Jeg har en tvangslidelse. Det har jeg også nevnt. Jeg får tanker om å fornærme Gud, og det har blitt en tvang og en sykdom. Derfor må jeg ta en pause fra bønnene mine, til behandlingen min er over. Fordi de vonde tankene aldri stopper, og tro meg, jeg bruker halvannen time på en bønn. Det har blitt en tortur. Tidligere var jeg lykkelig etter bønnene. Nå blir hjernen min sliten, og for at dette skal gå over, skal jeg visst ta en midlertidig pause fra bønnene. Er jeg ansvarlig for dette? Er det i Guds hender om behandlingen min går bra?
Vår kjære bror,
Siden tanker som kommer til deg under bønnene ikke hindrer bønnene, skal du fortsette bønnene. Det er feil å avbryte bønnene på grunn av dette. Ellers begår du en synd.
Du begår ingen synd på grunn av de tankene som kommer til deg under bønn. Det er ikke tillatt å avbryte bønnen for å bli kvitt disse tankene.
Bøn,
Det er en medisin som heler våre åndelige sykdommer. Til en syk person
“Nei, gå ikke til sykehuset, ta ingen medisiner”
som det er feil å si, er det også feil å si det til en person som søker en kur for sine åndelige sykdommer.
“å be”
Det er feil å si sånn.
Klikk her for mer informasjon:
Kan dere gi meg mer informasjon om tvangstanker/tvangshandlinger, og hvordan jeg kan bli kvitt dem?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
