Hvordan fungerer straffene i islam?

Spørsmålsdetaljer




De som begår ekteskapsbrudd og tyveri, blir straffet. Jeg tror det kalles sharia-straff. Den som begår ekteskapsbrudd, får 100 slag med pisk eller blir steinet, og den som tyver, mister hånden.

– Jeg vil spørre: Hvis en person stjeler eller begår ekteskapsbrudd, men ikke forteller det til noen, vil han da slippe straffen? Er han da utstøtt fra religionen fordi han ikke følger Sharia?

– For eksempel, jeg har begått tyveri, jeg vet straffen, men jeg har ikke fortalt det til noen. Må jeg fortelle det selv og la dem kappe av hånden min, eller bryter jeg med Sharia ved å ikke fortelle det?

– Blir jeg dermed avskaffet fra religionen?

– Er det nok om jeg ikke forteller det til noen, angrer meg og ikke gjør det igjen?

Svar

Vår kjære bror,


– Den som har begått en synd, er ikke forpliktet til å bekjenne den.

Noen av profetens medfølgere gjorde dette, men det er ingen plikt.

– Det er to måter å motsette seg eller opponere mot sharia på:



For det første,



å motsi på ideologiske grunder.

For eksempel, påbud som bønn og faste

“Det er ikke lenger aktuelt i dagens tid…”

og motsi. Eller

“I denne tidsalder bør man ikke lenger kappe av tyvens hånd…”

og samtidig ikke tro at denne straffen er rettferdig…

Ved å stille seg slik i mot, faller man ut av religionen.



For det andre,



å stille seg aktivt imot.

For eksempel, å motstå sharia ved å ikke be, selv om man anerkjenner at bønn er obligatorisk. Eller å tro at handlinger som ekteskapsbrudd og tyveri, som er nevnt i Koranen og den autentiske Sunna, er synder, men likevel å begå disse ondskaper i praksis.

Man mister ikke troen på grunn av slike motforestillinger.

Ifølge sunnittiske teologer er handlinger ikke en del av troen. En muslim som begår en stor synd, begår den ikke på grunn av mangel på tro, men fordi han har gitt etter for sine egne begjerrigheter og lyttet til sine følelser og instinkter.

I de versene og hadisene som vi vil sitere, kan man finne uttrykk som støtter Ahl-i Sunnets synspunkt:


«Om dere holder dere borte fra de store synder som er dere forbudt, vil Vi dekke over deres andre synder og gi dere en god tilstand og oppførsel.»


(Nisa, 4/31)

I verset som omtales, legges det vekt på at de som avholder seg fra store synder, vil få sine små synder tilgitt. Men etter vår mening skal det ikke forstås slik at disse synder *automatisk* tilgis, men snarere at de faller under tilgivelsens omfang. Nemlig;


“Si til”

(Gud sier:)

: Å, dere mine tjener som har begått synd i stor utstrekning til deres eget skade! Gi ikke opp håpet om Allahs barmherdighet. Allah

(om han/hun vil)

han tilgir alle synder; ja, han er barmhjertig og tilgivende.”


(Zümer, 39/53)

Dette er også den mening som kan utledes av verset. Ellers ville det å tilgi alle synder i alle tilfeller være i strid med hensikten med den religiøse prøve.


«Gud vil visselig aldri tilgi den som setter andre partnere ved Hans side. Men Han tilgir andre synder til hvem Han vil. Den som setter andre partnere ved Guds side, har begått en stor synd.»


(An-Nisa, 4/116)

I verset som inneholder denne oversettelsen, står det at alle synder bortsett fra polyteisme (shirk) kan bli tilgitt av Gud.

-avhengig av hans/hennes ønske-

Det er indikeret at det er mulig å få tilgivelse.

Dette betyr rett og slett:

De som dør i polyteisme og enhver form for blasfemi, og som dør uten tro, kan aldri bli tilgitt. De som dør med tro, selv om de er syndere, kan imidlertid bli behandlet på to måter:


a)

De kan bli tilgitt uten å bli straffet og gå rett inn i paradis.


b)

De kan komme inn i paradis etter å ha sonet sine synder i helvete og sonet sin straf.

Ifølge en overlevering sa profeten Muhammed (fredesvold over ham):


“Da kom Gabriel til meg og”


Han gav det gode budskap: “Enhver fra min ummah som dør uten å tillegge Gud noe som helst, skal komme inn i paradis.” Jeg spurte: “Selv om han har begått ekteskapsbrudd og tyveri?” Han svarte: “Ja, selv om han har begått ekteskapsbrudd og tyveri.”




(Muslim, Iman, 155)

Klikk her for mer informasjon:



Kan en som har begått en stor synd, bli tilgitt dersom han/hun angrer?



Vil en person som har sonet sin straf i denne verden, også sone straf for den samme synd i det hinsidige?


Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar

Siste Spørsmål

Dagens Spørsmål