Vår kjære bror,
Det er selvfølgelig umulig å komprimere Bediüzzamans mer enn hundre år lange jihadbevegelse til noen få paragrafer. Betrakt de få setningene som følger som kun en indikasjon på hans forståelse av jihad.
Mester Bediüzzaman,
“Allah er oss nok, og Han er den beste ve mest passende veileder.”
Han har gjort sannheten til et livs- og kampmotto, og levde som en stor veiledende figur og en ulikelig talsmann for sin sak.
Uten tvil var det mest betydningsfulle kapitlet i hans liv som hellig kriger,
Ny Said
er perioden han kalte det.
Mens vestliggjøringsbevegelsen fortsatte med full fart, til tross for ødeleggelsen av mange åndelige verdier, og korrupsjonskomiteene arbeidet med alle sine krefter for å gjøre ungdommen vår ateistisk og umoralisk, oppsummerte Üstat alt dette i én setning:
“Jeg ser en enorm brann rett foran meg.”
Og han la til:
“Mitt barn brenner inne i meg, min tro brenner og flammer.”
Hovedtemaet i hans tjeneste lå i fortsettelsen av disse to setningene:
“Jeg skynder meg dit for å slokke brannen, for å redde mitt tro.”
Denne flammen som brann i ungdommen, brann også i hjertet til den store mester.
Allahs budbringer (fred og velsignelser over ham),
“Du vil nesten ødelegge deg selv fordi de ikke tror.”
(26:3)
Han som ble beskrevet i verset, den ulikelige barmhjertighet, ble i denne tidsalder gitt til Bediüzzaman med en uendelig, uforståelig bredde.
«Ikke lytt til de utroende. Føer en stor krig mot dem med Koranen.»
(Furkan, 25/52)
Basert på det han lærte fra verset, skrev han en korantolkning som ville beseire alle negative strømninger som stammer fra materialismen, evolusjonismen og dekadensen. På denne måten bygde han sin tro på kunnskap.
I Üstad’s verk Sikke-i Tasdik-i Gaybî
“En anekdote om Risale-i Nur-disipler”
Det er en artikkel med tittelen. I denne artikkelen
«ett tusen tre hundre to og tretti»
historien nevnes og “
Den datoen er starten på hans hellige krig. Han startet sin kamp med utgivelsen av “İşârât-ül İ’caz Tefsiri” på den datoen.
og en slik melding tas til etterretning.
I den perioden var Üstad på Pasinler-fronten, der han både kriget mot russerne og dikterte Korantekster til sin elev Habib. Mens han selv var i krig,
“utgangspunktet for jihad”
Det er altså interessant at datoen for starten av jihad blir ansett som datoen for utgivelsen av denne tafsir-boken.
Det vil si at den virkelige hellige krig er å fortelle folk om rettferdighet og sannhet.
Mester,
Mens han kjempet på Pasinler-fronten, la han også grunnlaget for den store jihad han skulle føre i fremtiden. Denne gangen ville han ha papir og penn i stedet for våpen. Hans penn ville fungere som et sverd, men…
“diamantsverd”
; dette uttrykket er hans eget.
Diamantsverd…
Dette sverdet er ikke til tvang. Dette sverdet hugger ikke av hoder, det hugger bort feilaktige ideer. Dette sverdet stikker ikke inn i hjertet, det utrytter vrøvl.
Med dette sverd utføres en slags operasjon, men denne operasjonen har ingenting med kroppen å gjøre, den trenger inn i sjelen, kommer inn i hjertet, når tankene og utfører det som skal gjøres uten å skade pasienten.
Navnet på denne jihad er, som han selv sier,
“åndelig jihad”
er.
“Både den indre, åndelige jihad;”
Det er å bekjempe den moralske ødeleggelsen, og det er moralske, ikke materielle, tjenester som trengs. Derfor, akkurat som vi ikke blander oss inn i politikk, har heller de politiske aktørene ingen rett til å bekymre seg om oss.” (Emirdağ Lâhikası-II, brev nr. 151)
Mestren har lyktes i sin åndelige krig med sitt diamant-sværd. Hvordan? Mot naturalister.
“Skriften om naturen”
Han tok til pennen og rev ned deres ideer. Mot de avvikerne som benekter det hinsidige, sa han:
“Haşir Risalesi”
Han skrev om det og viste på en utmerket måte, ved hjelp av rasjonelle og religiøse argumenter, at det hinsidige eksisterer.
Omhandler emnet islamsk brorskap.
“Uhuwwet Risalesi”
Han førte en åndelig krig mot alle fiender som skadet brorskapet, som fiendskap, hat, misunnelse, baktale og baktaling.
Han skrev en pamflet om rasisme, og med logiske og teologiske argumenter avdekket han denne fryktelige fienden av enhet og samhold.
Det er selvfølgelig umulig å omtale hver enkelt av de hundre og trettitre traktater her. Men som disse få eksempler tydelig viser, er Bediüzzamans jihad en åndelig jihad; en ideologisk bevegelse, en mobilisering av tro og moral, en fakkel av brorskap. Det er tydelig i hans uttalelser at denne jihad ikke har noe med politikk å gjøre.
«Hør her, herrer! Jeg befinner meg i troens strøm. Foran meg er det en strøm av vantro. Jeg har ingenting med andre strømmer å gjøre.» (Mektûbat)
“Religion skal ikke brukes til negative formål internt.” (Sünuhat)
“Hvis man bruker politiske midler og vinner, vil de vantroende synke til hyklernes nivå.”
En hykling er verre enn en vantroende.
Det vil si, en knupp rettet mot hjertet på et slikt tidspunkt vil ikke reformere det. Da vil vantro trenge inn i hjertet, gjemme seg og forvandle seg til hykleri.” (Lem’alar)
Hvis vi vil at menneskeheten skal oppnå åndelig frelse, så er veien til det ikke gjennom politikk, men gjennom å spre budskapet, gjennom kunnskap, gjennom å representere islam på den vakreste måten.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
