«O dere troende! La ikke en gruppe av dere håne en annen gruppe! Kanskje de som blir hånet er bedre enn dere. La dere ikke spotte hverandre, og kall hverandre ved kallenavn! Hvor ond er det ikke å være ugudelig etter å ha trodd! Og de som ikke angrer [på det som Gud har forbudt], de er de ugudelige.»
– Hvordan skal vi forstå uttrykket “de som ikke angrer er tyranner” i denne versen?
– Er det en synd å ikke angre, fordi man er redd for å angre og så begå den samme synden på nytt?
Vår kjære bror,
Svar 1:
Her følger en omtrentlig oversettelse av den relevante vers:
«O dere som tror! La ingen gruppe av dere håne en annen gruppe. Det kan hende at de som blir hånet er bedre enn de som håner. Og la ingen kvinner håne andre kvinner. Det kan hende at de som blir hånet er bedre enn de som håner. La dere ikke spotte hverandre, og gi hverandre ikke styggelige kallenavn. Det er en stor synd at en person etter å ha trodd, skal bli besudlet og få et rykte som en syndig. Og de som ikke angrer, de er de urettferdige.»
(Hujurat, 49/11)
Som nevnt i denne versen
“De som ikke angrer, er de rettferdigste blant de ugudelige.”
Uttrykket i overskriften kan tolkes på flere måter:
a)
De onde gjerninger som nevnes i verset, er små synder. En person som begår små synder én gang, kalles ikke tyrann eller syndig. Men hvis personen vedvarer i disse små synder, da blir han tyrann.
Dermed er denne uttalelsen i verset en advarsel til dem som fortsetter å begå disse feil ved å anse dem som ubetydelige. For ved å insistere på små synder, fører det til at de begår store synder. Og de som begår store synder, er de urettferdige.
b)
Alle de mangler som er forbudt i verset,
“Ikke gjør det” / “Ikke begå den feilen”
er rettet mot fremtiden. Men det har jo vært andre som har begått disse feilene før.
“den som ikke angrer”
Uttrykket indikerer at det er nødvendig å angre og vise reie over disse tidligere begåtte synder, og at de som ikke gjør det,
-på grunn av tidligere forbrytelser-
Det er blitt påtalt at de vil bli tyranniske.
(jf. Razi, kommentar til den aktuelle vers)
c)
Ifølge en annen tolkning, her:
“tyrann”
Begrepet betegner spesielt å handle i strid med Guds skapelseslover. Det vil si, de som begår disse forbjudne handlinger, og som fortsetter å bruke disse titler og kallenavn på en urettmessig måte og ikke gir det opp, begår dette.
å bli kalt “tyrann” på grunn av å misbruke sine evner og bruke dem på feil måte
De fortjener det.
(se el-Bikaî, relevant sted)
d)
Spesielt i verset som sier:
“Gi hverandre ikke styggelige kallenavn”
Uttrykket i overskriften refererer til mennesker som
-til tross for at de angrer og gir opp-
som en påminnelse om deres tidligere dårlige atferd; for eksempel for å minne en nåværende inderlig troende, fromme person om deres fortidige synder eller religiøse bakgrunn.
“Tyv, utlegger, syndere, gambler, jøde, zoroastrian”
Det handler om å avskrekke folk fra å bruke slike kallenavn.
(jf. Suyuti, ed-Dürrü’l-Mensur, relevant avsnitt)
Derfor,
Å fremstille de som har omvendt seg og gitt opp sine gamle, onde vaner, som om de fremdeles hadde dem, selv i deres nåværende gode tilstand, er en form for undertrykkelse. De som ikke gir opp med dette, er også undertrykkere.
Svar 2:
Ja, det er en synd. Fordi det er syndene som…
Å angre er en plikt.
Om han/hun ikke gjør det, har han/hun forlatt en plikt.
“Ikke bryt med din repentans”
Bekymringen er en felle satt av ego og djevelen. Selv om man etter en oppriktig angerevelse med tiden begår den samme synden på nytt, ugyldiggjør det ikke den tidligere angerevelsen.
Hvis en repentans er utført i samsvar med de gitte betingelser, har den tjent som et middel til tilgivelse av disse synder.
Å begå en synd på nytt bringer ikke gamle synder tilbake til dagsorden.
Likevel,
“Jeg vil bryte dette løftet mitt igjen i fremtiden.”
En persons angrepsfølelse i det øyeblikket er heller ikke oppriktig, hvis han/hun tenker slik. Fordi
sannhjertet “nasuh-töve”
det vil si,
å føle sterk anger over det man har gjort, å bli lei seg, å ta en fast beslutning om at man aldri mer skal ta en slik risiko.
betyr det.
En person som angrer med slik oppriktighet, bør ikke engang tenke på å gjøre det samme igjen. Fordi
“Den som har bränt seg på melk, blåser på matlappen.”
Det er logisk. Likevel, hvis han gjør feil igjen i fremtiden, vil han brenne seg på munnen. Men denne brannskaden vil ikke reaktivere gamle sår…
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
