“… Over elven er det en bro. Befolkningen der vil (snart) øke og bli en av de bosettingene til de som har emigrert [muslimer]. I de siste dager vil Benî Kantûra, med brede ansikter og små øyne, komme og bosette seg ved elven…”
Vår kjære bror,
Abu Bakr (radıyallahu anh) forteller: “Profeten (fred og velsignelser over ham) sa:
“En gruppe av min ummah vil bosette seg i et bredt, flatt landskap ved en elv som heter Tigris, kalt Basra. Det er en bro over elven. Befolkningen der vil (hurtig) øke og bli en av de bosettingene til muhajirun [muslimer(1)]. I de siste dager vil Benî Kantûra, med brede ansikter og små øyne, komme og bosette seg ved elven. Fra da av vil befolkningen i (Basra) bli delt inn i tre grupper:”
– En gruppe mennesker følger etter storfe og kameler og (går tilbake til livet på landet og i jordbruket, og) blir tilintetgjort.
– En gruppe velger å følge sine egne begjerr (og velger fred med Benî Kantûra). Dermed faller de i vantro.
– En gruppe igjen forliser sine barn og slåss mot dem. Disse er martyrer.”
[Abu Dawud, Mehalim 10, (4306)]
Forklaring av hadisen:
1.
Denne hadis omtaler byen Basra, som ble grunnlagt av Utbe ibn Gazwan i år 27 etter Hijra, under kalif Omar, og som ikke eksisterte på profetens tid. I Basra ble det aldri tilbedt avguder. Imidlertid har enkelte lærde andre meninger. Aliyyu’l-Kari registrerer følgende forklaring:
“Al-Ashraf sier:
Med denne byen mener han fredens by, Bagdad. Tigris er nemlig den elven som nevnes i haditten. Og broen befinner seg i Bagdads sentrum. Basra har ingen bro i sentrum. Profeten omtalte Bagdad som Basra. For utenfor Bagdad, i nærheten av porten, ligger en sted som kalles Bab al-Basra. Profeten omtalte dermed Bagdad enten ved navnet på en del av byen, eller ved å utelate det tilføyde ord (2), akkurat som i verset وَاسْألِ الْقَرْيََةَ. Bagdad var heller ikke bygget i sin nåværende form på Profetens tid. Og det var heller ikke en av de store byene på hans tid. Derfor sa Profeten (fred og velsignelser over ham):
‘Det vil bli en av de muslimske byene.’
har han sagt, og snakket om fremtiden. I hans tid (fredes velsignelser og fredes hilsen over ham) var det derimot (i det området) en rekke landsbyer som tilhørte Basra og ble regnet som dens distrikter (det var ingen stor by) etter at Kisra’s Medain-by ble grunnlagt.
“Dessuten er det en annen side av saken:
I vår tid har ingen hørt om at tyrkerne er kommet til Basra ved krig. Hadisens mening må derfor være:
“En del av min ummah (samfunn) vil nedstige til Tigris og bosette seg der. Dette vil bli en av de muslimske byene.” Og dette er Bagdad.
(Fra Aliyyul-Kari.)
2.
Beni Kantura
med
De tyrkiske
Det er anerkjent at det var det som ble ment.
Hattabi registrerer følgende uttalelse med ordene “som det sies”:
“Kantûra”
Det er navnet på profet Ibrahim’s tjenerinne. Profet Ibrahim fikk barn med henne.
Tyrkere
Det er å formere seg ved hjelp av disse barna.”
Ifølge enkelte forklaringer er Kantûra navnet på forfaderen til tyrkerne. Noen forskere avviser disse forklaringene og
“Han hevder at tyrkerne stammer fra Yafes, en av Noahs sønner. Siden Noah levde lenge før Abraham, burde tyrkerne ikke ha noe med Abraham å gjøre.”
Noen har forsøkt å løse denne motstridende oppfatningen med kompromisser, som for eksempel: “Det er mulig at konkubinen var en av Yafets etterkommere” eller “Det kan ha vært snakk om en jente som var gift med en av Yafets etterkommere, og som – i kraft av å stamme fra Abraham – tilhørte Abraham, og det er dermed mulig at tyrkerne stammer fra dette ekteskapet.”
Vi vil gjerne påpeke på følgende:
Opprinnelsen til jordens raser er til dags dato ikke endelig og vitenskapelig løst. Det finnes bare enkelte teorier. Som de nedskrevne forklaringene viser, gjentar også våre gamle bøker, uten å basere seg på en sterk og pålitelig kilde, en rekke overleveringer som har fått utbredelse som alminnelig kunnskap, med alle sine variasjoner. Selv om flertallet av de lærde mener at Benî Kantûra betegner tyrkere, har det også vært hevdet at det kan referere til andre, for eksempel sudanesere.
3. Med hensyn til de tre sektorene som basrilerene ville splitte seg i, noterer kommentatorene følgende forklaring:
a.
En gruppe som tar med seg bukkene til villmarken.
“De griper buer og henger dem på bukkene og de villeste kameler.”
Dan Murad,
“De unngår krig, tenker på å redde sine liv og eiendommer, og trekker seg med sine husdyr ut på de åpne feltene og i ørkenene. Men der blir de utryddet.”
eller
“De unngår krig og sysler med jordbruk. De følger etter storfe for å plante og høste, og spredes til ulike steder, der de blir utslettet.”
b.
En gruppe som tar ‘seg selv’
“De som er i livsfare”
Med dette menes gruppen som har tatt det som prinsipp å slutte fred med Benî Kantûra. De vil oppnå fred, men bare ved å ofre religion, sunna og sin egen identitet, ved å ydmyke seg. Dette er en annen form for undergang, der sjelen dør før kroppen. Profeten (fred og velsignelser over ham) bekrefter heller ikke dette.
c.
Den tredje gruppen består av de som, etter å ha latt sine kvinner og barn bak, motstandsdyktig kjempet mot Banu Kantura. Disse har profeten Muhammeds godkjenning og bifall, for han har kunngjort at de som dør blant dem, vil bli martyrer.
Aliyyu’l-Kârî sier:
“Dette er et mirakel av Profeten (fred og velsignelser over ham). For hendelsen fant sted i 656, i måneden Safar, akkurat slik Profeten (fred og velsignelser over ham) hadde varslet.”
Dette fenomenet som Aliyyu’l-Kârî omtaler,
Hulagu
er erobringen av Bagdad.
Den islamske nedgangen, som kulminerte med fallet av Bagdad, er en hendelse full av lærdommer. Etter å ha erobret Bagdad, oppsummerer Hulagu i et brev til sultanen av Aleppo, al-Malik an-Nasir, årsaken til denne nederlaget og ydmykelsen som muslimene led:
“Dere har spist det som er ulovlig og har ikke holdt dere trofaste mot deres tro. Dere har innført mange nyvinninger. Dere har tatt det til vane å utnytte barn. Nå, ta imot ydmykelse og skam! I dag skal dere få straffen for det dere har gjort.”
‘De som begår urett, vil snart se og vite hvor de skal dra og i hvilket hull de skal gjemme seg.’
(26:227). Dere kaller oss vantroende, og vi kaller dere for fordervede og onde.”
Vi anser det som nødvendig å sitere Ahmed Hilmi ord for ord, som gjengir nevnte brev med fotnoter og kommentarer, for å forstå profeten Muhammeds hadis og dra lærdommer fra historien:
“I mellomtiden (657 i den islamske kalender) sendte Hulagu en budbringer med et brev til el-Meliku’n-Nasir, herskeren av Aleppo. Dette brevet er av stor interesse, da det illustrerer Hulagus oppførsel og mentalitet. Derfor siterer vi det ord for ord fra Abu’l-Ferec:”
‘al-Meliku’n-Nasir vet at vi (i 656 etter Hijra) nedsteg over Bagdad og erobret den med Guds sverd, og vi kalte på dens hersker og stilte ham to spørsmål. Han kunne ikke svare på våre spørsmål. Derfor står det i deres Koranen…
“Gud ødelegger aldri en nasjon for de gode ting den har, med mindre den nasjon ødelegger seg selv.”
Som det står i (Rad, 13/2), ble han rammet av vår straff på grunn av sine egne gjerninger. Fordi han misunnet andres eiendommer, rammet det hans egne eiendommer, og han byttet sitt dyrebare liv mot verdiløse metaller. Resultatet var som Gud sa.
“De fant alt de trengte der, uansett hva de hadde tenkt å gjøre.”
(Kehf, 18/49) ble tilfelle. For vi stod opp med Guds kraft, og med Hans kraft har vi oppnådd og oppnår vi seier. Det er ingen tvil om at vi er Guds soldater på jorden. (3) Han sender oss mot dem som Han vil straffe med sin vrede.
‘La det som skjedde, tjene som en advarsel og lære for dere. Ingen festning er sterk nok mot oss, ingen hær som kommer imot oss vil lykkes, og ingen forbannelser dere rettet mot oss vil ha virkning. Ta lærdom av det som skjedde med andre, og overlatt oss jeres anliggender før gardinen løftes og det som skjult er, blir åpenbart, og før en katastrofe rammer dere; vi vil ikke vise medfølelse med dem som gråter og klager etterpå. Vi har ødelagt mange byer, utryddet mange mennesker, etterlatt mange barn foreldreløse og spredt korrupsjon over jorden. Om dere vil flykte, så vil vi jage dere. Dere vil ikke slippe unna vårt svord. Våre piler vil nå dere, uansett hvor dere er. Våre hester springer raskere enn alle andre hester, og våre piler er uimotståelige, våre svord faller som lyn. Vår visdom er urokkelig som fjellene. Vårt antall er uendelig som sanden.’
“De som ber oss om nåde, skal bli reddet. De som våger å bekjempe oss, vil til slutt angre. Dersom dere adlyder våre ordre og aksepterer våre vilkår, skal deres liv og eiendom være som våre. Men dersom dere motstår våre ordre og opprører dere, da skal dere ikke skylde oss, men dere selv, når det som skal skje, skjer, dere tyranner! Gud er imot dere. Gjør dere klar for de kommende lidelser og ulykkene! Det er ingen tvil om at den som har varslet om en dårlig ende, har begått ingen feil.”
‘Dere har spist det som er ulovlig og har ikke holdt dere trofaste mot deres tro. Dere har innført mange nyvinninger. Dere har tatt det til vane å utnytte barn, så nå, ta imot ydmykelse og skam! I dag skal dere få straffen for det dere har gjort!’
“De som begår urett, vil snart se og vite hvor de skal dra og i hvilket hull de skal gjemme seg.”
(Shu’ara, 26/227).
‘Dere kaller oss vantroende, og vi kaller dere ugudelige og fordervelige. Vi er sendt mot dere av Den som bestemmer og styrer alle ting. Deres ærede er ydmyke og ubetydelige hos oss. Deres rike er fattige hos oss. Vesten og østen av jorden er i våre hender. Alt som er av eiendom på jorden, tilhører oss, og vi kan ta det fra dem når vi vil, og vi kan plyndre enhver skip.’ (4)
‘Før de vantroende fyrer sine flammer, før gnister spruter og før de utryddet dere alle og ikke lenger lar en av dere bli igjen på jorden, så våkn opp og skille det rette fra det gale. Med dette brev har vi vekket dere fra søvn. Dersom dere vil unngå at fyr og flamme plutselig rammer dere, så svar dere umiddelbart på dette brevet. Dere vet hva som kommer etterpå.’
”
I dette brevet hevder Hulagu at de er beskyttet av Gud, at Guds kraft manifesterer seg i dem, og at de er Guds utsendinger som utfører hans vilje, sendt mot tyranner og onde mennesker. De har snakket slik siden Genghis Khan. Dette viser at de inderlig trodde på sitt kall.
“Deres hellige er ydmyke og ubetydelige i vår tilstedelse…”
Han snakker som om han befinner seg i guddommelig posisjon. De gamle tyrkiske khanene var (Guds tjener), det vil si (Zillullahi fil-arz), Guds stedfortreder på jorden, og denne uttrykket peker også på det. På den annen side bekrefter han sin tilstedeværelse og manifestasjon med Koranen, noe som kan sies å være for å behage hjerter.
Da sultanen av Aleppo mottok dette brevet, forhandlet han med sine embedsmann og sendte sin sønn i sitt sted. Hulagu, som var fornærmet over dette, kunngjorde sin fars ankomst med følgende uttalelse:
“Er hans hjerte rettet mot oss, vil han komme til oss; ellers vil vi gå til ham.”
Etter å ha hørt disse ordene, ville Melik reise til Hülagu, men hans guvernører vendte ham tilbake.
Fotnoter:
(1) I Abu Ma’mers overlevering står det “de muslimske…”.
(2) Utelatelse av det tilhørende ord: I uttrykket Bâbu’l-Basra, når Bâb utelates, gjenstår Basra.
(3) Hulagu henviser her til en overleveret hadis fra profeten Muhammed. Denne hadisen lyder som følger:
“Jeg har en hær som jeg har bosatt i øst, og jeg har gitt dem navnet Tyrker. Jeg skapte dem i sinne og vrede. Dersom en tjener eller en nasjon ikke adlyder mitt ord, vil jeg sende dem mot dem, og ved dem vil jeg hevne meg på dem…”
Det er enighet blant hadith-eksperter om at slike hadither er feilaktige og oppdiktede, både med hensyn til overlevering og tolkning. Men selv om disse hadither er oppdiktede, forteller de oss om den generelle oppfatningen i deres tid og fungerer som en speilbilde av deres samfunn. Hulagûs brev viser tydeligvis hvordan mongolene ble oppfattet og mottatt av muslimer, og han baserer sin egen eksistens på denne oppfatningen. Genghis Khans tale i Bukhara, Hulagûs brev og synspunktene til paven og kristne konvergerer alle i ett punkt: Mongolene var et straffemiddel sendt av Gud på grunn av menneskenes synder. Mongolene selv trodde på dette og så seg selv som et folk sendt av Gud for å straffe andre nasjoner, som utførte Guds straff. Dette bryt ned motstanden mot dem og styrkte dem.
(4) Som det er beskrevet i Koranen, mens Moses (AS) var i selskap med al-Khidr, satte al-Khidr hull i skipet de seilte i, og Moses (AS) protesterte mot dette, og al-Khidr
“Foran skipet befant seg en sultan som plyndret alle skip.”
hadde han sagt. Disse ordene peker i samme retning og går enda lenger, i det han vil si at vi handler med guddommelig kraft og støtte og kan gjøre alt.
(se Prof. Dr. İbrahim Canan, Kütüb-ü Sitte Tercüme ve Şerhi)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
