Vår kjære bror,
1.
Å le:
Å le g
i den generelle betydningen, t
ebessüm, å le
(dahk) og
Kjekk
og det finnes tre typer:
– Et smil der man kan se tennene, men uten lyd.
et smil
/ Det kalles et smil.
– Et lett, subtilt le
“dahk = le”
kalles.
– Latter som ledsages av et lydsignal som kan høres på avstand/av folk i nærheten, er
Kjekk
er kjent som.
(Ibn Hajar, Fethu’l-Bari, 10/504)
Selvsagt finnes det også gradvariasjoner innenfor dette.
2. Kilden til latteren:
Å le er en instinktiv følelse som er iboende i menneskets natur. Med logikkens språk: å le er en iboende egenskap ved mennesket. Det vil si, en uatskillelig, instinktiv egenskap.
“Han er den som ler og den som gråter, Han er den som dør og den som lever.”
(Necm, 53/43-44)
Verset viser at latter og gråt er like uunnværlige realiteter for mennesket som liv og død. Fra dette perspektivet er latter en medfødt rett for alle mennesker, uansett kjønn.
3. Lov om latter:
a.
Å smil / å smil til
Det er en sunnet av profeten Muhammed (fredesvels over ham). Det er umulig å skille mellom menn og kvinner i denne saken. Det viktige er at dette ikke fører til ondskap og ikke pumper opp appetitten til visse uvitende tyver.
– De hadisser vi skal sitere, viser at det er sunnet å smilende og ha et vennlig ansikt:
Cerir ibn Abdullah al-Bajali, en av Sahabene, forteller:
“Siden jeg ble muslim, har profeten Muhammed aldri…”
-da jeg ba om lov til å komme til ham/henne
– han avviste meg aldri og han hilste meg alltid når han så meg
Han pleide å smil til meg.
”
(Bukhari, Edeb, 68)
“Å se på din brors ansikt med et vennlig smil er en form for velgjerning for deg.”
(Tirmidhi, Birr, 36)
b. Å le:
Som nevnt i verset ovenfor, er latter en iboende, instinktiv egenskap hos mennesket. Derfor
-som å gråte på det rette sted-
Å le i riktige øyeblikk er også en manifestasjon av menneskelighet.
– Abu Huraira forteller:
En mann kom til profeten Muhammed og
“Jeg er ødelagt; jeg hadde samleie med min kone i Ramadan (på dagslys).”
sa han.Profeten Muhammed:
“Fri en slave som sonte.”
befal.Adam:
“Jeg har ingen slaver.”
sa han.Profeten Muhammed:
“Da skal du faste i to måneder på rad.”
sa han.Adama
“Jeg er ikke i stand til å gjøre dette heller.”
sa han.Profeten Muhammed:
“Skaff mat til seksti fattige.”
befal.Adam:
“Jeg har heller ikke den mulighet.”
sa han. I mellomtiden ble det bragt inn en skål med dadler. Profeten spurte: Hvor er mannen?, og
“Ta dette, og gi det i almisser!”
sa han.Adam:
“Altså, til den som er fattigere enn meg?… Jeg sverger ved Gud, det er ingen fattigere enn min familie mellom de to fjellsidene i Medina.”
da lo profeten Muhammed så høyt at man kunne se tennene hans. Og:
“Ta dem med deg hjem da.”
sa han.
(Bukhari, Edeb, 68)
Med “azı-tennene” menes ikke de ytterste tennene, men tennene rett ved de fremre, skarpe tennene. Derfor er dette også en noe mer overdådig form av smil. Dessuten nevnes i en annen overlevering “enyab – de fremre, skarpe tennene” i stedet for “nevaciz – azı-tennene”. (jf. Ibn Hacer)
Det er imidlertid ingen tvil om at det var en sjelden og unntaksvis forekommende hendelse at Profeten smilte mer enn bare et lett smil.
c. Latterkramp:
Det er en latterstil som i prinsippet ikke er velkommen.
Ut fra de fleste haditstekstene om emnet kan man lett konkludere med at Profeten Muhammed alltid var smilende/vennlig. Han lo bare sjelden, og da bare litt mer enn et smil. Dette er ikke galt. Det som er uønsket, er overdreven latter, hylende latter. Fordi slik overdreven latter undergraver en persons respekt og anseelse. Følgende haditstekster viser dette:
– Aïcha forteller:
“Jeg har aldri sett profeten Muhammed le med hele munnen. Han smilte bare.”
(Bukhari, Edeb, 68; Ibn Hajar, 10/504)
– Det er overleveret fra Abu Huraira at profeten sa:
«Ikke ler for mye! For mye latter dreper hjertet.»
(Ibn Majah, Zuhd, 19; Ibn Hajar, 10/506)
4. Prinsippet om Laughter (Latter) som tilstand – utover smil:
Å le i islam
– spesielt kontinuerlig –
Det er ikke særlig velsett å gjøre det til en vane. Det har sine grunner. Dette kan forstås ut fra uttalelser i de følgende versene og hadithene:
a) Overdreven latter kan føre til at man ignorerer sine plikter i det hinsidige.
“Er det dette dere mener?”
(Til Koranen?)
Er dere overrasket? Dere ler hele tiden, men dere gråter ikke. Dessuten motsetter dere dere og tar dere tid. Kom igjen da!
(la oss legge denne uaktsomheten bak oss)
“Legg dere i bønn og tilbe Gud!”
(An-Najm, 53/59-62).
– Abu Huraira forteller: Profeten sa til meg:
“Unngå det som er forbudt, så skal du bli den mest fromme av alle mennesker.”
(en tjener som utfører den vakreste tjeneste)
Vær fornøyd med det Gud har gitt deg, så skal du bli den rikeste av alle mennesker. Behandle naboen din godt, så skal du bli en troende. Ønsk det andre mennesker det du selv ønsker, så skal du bli en muslim. Ikke le for mye, for mye latter dreper hjertet.”
(Tirmidhi, Zuhd, 2, H. nr: 2305)
–
“… Jeg sverger ved Gud, hvis dere visste det jeg vet, ville dere gråte mye og le lite…”
(Ibn Mace, Zuhd, 19)
– Hazrat Salman-i Farisi forteller:
«Tre ting har forbauset meg til den grad at jeg ler: Jeg er forbauset over den som jaget verden, mens døden jaget ham. Jeg er forbauset over den som er i glemsel, mens han ikke er glemsk. Jeg er forbauset over den som ler med hele munnen, mens han ikke vet om Gud er fornøyd med ham.» (Ihya, 4/454)
b) Å le for mye, spesielt å le høyt, kan skade en persons autoritet, respekt og alvorlighetsgrad.
– Og Umar forteller:
“Den som ler for mye, mister sin autoritet.” (Gazali, Ihya, 3/128)
– En av de salige salafene sa:
“Når en vis mand ler én gang, har han lettet og løftet den enorme vekten av sin visdom.” (Ihya, 1/76)
5. Kvinnens stemme er ingen aurat:
«O, profetens hustrer! Dere er ikke som andre kvinner. Siden dere er profetens hustrer, snakk ikke på en sjarmerende og tiltalende måte når dere henvender dere til fremmede menn, slik at den som har sykdom i sitt hjerte, ikke skal bli frestet av onde tanker. Snakk alvorlig og med måte.»
(Al-Ahzab, 33/32)
I verset som inneholder denne oversettelsen, blir kvinner rådet til å være forsiktige med hensyn til ting som kan skje til deres skade.
Samtidig kan vi tydelig se av denne versen at kvinnes stemme ikke er avsluttede/haram.
– Imam Ghazali også
-unntatt de stedene der det skaper ufred-
han har uttalt at kvinnes stemme ikke er ulovlig.
(se İhya, 2/278)
–
Vi kan ikke gå videre her uten å nevne noen få punkter:
a)
Fra et hinsidig perspektiv er den beste av menneskene den som er mest respektfull overfor Gud / den som har mest gudsfrykt.
b)
Imidlertid, i verdslige vurderinger, anses rang og posisjon, kunnskap og prestasjoner som separate kriterier.
Det er mange som er fattige i det hinsidige, men som er rike i dette livet.
c)
I islamsk rettslære er det religiøse aspektet sentralt i spørsmålet om likestilling i ekteskapet, men verdslige faktorer har også sin plass. Dette er nødvendig for å opprettholde harmoni i det sosiale liv.
d)
Det er av denne grunn at en porter, ifølge islamsk litteratur, ikke lider noe tap dersom han kjøper og spiser en simit (kringle) i markedet.
Men hvis en guvernør eller en mufti begår en slik handling, regnes han som en syndig, og hans vitnesbyrd avvises.
Fordi en porter mister ingenting av sin medmenneskelighet ved å utføre dette arbeidet. Mens en person i en posisjon av makt og autoritet…
– i strid med praksis der –
Hvis han gjør noe slikt, vil han miste mye av sin ære og anseelse, og hans personlighet vil bli skadet.
– Dette viser at dydiger kan få verdi avhengig av situasjon og person. For eksempel kan den alvorlige holdningen en direktør viser i sin posisjon være et tegn på hans autoritet, mens den samme alvorlige holdningen i hans eget hjem ville være et tegn på arroganse og stolthet.
Tvert imot, dersom han viser den ydmykhet han viser i sin familie, i sin stilling, ville det være et tegn på ydmykelse.
e)
På samme måte kan et smil, selv om det er en dyd for alle mennesker, variere fra person til person, mens latter kan variere fra person til person.
For eksempel, hvis en vanlig borger som ler høyt på torget får et negativt poeng på 10 av 100, så får en person i en ledende stilling eller en lærd mann 100 av 100.
– Det vil si at selv om latter er i seg selv verken ulovlig (haram) eller uønsket (makruh), kan det sies at det er “makruh ut av respekt” for personer som holdes i en mer fremtredende posisjon i samfunnet, selv om det ikke er ulovlig (haram).
– Kvinner anses som langt mer ydmyke, ydmykhetsfulle, høflige, æresbevisende og hengivne til renhet og god oppførsel enn menn. En kvinne, som har en høy moralsk posisjon og verdi i samfunnet, kan selvfølgelig ikke sammenlignes med en mann når det kommer til å le høyt ute på gaten eller i markedet.
Ut fra ovenstående uttalelser mener vi at dette er en akseptert sannhet. Å le høyt på torget eller i markedet nemlig nedvurderer verdifulle mennesker og deres personligheter.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
