Hvordan forstod Sahaberne metaforer og liknelser i hadithene? Hvordan skal man forstå hadithene om at “verden hviler på en okse og en fisk” og at “djevelen vandrer i vener”?

Spørsmålsdetaljer

Hadithene inneholder mange metaforer og liknelser. Likevel ser det ut til at Sahabene tolket disse bokstavelig, eller at det fortsatt diskuteres om enkelte uttrykk skal tas bokstavelig eller metaforisk. Siden religionen ble sendt for å bli forstått, hvordan kan da bruk av metaforer og liknelser rettferdiggjøres i dette perspektivet? For eksempel: 1) Hvordan tolket Sahabene haditen “Verden hviler på en okse og en fisk”? Er det ikke naturlig å tolke det bokstavelig? 2) Er “djävelens vandring i blodårene” metaforisk eller bokstavelig, det er fortsatt uklart…

Svar

Vår kjære bror,

Det har eksistert i alle faser av livet og i alle tider. Dette kan sees i Koranen, i profetens (fredes velsignelser og salat over ham) liv og i livet til hans medfølgere.

Kunsten å bruke et ord i én og samme bruk, både i sin bokstavelige og figurlige betydning. På grunn av de muligheter det gir i uttrykket, brukes det mye, spesielt i poesi. Det er også en litterær kunst som hyppig forekommer i Koranen.

Det er en kunst som brukes til å antyde flere betydninger, og som også benyttes i situasjoner der det å uttale noe direkte er upassende. I dette tilfellet er det den metaforiske betydningen som gjelder, selv om det kan trekkes en konklusjon fra den bokstavelige betydningen. Det finnes også ironier som har til hensikt å uttrykke det motsatte av den bokstavelige betydningen. I dette tilfellet betegner ironi det motsatte av den bokstavelige betydningen.

En annen måte å bruke ironi på er å minte om eller referere til en bestemt hendelse. Denne typen ironi overlapper med metaforen. Uttrykker er også ironiske uttrykk, da de ofte brukes i overført betydning.

I Koranen finner vi eksempler på bruk av ironi i ulike former. For eksempel,

(Al-Muddassir, 74/4-5)

Versene handler ikke bare om å rense seg for og unngå materielle urenheter, men også om å rense seg for og unngå åndelige urenheter som polyteisme.

(Isra, 17/29)

Versen indikerer, i tillegg til sin åpenbare mening, også at det er forbudt å være kroneskrabber eller sløsere.

(Al-Maida, 5/6)

I verset er det ikke ansett som passende å beskrive direkte det som bryter med rituelle renselser og seksuell intimitet, og det er derfor uttrykt med metaforer.

Det er å bruke et ord i en annen betydning enn dets bokstavelige betydning. For eksempel, uttrykket “å brenne ved eller kull i ovnen” beskriver brenningen av ved eller kull i en ovn. Uttrykket “det regner fra himmelen” beskriver nedbør. Nesten alle språk har metaforiske uttrykninger. Det er også mange eksempler på metaforer i Koranen. For eksempel, …

(Al-Maida, 5/64)

Verset beskriver Guds uendelige velgjørenhet. Ellers er Gud, i den forstand vi kjenner, fri fra enhver defekt.

(Al-Shura, 42/11)

Versene gir oss veiledning i dette punktet. Siden det ikke er en fysisk hånd i uttrykket, er heller det som menes i uttrykket ikke en materiell hånd.

(Isra, 17/72)

Versen omtaler dem som ikke ser sannheten i denne verden som blinde (âmâ), og sier at de vil bli blinde som straff i det hinsidige. I en annen vers omtales det at den sanne blindheten ikke er øynenes blindhet, men hjertene i brystene som er blinde. (Hajj, 22/46) De som er åndelig blinde i denne verden, vil bli bokstavelig blinde i det hinsidige. La oss følge situasjonen i Koranen:

(Taha, 20/124-126)

Merkelig nok inneholder den siste delen av verset en ytterligere metafor. For i henhold til verset (Taha, 20/52), er Gud fjernt fra å glemme.

I dag bruker man uttrykket “helvetsvarme” selv om det er “bare” varmt.

: Mødrenes verdi understrekes.

: Den er skremmende, som om den kommer rett fra helvete, og må beskyttes.

Den som har lange hender, altså den som er raus…

Martyriets betydning… Ellers ville det ikke ha vært snakk om et stort sverd og himmelen derunder.

I hadisen (as-San’anî, 5:39) forekommer en metafor, og den indikerer at den svarte steinen (Hajar al-Aswad) er en av måtene å nærme seg Gud på (Razî, 440-441).

* * *


Djevelens vandring i menneskekroppen (i blodårene)

I enkelte hadisser fra profeten Muhammed (fredesvold over ham) nevnes det at djevelen beveger seg i menneskekroppen på samme måte som blodet beveger seg i blodårene.

Det er mulig å forstå denne hadithen fra ulike perspektiver. Uttrykkene i Koranen og hadithene kan ha flere betydninger. Derfor er det feil å ta bare én tolkning og avvise de andre.

Som enkelte lærde hevder, innebærer dette at djevelen har evnen til å bevege seg i menneskekroppen og aldri forlater den. Andre mener det er en metafor, der djevelen beveger seg i kroppen som blodet, ved å “reise” på røde eller hvite blodlegemer. Formålet med denne bevegelsen er å frastille mennesket ved å sende det tanker (vesvese) eller forårsake sykdommer. Og nettopp for å forebygge misforståelser ble denne hadithen uttalt:

Da Profeten (fred og velsignelser være med ham) var i itikaf, kom hans kone på besøk, og da hun skulle reise tilbake, gikk Profeten (fred og velsignelser være med ham) ut av moskeen for å sees av henne. I det samme kom noen mennesker og økte hastigheten på sin gange da de så Profeten.

Da sa Profeten (fred og velsignelser være med ham): og pekte på sin kone og sa:

Disse to medlemmene av profetens følge, som plutselig ikke skjønte hva som skjedde, spurte, og da sa profeten (fredesvold over ham):

Den versjonen av haditten som finnes hos Muslim er også slik, og det er ingen stor forskjell mellom dem.

Klikk her for mer informasjon:

– Finnes det en hadis som sier at verden hviler på en okse og en fisk?

– Hvordan oppfattet og praktiserte Sahaberne Sunna (Sunnaen)?


Med hilsen og velsignelser…

Islam i spørsmål og svar

Siste Spørsmål

Dagens Spørsmål