– Mine spørsmål om Tevbe 16 og Muhammed 31…
1. Uttrykket “til vi vet” i vers 16 i sura At-Tawbah og vers 31 i sura Muhammad, tolkes som “til vi bestemmer/gjør det klart”. Hva er begrunnelsen for denne tolkningen? Baserer den seg på vers som sier at Gud kjenner det skjulte?
2. Dersom meningen med uttrykket “til vi vet” er at Gud i sin rettferdighet faktisk ser og hører det vi gjør, hvorfor blir det da ikke sagt direkte?
– Hvorfor ble det gitt et misforståelig ordre?
3. Er bruken av “lemma” og “lem” i arabisk slik at det “ikke har skjedd i fortiden, men kan skje i fremtiden”?
– I så fall, strider det ikke med versene i Tevbe 16 og Muhammed 31, som sier at Gud kjenner det skjulte?
Vår kjære bror,
Troddes det at dere skulle slippe unna straffen, før Gud kjente dem som kjempet for sin sak blant dere, og som ikke tok til venner andre enn Gud, Hans budbringer og de troende? Gud kjenner det dere gjør.
“
Eller trodde dere at dere ville bli latt i fred, uten at Gud skiller dere fra de som bekjemper for Guds sak, uten å ta dere til sine tillitsmenn, bortsett fra Gud, hans budbringer og de troende? Gud er velkjent med det dere gjør.
«Tror dere at Gud vil la dere være i fred, før Han har skilt ut dem blant dere som bekjemper fienden, og som ikke tar til venner andre enn Gud, Hans budbringer og de troende? Gud er velkjent med det dere gjør.»
(Al-Tawbah, 9/16)
Og Vi skal visselig prøve dere, til Vi skal vite hvem blant dere er de som strir for troen, og de som er tålmodige, og Vi skal prøve deres nyheter.
“Vi skal visselig prøve dere, til vi har skilt ut dem som kjemper og dem som er tålmodige, og til vi har vist dere hvem dere er.”
(Muhammad, 47/31)
Som Razî og andre tolker har uttalt, er kunnskap nevnt her som en metafor, men det som menes er noe annet. Hensikten er at de skal utføre hellig krig (jihad). Som Suyutî sier…
erfarenhetskunnskap
det vil si, det å vite at det som er kjent, skjer.
Derfor er det feil å hevde at Gud kjenner alle ting i det øyeblikket de eksisterer, basert på slike vers. Dessuten…
For Gud eksisterer tid ikke.
Fortid, fremtid
og
tilstand
hos ham er det ett og det samme. Derfor, som Kurtubî også sier:
“Gud vet det som har skjedd, det som skal skje, og hvordan det ville ha gått dersom noe som ikke skjedde, hadde skjedd.”
Ifølge Beydavi indikerer betydningen av “tevakkū” (forventning) i lemmā-partikkelen at en slik hendelse (utbruddet av jihad) ble ventet. I slutten av verset…
“Og det er en stor belønning, og Gud er velkjent med det dere gjør.”
Uttrykket “denmesi” indikerer at det som menes ikke er den bokstavelige betydningen, og det avviser en slik tolkning.
Som Zemahşerî påpeker, refererer denne uttrykket i verset til en person som
Gud vet bedre enn dere hva som er sagt om meg.
Det er som å si det. Det er den ytre betydningen av dette ordet.
“Gud visste ikke om det som ble sagt om meg.”
selv om det er det som menes,
at noe slikt aldri skjedde.
I korthet,
Slike bruksmåter finnes i det arabiske språket og indikerer andre betydninger enn den bokstavelige.
Det er også et faktum at Koranen bruker ulike stiler når den omtaler Gud. Av og til omtaler den ham som…
“vi”
hans uttalelse, i slutten av versene
“Allah er den Allmektige og Viseste, den Allgode og Barmhjertige.”
mens betydningen forklares
“kâne” (var / ble)
som bruk av ordet…
Hvis vi tar disse uttalelsene bokstavelig.
“Gud er den Allmektige og Vis, den Allgode og Barmhjertige.”
burde vi ha sagt.
Kort sagt, disse uttrykkene er en rikdom i språket. De er litterære uttrykk. De inneholder retoriske finesse.
“Hvorfor bruker Gud disse uttrykkene som har ulike konnotasjoner? Kunne han ikke brukt klarere og tydeligere uttrykk?”
På dette spørsmålet kan vi svare med vers 7 i Al-i İmran:
«Han er den som har sendt ned til deg Boken. I den er det klare vers, som er grunnpillarene i Boken, og andre vers som er uklare. De som har avvik i sine hjerter, følger de uklare vers for å skape ondskap og gi dem falske tolkninger. Men kun Gud kjenner den sanne betydning. De som er dyktige i kunnskap sier: «Vi tror på den, den kommer alt fra vår Herre.» Men kun de med forstand forstår dette.»
Kort sagt, verser av denne typen er et middel til å bli prøvet.
Det er for å skille dem som har svingninger i hjertet fra dem som ikke har det.
Det riktige er,
tilsvarende
versene
(altså versene som kan tolkes på flere måter)
robust,
det vil si å tolke det i lys av vers som har en klar mening.
Vedlegg:
Forklaringer av de relevante versene (som nevnt i svaret):
For det første: at Gud skal kjenne dem som har stridet blant dere. Ordene “kjenne” og “viten” henviser til det kjente, og meningen er at striden skal utgå fra dem. Imidlertid er det slik at noe eksisterer bare dersom det er kjent for Gud. Derfor er Guds kunnskap om noe et metaforisk uttrykk for dets eksistens. Hisham ibn al-Hakam brukte denne versen som argument for at Gud bare kjenner noe i det øyeblikk det eksisterer. Merk at den tilsynelatende mening av versen, selv om den kan antyde det motsatte, er den vi har forklart.
(Razi)
Og med å benekte kunnskap menes det å benekte det som er gjenstand for kunnskap, som den som sier: “Gud visste ingenting om det som ble sagt om meg,” mener: “Det ble aldri sagt om meg.”
(Oppdager)
I korthet: Da Gud lovfestet jihad for sine tjener, viste Han at det ligger visdom i det, nemlig å prøve sine tjener, å skille dem som adlyder fra dem som er ulydige. Han er den Allvitende, som kjenner det som var, det som er og det som ikke var, men som kunne ha vært, og som Han kjenner før det skjer og mens det skjer, slik det er. Ingen gud er Gud, og ingen Herre er som Han, og ingen kan avverge det som Han har bestemt og forordnet. (Kurtubi)
Og det som ligger i ordet “lammā” av betydningen av forventning, indikerer at det som skal forklares er forventet. “Og Gud er kunnskapsrik om det dere gjør” – Han kjenner hensikten bak det, og det er som en forklaring på det som kan tolkes feil fra det som synes å stå i teksten: “Og da Gud det ennå ikke visste”.
(Beydavî)
{أَمْ} betyr en form for nektdobbelte spørsmål {حَسِبْتُمْ أَن تُتْرَكُواْ وَلَمَّا} ikke {يَعْلَمِ ٱللَّهُ} har Gud kunnet vite {ٱلَّذِينَ جَٰهَدُواْ مِنكُمْ}
(Celaleyn)
Klikk her for mer informasjon:
– Beskyldningen om at Gud ikke kjenner de handlinger som mennesket vil utføre…
– Vers 140 i Surah Al-Imran, som sier: “Gud vil på denne måten skille de troende…”
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
