Hva er straffen for å bryte en ed med vilje?
Vår kjære bror,
Denne personen må betale en edskrans.
Eid,
I ordboken betyr det styrke.
Den religiøse betydningen er
,
Det betyr en avtale som inngås for å styrke en påstand om å gjøre eller ikke gjøre noe, enten ved å sverge ved Gud eller ved å binde seg til noe som skilsmisse (talak).
For eksempel:
“Jeg sverger ved Gud at jeg har gjort eller ikke har gjort den og den handlingen.”
En ed som avlegges på denne måten er en ed som avlegges ved å sverge ved Gud.
“Hvis jeg gjør dette, skal min kone bli skilt fra meg.”
Deme er en type ed som er knyttet til skilsmisse.
Til den som sverger eden
halif
Det kalles berr, og den som holder sin ed, kalles bârr. Å bryte en ed eller sverge falskt kalles
hins;
En person som er slik, kalles en hânis.
Med hvilke ord sverger man ved Gud?
Ved å sverge ved Gud, det vil si ved å si “Allah sverger”, “ja, Gud sverger”, “tallahi”, “billahi”, dvs. ved å bruke Guds navn.
Den Barmhjertige, Den Barmhjertigste
Det gjøres ved å sverge ved et av de hellige navnene, eller ved en av de essensielle attributtene til Gud, som for eksempel den guddommelige ære eller den guddommelige makt.
Man sverger ikke ved profetene, Kaaba, Koranen eller ved liv eller helse til noe skapt vesen.
Ifølge en synsvinkel er en ed som avlegges på Koranen gyldig, fordi Koranen er Guds ord.
“Jeg sverger, jeg lover, lovetern Gud, måtte jeg holde mitt løfte til Gud.”
Uttalelser som disse regnes også som en ed. Å erklære noe lovlig som ulovlig for seg selv regnes også som en ed.
“Hvis jeg gjør dette, skal det og det bli ulovlig for meg.”
som å si…
Hvilke typer eden (løfter) som innebærer en edsvorsning til Gud finnes?
Eid som avlegges i form av en ed, deles inn i tre kategorier:
1.
En ubegrunnet ed.
Det er en løgnsvorne ed, som avtales ved et feilaktig eller feilaktig antatt faktum.
Som når en person sverger “ved Gud, jeg har betalt” i troen på at han har betalt sin gjeld, selv om han ikke har det. For denne type ed, kreves ingen bot for edens brudd. Man håper på Guds tilgivelse og nåde. Ordene “ved Gud” som ubevisst og uvilkårlig uttales, uten hensikt å sverge, faller også inn under denne kategori.
2. Gamus-oath.
Det er en løgnsvorne ed, når man sverger en løgn bevisst.
Som når noen som vet at de ikke har betalt sin gjeld, bevisst sverger at de har betalt… Slike løgnsvorne eder er en stor synd. Det er overleveringer som sier at slike løgnsvorne eder vil ødelegge hjemmene og ødelegge de som sverger løgn. Det er ingen bot for dette, fordi det er en bevisst handling. Men det er nødvendig å angre og be om tilgivelse, og hvis noen har hatt sine rettigheter krenket, er det også nødvendig å få tilgivelse fra dem. Ifølge Imam Shafi’i er det også nødvendig med bot.
3.
Den svorne eden.
Det er en ed som avlegges angående noe som er mulig og som tilhører fremtiden.
Som for eksempel å si: “Jeg sverger ved Gud at jeg skal betale min gjeldsforpliktelse i morgen.” En slik ed skal holdes. Men dersom det å holde eden medfører skade for fellesskapet, da skal eden brytes, og man skal betale bot og be Gud om tilgivelse. For eksempel: Dersom en person sverger at han ikke skal betale sin gjeldsforpliktelse, da er det ikke å holde, men å bryte eden som er plikt. Derfor brytes eden, og bot betales.
Skal man utføre en sonelse for hver enkelte svorned som brytes, dersom man har svorned flere ganger?
Ja, øker antall eden, øker også antall kaffare (erstatning). At edenene er uttalt på forskjellige steder, endrer ikke denne regel. Imidlertid mener Imam Muhammad at ved økende antall eden, kan man bli fri fra alle med bare én kaffare. De fleste teologer foretrekker denne oppfatning.
Eskompansering av en ed (Eskompansering av en ed):
Det er den bot som må betales for å ha brutt et løfte. Som bot for et brutt løfte.
ti fattige
Man forsøker å gi dem to måltider om dagen, en om morgenen og en om kvelden, og å kle dem. Dersom dette ikke er mulig,
tre dager med fastende i strek
Disse faste må følges uavbrutt. Ingen hindringer må oppstå i løpet av disse faste. Dersom det skjer, brytes faste og må tas fra nytt.
Ifølge shafiittene
Det er ingen plikt til å utføre løfteerstatningen etter hverandre. Det første som skal gjøres ved erstatning for et løfte eller en faste, er å frigjøre en slave. Siden slaveriet imidlertid er avskaffet i dag, og det dermed ikke lenger er mulig å praktisere denne bestemmelsen, har vi ansett det som unødvendig å nevne den.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
