– Med Guds vilje, levde han så et normalt barndomsliv som andre barn?
Vår kjære bror,
Våre nåværende kunnskaper tyder på at Jesus (as) etter å ha snakket, gikk tilbake til en periode av taushet, som andre spedebarn.
(se Razî, et-Tefsiru’l-kebir, XXI/194; Kurtubî, XI/103).
Som vi lærer fra Koranen, ble Jomfru Maria under en palmetre mottatt guddommelig nåde og velsignelse. Frykten og sorg ble borte. Til tross for at det var vinter, bærte palmetreet frukt, og fruktene falt ned foran Jomfru Maria. I dette øyeblikket ble Jesus født. Moren tok barnet i sine arme, fylt av glede og spenning. Likevel var bekymringen i hjertet hennes ikke helt borte. Hun hadde fått et barn uten å være gift.
Hvordan skal han forklare dette for sitt folk?
De vil ikke tro; uansett hva hun gjorde, uansett hva hun sa, ville de ikke forstå Maria. Herren av alle verdener sier:
“Spis og drikk. Godt for deg! Og dersom du ser en av menneskene, så si: Jeg har lovet Gud, den barmhjertige, å faste; jeg vil ikke tale med noe menneske i dag.”
(1)
Ved Jesu fødsel skjedde det noen mirakuløse hendelser. Vi skal nevne noen av dem her. I en hadit sier Profeten Muhammad (fred og velsignelser over ham):
“Det er ingen av Adamsslektens barn som ikke har blitt plaget og fått tårer i øynene av djevelen, bortsett fra Jesus, sønn av Maria.”
(2)
Det fortelles at da Jesu fødsel stod for døren, så en gruppe demoner dette. De forsøkte å nærme seg ham, men lyktes ikke. De rapporterte situasjonen til sin leder, Iblis. Etter å ha lyttet til sine demoner, innså Iblis at det var noe i dette, og dro selv til stedet. Der så han en mor og et barn som ble beskyttet av en hær av engler. Dette er hendelsen som den ovenstående hadithen viser til.
En annen overlevering forteller: Noen som var ute etter å lete etter Jomfru Maria, traff en gjetter på veien. Da de spurte ham om han hadde sett Jomfru Maria, svarte gjetteren:
“Jeg har ikke sett noe slikt som dere beskriver. Men det som skjedde her i går kveld, har jeg aldri opplevd i alle mine år som tjener. Mine kyr knelte alle sammen i går kveld og vendte seg mot dalen dere ser der.”
I en annen beretning peker hyrden mot dalen og sier at han så et lys nedstige dit om natten. (3)
Etter fødselen tar fetteren Josef, Maria med til en hule, og hun blir der til hun er renset fra fødselsblødningen. Etter førti dager tar hun barnet i armene og reiser mot byen.
Jo nærmere de kom byen, desto mer økte Marias spenning. Nyheten om at Maria kom med et barn i armene, spredte seg i byen. Kunne de som spreder ondskap, sitte stille og se på? En stor folkemengde møtte Maria. De spurte henne:
“O, Maria! Hvem er barnet du bærer i armene dine?”
Jomfru Maria, som holdt en tavselsesløfte, svarer ikke. Etterhvert som hun ikke svarer, begynner folkemengden å stille ulike spørsmål. Dette er beskrevet i Koranen som følger:
“Til slutt bar hun ham (i sine armer) til sin stamme. De sa: “O Maria! Du har begått noe skammelig!”
(4)
Jomfru Maria svarer ikke på spørsmålene, men viser tålmodighet. Det oppstår trakasseringer:
“O, du som er søster til Harun! Din far var ingen ond mann, og din mor var ingen skamløs kvinne.”
(5)
Det er flere ulike meninger om hvem Harun er som nevnes i verset. Noen mener det er Harun, profeten, Marias stamfar. Andre mener det er en Harun som var kjent for sin umoralitet blant Israels barn på den tiden, og som nevnes som Marias bror, utelukkende for å fornærme henne. En annen fortelling sier at det var en Harun som var kjent for sin ære og anseelse blant sin fars slekt. Det vet Gud, den Allmektige, best.
Da Maria ble utsatt for trakassering, tålte hun det ikke lenger og viste med et tegn på barnet hun bar i armene. Ved å peke,
“Spør ikke meg; spør den gutten, han vil svare deg.”
vil det si. Denne situasjonen beskrives i Koranen som følger:
Da viste Maria ham barnet. Og de sa: “Hvordan skal vi tale til en spæd som ligger i en vugge?”
(6)
Mariams holdning økte spenningen ytterligere blant tilhørernes mengde. Hvordan kunne man snakke med en baby? Og Mariam hadde gått for langt; hun spottet dem i tillegg til sin umoralske adferd. De sa:
“At han spottet oss, er verre enn hans ekteskapsbrudd!”
Det fortelles at Jesus (as) nettopp ammet. Da han hørte disse ordene, slapp han brystet, vendte ansiktet mot dem, lene seg til venstre og pekte deretter med pekefingeren. Det sies også at Jesus (as) snakket til dem mens han var i vuggen, og at han deretter ikke snakket mer før barna nådde en alder der de kunne snakke. Mens disse hendelser fant sted, ble Zakaria (as) også informert om hendelsen og kom umiddelbart til stedet. Han henvendte seg til Jesus (as), som satt i mors fang:
“Om du har fått beskjed om å tale, så tal; fremsett dine argumenter.”
der.
I dette øyeblikk skjer det som setter tankene i bero. La oss lytte til Koranen:
“Barnet sa: ‘Jeg er en tjener av Gud. Han har gitt meg boken og har gjort meg til profet.'”
(7)
Massen som så barnet snakke, ble skrekkslagen. En slik hendelse hadde aldri før skjedd eller vært hørt om. Barnet fortsatte å snakke:
“Uansett hvor jeg er, har Han gjort meg velsignet. Han har befalt meg å be og gi til de fattige så lenge jeg lever. Han har gjort meg respektfull mot min mor, og Han har ikke gjort meg til en ulykkelig tyrann. Fred være med meg på dagen jeg ble født, på dagen jeg dør og på dagen jeg reiser opp fra graven.”
(8)
De som hadde vært vitne til hendelsen, hadde ingen ord igjen. Folkemengden oppløste seg stille.
Fotnoter:
1. Maria, 26.
2. Bukhari, Enbiya 44, Bed’ü’l-Halk 11, Tafsir, Âl-i İmran 2; Muslim, Fezâil 147, (2366).
3. Ibn Kathir, Kommentarförklaring av Koranen med Hadither, oversatt av Bekir Karlığa – Bedrettin Çetiner, bind 10, s. 5135.
4. Meryem, 27.
5. Meryem, 28.
6. Meryem, 29.
7. Maria, 30.
8. Maria, 31-33.
(Historien om profetene, Osma Yayınevi, I/275)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
