Hvorfor er ateister så ivrige etter å avreligionisere folk, og hva har de å vinne på det?

– En muslim ønsker å spre religionen av ulike grunner, har rettmessige argumenter for sin sak osv. Men hvorfor er ateister så ivrige etter å avreligionisere folk? Hva er deres mål; hva har de å vinne?

– Hvilke oppgaver kan vi ta på oss?

Vår kjære bror,

Årsakene til at ateister forsvarer sin sak så ivrig, må man spørre ateistene selv. For alle har ikke de samme følelser og interesser.

Likevel har mennesker, av natur, følelsesmessige sider. Ut fra disse sidene kan man anta følgende som årsak til deres vedvarende bruk av skjoldord:

a) Når folk blir sinte på noe, kan de ubevisst forsøke å forsvare det motsatte.

For eksempel,

“Noen Rafidier elsker Ali så mye fordi de hater Omar.”

Det har blitt sagt. På samme måte kan den hat som enkelte, av ulike grunner, bærer i seg mot islam og muslimer, fortsette i form av tilslutning til ateisme.

b)


Selv om folk vet at de har urett, aksepterer de ikke alltid andres rett.

Når den andre parten ikke anerkjenner rettferdigheten, kan den fortsette å forsvare sin egen urettferdighet. Fordi den har ingen annen mulighet. Noen ateister kan bevisst ha bygget sin falske sak på å ikke anerkjenne den sanne religionen.

c) Hos personer som ikke tror på Gud og det hinsidige, oppstår det en alvorlig psykisk lidelse.

Fra dette perspektivet er ateisme bare et annet ord for åndelig kollaps. Ateister som har havnet i en slik åndelig uro, kan ha sett på ateisme som en livredder.

d)


Menneskets samvittighet kan bare bli renset ved å tro på Gud og dommedag.

“hans/hennes/dens opprinnelige natur”

kan bevare den struktur som er iboende i det fra fødsel.

En ateist som ikke tror på Gud og det hinsidige, har et helt ødelagt samvittighetsliv. En person med et ødelagt samvittighetsliv har også mistet sine verdier. Fordi en ateist har mistet disse instinktive verdier i sitt samvittighetsliv, kan han eller hun alltfor lett sette stor verdi på noe helt verdiløst. For ubalanserte handlinger har blitt ateistens karakter.

e)


Noen mennesker er mer opptatt av å tilbakevise andres argumenter enn av å forsvare sitt eget standpunkt.

Noen ateister er opptatt av å motbevise religiøse overbeøvelser. De bryr seg ikke om rettferdigheten av sin egen sak; det viktige for dem er å motbevise troen til religionen de betrakter som sin fiende. I dette arbeidet havner de uunngåelig i en ateistisk gruppe.

f)

Som nevnt ovenfor, har mennesker med korrupte/forfyllede samvittigheter mistet sine verdibegreper.

På denne måten, etter å ha mistet sin samvittighet og sine humane verdier, begynner en ateist å glede seg over å forgifte andre, som en slange. Noen ganger, akkurat som seriemordere dreper en mengde uskyldige mennesker uten grunn, nyter slike ateister å forgifte mennesker med viruset av ateisme. Det er denne glede som driver dem til å arbeide så hardt med dette.

g)

Det er også et faktum at enkelte ateister har oppnådd verdslig velstand, makt og posisjon på grunn av sine overbeøvelser. For en ateist som ikke tror på dommedag og dermed ser verden som det eneste paradis, er det uunngåelig at han forsøker å forsvare en sak – i det minste tilsynelatende – av hensyn til egne interesser, for å beholde disse interessene. Fordi slike mennesker…

“Han er så hovmodig/verdiløs/lavmælt at han ville kysse djevelens føtter for å få en liten fordel.”


(Lem’alar, s. 118)

h)

Mange som kaller seg ateister og forsvarer det, har ikke helt forstått sannheten.

som de ikke var klar over

Det kan også sies. Derfor er det vår plikt som muslimer å forklare dem den sanne islam og den rettferdighet som islam fortjener. Det vil være mer passende å ta skylden på oss selv, ikke på dem.

i) Fordi muslimer ikke lever et liv i henhold til islam, kan det også finnes de som er fiendtlige mot religionen.

Fra dette perspektivet må vi først og fremst ta oss selv til ansvar, tenke over hvilke feil vi har begått som har ført til dette, og ta tiltak. La oss ikke føre andre villt fra rett vei på grunn av våre feil.

Gode eksempler, rollemodeller

Det ville være mer hensiktsmessig å tenke at de ikke ville havnet i denne situasjonen hvis vi hadde vist mer respekt, og å tilnærme seg situasjonen ut fra det.

j)

Alle spørsmål om islam og tro skal besvares tålmodig, med rasjonelle og logiske argumenter, og resultatet skal overlates til den enkelte persons frie vilje. Vår oppgave er å formidle budskapet, å overbevise og å veiledde. Det er opp til den enkelte å akseptere eller avvise det. Man skal ikke gripe inn i den frie vilje.

Vi passerer døren til fornuften, og det er opp til den å bestemme om den skal gå inn eller ikke.

k) En person kan tro på Gud når som helst, så lenge han eller hun ikke dør uten tro.

Å handle ut fra denne mulighet er en plikt for enhver muslim. Som det er, er det en mulighet for at de som tror, kan vende seg bort fra troen. Det er ikke sikkert og garantert at de vil dø i tro. Derfor, selv om han er ateist, eller selv om han gjør ting som vil føre til at mange mennesker forlater troen, siden han ennå…

Han/hun er ikke død og det er en mulighet for at han/hun kan bekjenne tro.

Da må vi strebe etter det. Vi må definere våre mål og ambisjoner ut fra det.

l)

Som i alle andre situasjoner, må vi i dette tilfellet også vise empati, sette oss i hans sted og forsøke å behandle ham slik vi selv ønsker å bli behandlet.

Som konklusjon,



Tro er lys, og man må vise lyset.

Vi må med håp vente på den dagen de vil åpne sine øyne og se solen; at de vil løfte sløret av vantro som de har lagt over troen; og vi må be for deres tro. Vi må ikke spare på noen lovlige metoder og midler for å hjelpe disse menneskene, som er våre brødre og søstre, til å komme til paradis…

Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar