– Profeten sa: “Enhver form for renter er under mine føtter.” Hva baserer Diyanet sin fatwa på, dersom de har gitt en slik uttalelse?
Vår kjære bror,
Hvis det er renter, er det ulovlig uansett sats. Derfor er renter alltid ulovlige.
Men det er ikke renter som overstiger inflasjonsraten.
For eksempel, hvis du låner ut hundre lira til noen, og seks måneder senere mottar du 130 lira fordi inflasjonen er 30 prosent, er de ekstra 30 lira ikke renter, men en kompensasjon for pengene du ga ut for seks måneder siden.
-målt i kjøpekraft-
er det samme som.
Selv om dette er tilfelle, er det ikke tillatt å innskyte penger i banker som driver med renter, og dermed tjene renter i inflasjonsgraden, fordi:
a)
Disse bankene bruker pengene de tar fra deg i den virkelige verden.
(mer enn inflasjonsraten)
De tjener penger ved å selge med renter og betaler deg deretter fra den inntekten.
b)
Å sette penger inn på en bankkonto er å inngå en kontrakt; denne kontrakten er en handel med penger som bærer rente, og uansett om det til slutt blir fortjeneste eller tap, er kontrakten ulovlig i henhold til islam, fordi den er en rentebærende kontrakt.
Hvis du har penger, men ikke kan tjene renter på dem på lovlige måter, kan du investere dem i private finansinstitusjoner…
Det finnes også uenigheter blant de hanafittiske imamer angående hvordan man skal handle dersom pengene blir tatt ut av omløp eller mister verdien. Imam-i Âzam,
“Man skal betale tilbake det samme beløpet som man har lånt. Uansett om verdien av pengene stiger eller faller, skal gjeldaren betale tilbake det samme beløpet som han lånte. Har han lånt hundre lira, skal han betale hundre lira.”
(Ibn Abidin, Redd al-Muhtar, IV:174. Kasani, Bedayi’ al-Sanayi, 7:394)
der. Imam Muhammad og Imam Abu Yusuf derimot,
“En gjeld skal ikke betales tilbake med det dobbelte av det som ble lånt, men med det som er likt i verdi på tidspunktet for betalingen.”
(Samlede skrifter av Ibn Abidin 2/60)
som de sier. Det rapporteres at fatwaen ble gitt på denne måten.
Derfor skal den som låner to millioner til en person for ett år, vite at han fremdeles har krav på dette beløpet, selv om et år har gått. Men hvis gjeldaren ved betaling tar hensyn til årlig verdiendring og betaler et ekstra beløp, så har han, ifølge Imamayn (Imam Muhammad og Imam Abu Yusuf), gitt tilbake verdien av det han lånte, og han har heller ikke krenket rettighetene til kredittgiveren. I dette tilfellet er det ekstra beløpet ikke et krav fra starten av, men gjeldaren forsøker bare å kompensere for tapet til kredittgiveren.
I denne saken kan man også velge en annen løsning, som er den mest forsiktige og sunneste. Lån kan gis i valuta, men det kan også gjøres i gull. Dermed elimineres også enhver tvil om renter.
Derfor, når man gir eller mottar lån, skal man enten gi eller motta valuta, gull, eller handelsvarer med fast verdi. Lån som etter et år innebærer en økning i beløpet, utover det som er avtalt, regnes som rente og er dermed ulovlig.
(se Mehmed Paksu, Spørsmål som tidsalderen medfører)
* * *
Det er ikke tillatt å inngå en transaksjon med renter, selv om de er lave. Siden transaksjonen for øyeblikket anses som rente, og fremtidige forhold er ukjente og kan endre seg til enhver tid, endres ikke dommen. Kun i tilfelle av nedbetaling av gjelden, endres situasjonen ifølge Abu Yusuf. For eksempel, hvis noen gir et million liras beløp til en annen person i ett år med renter, og mottar 1,5 millioner liras, er dette haram (forbudt) fordi det er rente. Men hvis etter ett år, den opprinnelige million liras, på grunn av inflasjon, tilsvarer 1,5 millioner liras ved betalingstidspunktet, er det tillatt å motta 1,5 millioner liras i gjengjeld for den opprinnelige million liras. Dette fordi pengene ikke er gull eller sølv, og deres verdi er nominell, og dermed behandles de i henhold til den anerkjente verdien.
(Halil GÜNENÇ, Fatwaer om dagens problemer, I/320-321)
Teologer sier at forskjellen under inflasjonen er tillatt.
For eksempel, hvis ti gullmynter kostet hundre millioner lira, og du lånset hundre millioner lira til en venn, og etter et år fikk du hundre millioner lira tilbake, ville du på grunn av verdiforring bare kunne kjøpe åtte gullmynter for hundre millioner lira.
“Er det renter hvis dere tar forskellen på de to gullstykker?”
til Imam Azam
“Jeg vet ikke.”
har sagt. Andre teologer derimot
“er tillatt”
har han sagt. Fordi det er tale om å pådra seg skade. I dagens praksis er det spesielt to problemer som slår i øynene:
a.
Hvor pålitelige er beregningene som brukes til å fastsette inflasjonsgraden? La oss anta at inflasjonsberegningen er korrekt. Ingen problem.
b.
Vi har nå en avtale med banken. De vil betale en viss rente for et visst beløp. Vi har signert. Først og fremst kan vi ikke si at en slik avtale ikke har noen bindende kraft.
Fordi det inngås en renteavtale.
På den annen side
La oss si at dagens inflasjonsrate er 50 %. Vi har inngått en avtale om et lån til kjøretøy eller bolig, eller en investering med rente, med en rente som ligger under dette tallet. La oss si at vi har betalt tilbake lånene eller mottatt pengene. Det er ikke den inflasjonsraten som gjaldt før avtalen som er relevant, men den inflasjonsraten som gjaldt da vi betalte tilbake eller mottok pengene. Vi ser at inflasjonsraten har oversteget den avtalte rente. Selv om renteavtalen er haram (forbudt), virker det vanskelig å kalle pengene som er mottatt for haram. Men hvis inflasjonsraten ligger under den avtalte rente, hvem skal da stå til regnskap for det? Gud.
“
Vi regnet feil, vår prognose viste seg å være feil, og markedene ble ustabile.
i hvilken grad er en slik unnskyldning rimelig og akseptabel.
Til slutt, de ufarlige veiene,
Det er bedre å velge de skadelige metodene.
og vi mener at det er enklere å beregne. I dette tilfellet anbefaler vi private finansinstitusjoner som et alternativ til banker som tar renter.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
Kommentarer
kaya20
Må Gud velsigne deg, hocam, men man føler seg likevel ikke helt tilfreds. I haditten står det at det er 70-talls former for renter, så det beste er å holde seg unna selv det mistenkelige. Likevel var din artikkel utmerket.
yusuf_aga
Takk skal du ha, først og fremst… Hvorvidt det er vanskelig å kalle pengene som ble mottatt for haram, som du forklarte i forklaringen til problemet i ‘b’, er det da ikke slik at vi, siden handlinger avhenger av intensjoner, burde kunne kalle det haram uten problemer? Hvilken detalj har jeg oversett som har ført til denne tvilen?
Redaktør
Spørsmålet i punkt B dreier seg om å inngå en avtale om renter ved utlån. Artikkelen inneholder imidlertid meninger som hevder at det ikke er synd å kreve inflasjonskompensasjon etterpå, selv om det ikke ble inngått en renteavtale ved utlån.
Nevzat Turkurka
Hei professor, jeg har tatt opp et lån på 100.000 TL. La oss anta at jeg tok lån i et år da man kunne kjøpe 10 gullmynter for 100.000 TL. Om to år, når jeg skal betale tilbake lånet, kan man kjøpe 12 gullmynter for 100.000 TL. Kan jeg betale 80.000 TL og vil det bli akseptert, eller begår jeg en urett?
Redaktør
Det viktige er å betale tilbake det mottatte beløp i sin helhet. Derfor er det ikke aktuelt å betale tilbake et mindre beløp enn det som ble mottatt. I tilfeller der det har skjedd en verdiendring, er det ingen hindring i å betale tilbake inflasjonskompensasjonen, dersom man ønsker å ta hensyn til den andres ulemmer.
snegge
Vennligst les nøye og svar, jeg gir klare opplysninger.
En offentlig bank tilbyr sine kunder en kampanje fra 1. til 30. november, der de kan få et avansbeløp på 20.000 TL i form av avdrag, med en rente på 1,37 %, innenfor kredittkortgrensen.
Den 1. november var gramprisen for gull 978 TL, så med 20.000 TL kan man kjøpe 20,44 gram gull.
Det totale beløpet som skal betales i løpet av seks måneder for 20.000 TL er 21.218,80 TL.
I dag er den 16. november, altså er ikke engang den første avdraget betalt ennå, og grammet med gull koster 1062-1070 TL.
Det vil si at hvis vi solgte de 20,44 grammene gull vi kjøpte i dag, ville salgsverdien være 21.660,40 TL. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det vil bli verdt mye mer innen seks måneder, avhengig av hvordan økonomien utvikler seg.
I dette tilfellet gjør banken kunden en tjeneste.
Dette gjør de som en velgjørenhet og som en kampanje for sine kunder i den offentlige banken.
Og jeg ser det som en god gjerning som kan betraktes som Karz-ı Hasen, noe som dessverre har blitt glemt av dagens muslimer, og realiteten viser det.
De fleste av de lærde som leser dette, ville aldri gjort denne gjerning for en venn eller slektning.
Personlig mener jeg at dagens teologer ikke har en tilstrekkelig god forståelse av de økonomiske kriteriene.
Dessverre forstår de ikke bare dagens økonomiske teknikker, men heller ikke innholdet og bekymringene til de personene og bøkene de refererer til som grunnlag for sine fatwaer, som Ibn Abidin, Imam Azam og Imameyn.
Jeg kan ikke i god samvittighet godta at de erklærer ting som haram eller halal i saker de ikke forstår teknikkene bak.
