer, insekter og larver rundt og på de blomstrende plantene og spirer. Hvor kommer disse bitte små levende vesener fra, hvordan kom de hit, hvordan ble de til, hvem sendte dem?
Kan alle disse prosessene, som foregår i jorden som i seg selv ikke inneholder noe av liv, være noe annet enn et verk av én skaper?
Tenk deg et kanariegg. En mikroskopisk liten kule, sammensatt av ulike næringsstoffer som har passert gjennom kanariens magesekk… Til slutt sprekker eggskallen, og en liten unge kommer ut. Med sin myke, ubeharete kropp, tar den på seg en gul kjole i løpet av noen uker og kommer frem og synger søtt for deg.
Mennesket, som er et perfekt vesen, er i mors livmutter en dråpe væske, som med tiden blir til kjøtt, blod og bein, og etter ni måneder åpner det sine øyne til verden som en baby. Fra en dråpe vann skapes øyne som ser, ører som hører, en nese som lukter, en hånd som griper, en fot som går, et hjerte som føler, en hjerne som tenker.
Alt som skjer i universet er så fantastisk at det er umulig å fortelle alt.
I alt arbeid finnes det en orden, et system og en målestokk.
I enhver aktivitet ligger det en hensikt og visdom. Ingenting er tilfeldig eller vilkårlig; ingen skapning er overlatt til seg selv.
Hvem skaper alle disse synlige og usynlige, kjente og ukjente kunstverkene, hvem er det som står bak dem, og hvilken kraft utøver de?
Hvem er det som holder stjernene fra å kollidere med hverandre i verdensrommet, som har gjort Solen til en lampe, Månen til en lykt, Jorden til et lager og depot som inneholder alle slags næringsmidler, og som gir milliarder av levende vesener deres næring uten at de mister tid?
Kan naturen, skapningen, ha en slik dyktighet, ekspertise, kunnskap, erfaring, intelligens, bevissthet?
Skjer alt som skjer av seg selv? Kan noen stoffer bare plutselig komme sammen og danne noe nyttig?
Kan en hammer, en spiker og et stykke tre, som er lagt i et hjørne, etter tusenvis av år plutselig danne et bord?
Hvis du vil ha et bord, må du absolutt gå til en møbelsnekker. Men en tusenfryd er et mer kunstnerlig, mer omsorgsfullt og mer perfekt verk enn det bordet.
Det kan bare skje ved en som har makt over jord, vann, gjødsel og solen. Det kan bare skje ved en evig, allmæktig Gud som kan skape universet, verden, mennesket, dyret, planten, alt, absolutt alt.
Som Bediüzzaman sa, er naturen en bok, men den kan ikke skrive; den er et kunstverk, men den kan ikke være kunstneren; den er et mønster, men den kan ikke være mønsterleggeren; den er en lov og en regel, men den kan ikke være makt og hersker; den er en iboen lov som Gud har satt på jorden, men den kan ikke være lovgiver; den er en spegel og et slør som viser Guds navn, men den kan ikke være skaper; den er en målestokk, men den kan ikke sette målestokken.
Hakeza,
natur
Den er en levende bok der guddommelig kraft manifesteres, og den ble skapt, skaptes, for å vise sin “Skaper”; den har ingen innflytelse, ingen kraft og ingen makt i skapelsen, skapelsen, frembringelsen, bevegelsen. Den handler og virker kun under den uendelige krafts styring.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
