Vår kjære bror,
Teyammum har to eller tre obligatoriske handlinger, som også kan kalles rukun:
Det er imidlertid ikke nødvendig å skille mellom å være i en tilstand av rituelt urenslighet (abdestløs) og å være i en tilstand av rituelt urenslighet etter samleie (junub) i denne sammenheng, for å betrakte en tilbedelse eller bønn som gyldig, utført med hensikt til å rense seg. En person som er i en tilstand av junub, regnes som renset fra denne tilstanden selv om han/hun utfører tayamum (tørre vask) med hensikten å utføre abdest.
Det samme er forklart i Et-Tebyîn og Fetevâ-yı Hindiyye. Fatwaen er basert på dette. I Tatarhaniyye står det også: «Fatwaen gis i henhold til dette».
Derfor, dersom han utfører tayammoem for å kunne utføre beder for en avdød eller tilbøyning i tilknytning til tilbakemelding av Koranen, er det tilstrekkelig at han utfører sine obligatoriske bønner med denne tayammoem. Ingen har uttalt det motsatte. Dette er omtalt i El-Muhit og Fetevâ-yı Hindiyye.
I lys av denne regel bør man ta hensyn til følgende punkter:
Nesten alle teologer har uttalt at det ikke er tillatt å utføre tayamum med en slik intensjon for å kunne utføre bønn. Dette spørsmålet er tilstrekkelig forklart i Fetevâ-yı Kadıhan.
Ifølge Imam Abu Hanifa og Imam Abu Yusuf kan en person som utfører tayammum med hensikten å utføre takbirsangen (sukkursangen), ikke utføre obligatoriske bønner med denne tayammum. Imam Muhammad derimot mener at det er tillatt, da denne takbirsangen også anses som en form for tilbedelse som uttrykker nærhet til Gud.
Det er ikke tillatt å utføre nattbønnen med en tahrif (ritual renselse) som er utført med denne hensikten. Å hilse eller motta hilsen er nemlig ingen form for tilbedelse som uttrykker nærhet til Gud. Dette er forklart i Fetevâ-yı Kadıhan og Fetevâ-yı Hindiyye.
Ifølge de tre imamene er det ikke tillatt å utføre tayamum med denne hensikten og deretter utføre bønn. Dette skyldes at undervisning ikke uttrykker tilnærmelse til Gud i betydningen av bønn eller lignende tilbedelse.
En ikke-muslim som først utfører tayammum og deretter konverterer til islam, det vil si utfører tayammum med intensjonen om å bli muslim, kan ifølge Imam Abu Hanifa og Imam Muhammad ikke utføre salat med denne tayammum. Dette er forklart i boken El-Hulasa.
I en del av våre bøker om fiqh (islamsk jurisprudens)
Ved den første bevegelse velsigner man ansiktet, ved den andre bevegelse velsigner man armene inkludert albuget. Dette er forklart i Hidâye, Bedayi’, Fetevâ-yı Kadıhan og Fetevâ-yı Hindiyye.
Når man utfører tayamum, berører man huden på ansiktet hvis det ikke er skjegg, og hvis det er skjegg, berører man over skjegget. For tayamum handler ikke om ytre renselse, men om indre renselse og forberedelse til tilbedelse. Derfor er det ikke sunnet å stryke over skjegget. Den korrekte tolkning og mening er innenfor disse rammer. Dette er omtalt i Mi’racüddiraye, Fethulkadîr og Fetevâ-yı Hindiyye.
Ved utførelse av wudu (rituelt vask) er det viktig å legge merke til det hvite området mellom øret og tinningen, da dette også regnes som del av ansiktet. Hanefittiske teologer har spesielt lagt vekt på dette punkt og gitt den nødvendige advarsel, og deretter uttalt:
Når man utfører wudu (rituel vask) og vasser hendene til albuene, er det ikke nødvendig å vaske innsiden av hendene separat, da innsiden av hendene regnes som vasket ved de to vaskene.
I henhold til imamenes juridiske utlegninger er det ikke tilstrekkelig. Dette er nærmere forklart i Fetevâ-yı Kadıhan og Fetevâ-yı Hindiyye.
Selv om det ikke er i tråd med Sunna, er det tillatt. Det vil si, at de obligatoriske handlingene i tayamum anses som utført. Denne saken er omtalt i Siracü’l-Vehhac og Fetevâ-yı Hindiyye.
Det er ikke tilstrekkelig å strippe av seg og rulle seg i jorden for å utføre tayammum. Berøring av jorden på armer og ansikt under dette er imidlertid tilstrekkelig til å dekke kravet til tayammum. Ellers er det ikke tillatt. En slik form for tayammum er dessuten mekruh (ikke anbefalt) da den strider mot sunna.
En av betingelsene for tayammum er at man minst med tre fingre skal berøre (tørke over) ansikt og hender. Dette er på samme måte som man berører (tørker over) hodet og føttene.
(Celal Yıldırım, Islamisk Fiqh med sine kilder, Uysal Kitabevi: 1/65-67.)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
