– Jeg vil dele en sak med dere som har forvirret meg enormt og gitt meg hodepine av å tenke på den. Sakens kjerne er som følger:
– Er det mulig å forklare begrepene eksistens og ikke-eksistens?
– Eksempel: Når vi sier “Gud eksisterer”, hva mener vi egentlig, og hva betyr “eksisterer” i denne sammenheng?
– Kan man kort oppsummert gi en definisjon av begrepene “eksistens” og “ikke-eksistens”?
Vår kjære bror,
Var
og
nei
begrepene
relativ
som vi bruker.
I relasjon til et objekt
var
når vi bruker begrepet, så er det dette objektet
en kategorisk egenskap med hensyn til tid og sted
er gyldig. Til dette
å eksistere
sier vi.
Når vi derimot bruker begrepet eksistens uavhengig av objekter, så
“tilværelse”
Vi kommer til begrepet. Dette omfatter alt som eksisterer.
absolut og essensielt betydning
uttrykker.
Men denne absoluttiteten er vår.
fra en tilstand av fyllthet innenfor våre mentale grenser
består av.
Manglende
er det tilfellet at begrepet “eksistens” brukes i forhold til et objekt, så er det objektet
ikke tilhører en bestemt situasjonskategori i tid og rom
betyr.
Derfor
å utryddes
også inne
en skjult eksistens
inneholder. For dersom det fantes en absolutt tomhet, ville vi jo ikke engang kunne bruke begrepet tomhet.
Å tenke på et begrep om ikke-eksistens som er uavhengig av objekter, betyr også å tenke på begrepet eksistens, nettopp fordi det er noe å tenke over.
Da er eksistens absolutt, mens å eksistere og å opphøre å eksistere er relativt. Kort sagt:
Man sier også at det som ikke eksisterer, eksisterer fordi det som eksisterer, eksisterer.
Dette angår vår verden.
tomhet
og
tilværelse
til likhet
mulig eksistens
sier vi.
Til eksistensen av det absolutte tomme.
umulig til å eksistere
altså
umulig
Vi sier det. Guds eksistens kan også bli kjent ut fra eksistensen av det Han har skapt.
den som er nødvendig til å eksistere
altså
er en nødvendig tilværelse.
Fordi det er tomhet og
Det er nødvendig at det eksisterer noe annet enn de selv som foretrekker at de eksisterer, hvis de har like eksistensielle verdier.
Siden alt er skapt av Gud, er Han selv kilden til sin egen eksistens. Derfor
relativt til de skapninger han skapte, er han nødvendig til å eksistere (vacibü’l-vücud)
Uttrykket brukes.
Uavhengig av eiendeler
Den Allerhøyeste Gud
dens egne, spesifikke natur er kun dens egen kunnskap. Den kjennbarheten av det ukjennbare er imidlertid…
“hüve”
Uttrykket betegner.
Høve
Det uttrykker en spesiell eksistens som er avhengig av det guddommelige vesen, enten det gjelder skapninger eller ikke.
En tilstand som eksisterer av seg selv, som vi erkjenner at den eksisterer, men som vi aldri kan kjenne dens natur.
Kort sagt, når vi utgår fra skapningene og sier at Gud eksisterer,
Vajib al-vujud, det vil si: det som er nødvendigvis eksisterende.
som vi sier. Uavhengig av skapningene.
også tilhører den guddommelige vesen
sier vi.
Ihlâs-suren illustrerer dette på en vakker måte:
«Si: Gud er den ene, den uavhengige, den uovertrufne. Han er uavhengig av alt, og alt er avhengig av Ham. Han har hverken tilførsel eller avtakning av sin eksistens, og ingen ting kan likne Ham.»
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
