– Noen spør: Hvordan kan vi forstå dette?
– Til slutt er det så mange synder som truer med straf, som ekteskapsbrudd, drikking og renter, og det sies at den som angrer, er som om han aldri har syndet. Kan du forklare dette på en måte som er lett å forstå?
Vår kjære bror,
Å angre er en form for bønn.
Allah befaler i mange vers i Koranen å be og å angre.
I mange steder i Koranen
Tawbah og istighfar
De nevnes ofte sammen. I enkelte vers befaler Gud omvendelse og tilgivelse, mens han i andre vers roser dem som omvender seg og ber om tilgivelse.
Bekjennelse
Å bekjenne synder betyr å angre over sine synder.
Istighfar
så,
Det betyr å be Gud om tilgivelse og unnfangelse.
Å angre og be om tilgivelse er en form for bønn og tilbedelse.
Å angre er en slags kamp mot djevelen. Det er å forsøke å holde ham på avstand. Det er å kontinuerlig be Gud om hjelp mot djevelen. Det er å være i kontakt med Gud.
Gud har, som en del av skapelsesplanen og som en prøve, gitt menneskene, i motsetning til englene, fri vilje til å begå feil og synder, og deretter til å angre og be om tilgivelse. Dette kjennetegnet kan føre til enten oppstigning eller nedstigning.
Hva angivelse og tilgivelse betyr for mennesket og hvor verdifullt det er i Guds øyne, er tydelig uttrykt i følgende hadis:
Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham) sa:
«Jeg sverger ved Gud, dersom dere ikke begikk synder, ville Gud ha utryddet dere og erstattet dere med et folk som begikk synder, og de ville ha bedt Gud om tilgivelse, og Gud ville ha tilgitt dem.»
(Muslim, Tauba, 9)
I en annen hadit sier det også:
“Alle Adamssønner er syndere, og de beste av syndere er de som angrer.”
(Ibn Majah, Zühd, 30)
som det sies.
I islam er det erkjent at mennesker kan begå synder, og det er lært frem til dem hvilke veier de kan ta for å beskytte seg mot dette og bli fri fra det. Veien til å bli renset fra det onde, syndene og misgjerningene, og å bli fri fra åndelige urenheter, er angsten (töve).
Ved å angre sine synder, blir en person renset fra de synder og feil han har begått, og blir som om han aldri hadde begått dem.
I denne forbindelse har profeten Muhammed (fredesvold over ham) sagt:
“Den som helt og fullt vender seg bort fra synden og angrer,
som om han aldri hadde begått den synd.
”
(Ibn Mace, Zühd 30)
Den Høyeste Gud oppfordrer sine skapninger til å angre og sier:
“…O dere som tror! Vend dere alle sammen til Gud i oppriktig angere, så skal dere bli lykkelige.”
(Nur, 24/31)
I en annen versel sier Gud til profeten:
Si: “O dere, mine tjener, som har begått mange synder og gått langt i å gjøre dere selv skade! Gi ikke opp håpet om Allahs barmertelse.”
Gud kan tilgi alle synder, dersom Han vil.
For Han er den som tilgir i stor grad, og Han er full av barmherdighet og velgjørenhet.”
(Zümer, 39/53)
I denne versen befaler Gud sin profet å si til syndige mennesker at de ikke skal miste håpet i Guds barmherdighet. For Gud, som er den mest barmhjertige og tilgivende, kan tilgi alle synder dersom Han vil. Derfor bør mennesker vende seg til Gud, overgi seg til Ham og forlate avgudsdyrkelse og alle synder før Guds straf kommer.
I konklusjon kan vi si at Gud sier at Han vil tilgi alle synder bortsett fra polyteisme (širk) og vantro (kufr). Dommen tilhører Ham, og Han elsker sin tjener inderlig; den tjener som vinner Hans velbehag, tilgis alle sine synder. Dette skjer imidlertid i henhold til tjenerens intensjoner, tro, oppriktighet og grad av anger.
Noen ganger kan en liten, Gud behagelig, gjerning eller ord føre til at synder som er like store som fjell blir tilgitt.
I de gjerninger og tilbedelser som en tjener utfører, er oppriktighet og Guds tilfredsstillelse det vesentlige. Når Gud vil tilgi en persons synder, og denne personen har begått urett mot en annen, så tilfredsstiller Han den andre personen på en annen måte.
(som i tilfellet med martyrer)
Det redder ham også fra å bryte andres rettigheter.
Derfor gir ingen troende opp håpet om Allah, uansett hvilken synd han har begått, så lenge han er oppriktig i sin anger og omvendelse.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
