Vår kjære bror,
Å bruke vår vilje i samsvar med lengselen etter eksistens, leder oss mot det absolutte vesen.
Når vi bruker vår vilje til å velge det som ikke eksisterer, velger vi en relativ mangel, siden det ikke finnes en absolutt mangel.
I dette tilfellet er eksistensen til Gud, som det absolutte vesen, og eksistensen til det han har skapt, i en motsats til vår relative ikke-eksistens. Vår relative ikke-eksistens er imidlertid ikke i stand til å bære en slik absolutt tyngde.
Å ta slike skritt i denne saken vil derfor bare føre oss til ytterligere lidelse.
Til tross for den absolutte eksistens og viljen til eksistens hos alle vesener, vender vår relative vilje til ikke-eksistens tilbake til oss som stor lidelse. Selv om vi vil eksistere igjen, vil den viljen vi tidligere brukte til fordel for vår ikke-eksistens, vende seg mot oss og skape en utvei.
Det må huskes at det å uttrykke en vilje som er i strid med det som er ønsket av vår kropp og alle dens lemmer, deler og til og med atomer, vil være en selvmotsetning og en form for selvundertrykkelse.
At Gud, før han skapte oss, skulle spørre oss om vi ville eksistere eller ikke, er en selvmotsigende resonnering. Det er like absurd som at en maler skulle spørre maleriet før han maler det.
Spørsmålet burde egentlig formuleres annerledes. Dagen i går og den kommende time er ikke i våre hender. Hvordan kan vår eksistens, som er innestengt mellom disse to ikke-eksistenser vi kaller dem, kalles eksistens?
Derfor må vi strebe etter å eksistere i sannhet, å løsrive oss fra tidens flyktighet og virvlene i vår lille verden. Gud er eieren av evighet og evighet. Den sanne eksistens tilhører ham. Absolutt lykke er hos ham. Vårt liv og vår eksistens, som er som et svakt lys, ville rett og slett ikke eksistere i de store stormene i dette universet uten ham. Den som har mistet håpet i Gud, i hans uendelige barmherdighet og velgjørenhet, og har vendt seg bort fra troen på ham, har vendt seg bort fra den absolutte eksistens.
Det skal huskes at det ikke finnes absolutt tomhet. Tanker som disse er en prøve som viser oss hvem vi egentlig er.
Derfor, ved å se på vår elendige tilstand, bør vi anse vår Gud som barmhjertig og vende oss til ham med en oppriktig omvendelse, og arbeide ved å stole på ham.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
