– I sufismen legges det vekt på å forlate verden. Hvordan mener du vi bør se på verden?
Vår kjære bror,
Denne avståelsen er selvsagt ikke av hensyn til materielle ting, men av hensyn til hjertet. (1) Mennesket, som har både materie og mening i sin natur, bør ikke bli materiens fangst. For materie kan bare tjene mening. En person bør tjene penger, men han bør legge pengene i kassen, ikke i hjertet, og han bør tjene islam med disse pengene. Som Mevlana sier i sin metafor,
(2)
Verden har en tyngdekraft. De som ikke kan frigjøre seg fra denne tyngdekraften, kan ikke stige til himmelen av sannheten. De faller til jorden og drukner i det verdslige. De begraves i materiellisme. Verden er imidlertid et jordbruksfelt for det hinsidige. (3) Den er en flyktig handelsplass. Den er et gjestehus. (4)
Karon, som hadde latt seg rive med av verdslige rikdommer og luksus, ble av sin stamme påminnet om følgende:
Når det gjelder Hamdi Yazırs syn på hva han har fått ut av livet, sier han følgende:
“Selv om enkelte har ment noe annet, så er det den midlertidige verden selv som menes. Den virkelige delen av verden er, som det skal være, den nytte som oppnås for det hinsidige, den gjerning som vil bli med en til det hinsidige. Ellers er den delen av verden som en får, til slutt bare en kappe.” (7)
Noen sufier har en viss oppfatning av å forlate verden, men dette er deres personlige synspunkt. Det er ingen grunnleggende doktrine i sufismen. (8) Den virkelige kunst er å se verden som et jordbruksfelt for det hinsidige, å dyrke det, å se skapningene som speilbilde av de guddommelige navn og å betrakte dem med kjærlighet.
Verden vi lever i, har den ene siden (9), og Mevlana uttrykker denne siden av verden slik:
Men den butikken og den handelen har ingen annen nytte enn å dreie bort tiden. Når natten kommer, vender barnet som åpnet butikken hjem sulten. Denne verden er som en lekeplass for barn. Nattens ankomst er døden.”(10)
Fra et annet perspektiv er verden en drøm og en illusjon, og dette forklares av dette sitatet. (11)
Verdenske ting som posisjon og rikdom er midlertidige og har ingen verdi i seg selv. Disse midler har kun mening dersom de blir brukt i Guds tjeneste. Ellers er de ingen bedre enn posisjon og rikdom i en drøm.
Mevlana liker dette med noe. Når fruktene modner, løsner dette bånd, og det er ikke vanskelig for frukten å bryte seg løs fra treet. De perfekte menneskene har nemlig ikke fryktet å forlate denne verden, de har til og med lengtet etter det. Etter et hardt liv, ber profet Josef (as), som ble Egypts guvernør, Gud med denne bønn om å bryte seg løs fra jordens gren:
(fra drømmetydningen)
De må bli fri fra å være fanget av verden. Jo mer sosial status og anseelse man oppnår, desto mer tiltalende blir verden. I samme grad blir det vanskeligere å frigjøre seg fra dens herredømme. Denne hendelsen illustrerer dette tydelig.
En hersker sa til en av de store åndelige lederne:
sa. Den åndelige mannen,
sa. Herskeren spurte forvirret,
Da svarer den åndelige lederen som følger:
Dette jordiske liv er et kapital som er gitt oss for å oppnå evig lykke. De 24 timene i døgnet er verdifullere enn 24 gullmynter. Men det er en sannhet at mange mennesker ikke kjenner verdien av sitt liv og bortkaster det på meningsløse ting. I denne sammenheng bør man ikke glemme rådet fra Hafiz-i Şirazî:
1. Se Mahir İz, Tasavvuf, s. 42.
2. Mevlana, I, 76.
3. Aclûnî, Keşfu’l-Hafa, I, 412.
4. Nursi, Ordene, s. 188.
5. Muslim, Zühd, 1; Tirmizi, Zühd, 16; Ibn Majah, Zühd, 3.
6. Nursi, Lem’alar, s. 46.
7. Hamdi Yazır, Hak Dini Kur’an Dili, V, 3755.
8. Ahmed b. Hanbal, Musnad, bind 1, 226.
9. Aclunî, 1, 412.
10. Mevlânâ, VIII, 796-797.
11. Aclunî, II, 312. Det sies at dette sitatet tilhører Ali.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
