Hvor mye eiendom må man altså eie for at det skal bli obligatorisk å betale zakat?
Vår kjære bror,
Dette varierer avhengig av eiendelene som skal beskattes og tidsperioden. En person som eier eiendeler til en verdi av minst nisab (minimumsbeløp) over og utover sine egne behov og gjeld, kan beregne og betale zakat basert på verdien av gull.
Det betyr 2 gram gull per 80 gram.
ved å bli gitt.
For at en person skal være pliktig til å betale zakat, må han eller hun være fri, myndig og muslim; og eie eiendeler til en verdi av minst nisab, over og utover gjeld og grunnleggende behov. Nisab-verdien varierer avhengig av typen kontanter og eiendeler som er utsatt for zakat.
De fem kategoriene av eiendeler som er utsatt for zakat er:
. Kontanter; gull, sølv og kontanter faller i denne kategorien. Mineraler og skatter; handelsvarer; landbruksvarer og frukt; husdyr etter flertallsmeningen; og etter den malikittiske skolen også dyr som holdes i stall mer enn halvparten av året.
Nisap-verdien for disse eiendelene, som utgjør minimumsverdien for å bli pliktig til å betale zakat, er som følger:
a. Kontanter:
Gull, sølv og kontanter.
Nisab for gull er tjue miskal eller tjue dinar. Dinar er den myntede (madrûb) formen av miskal, og tilsvarer omtrent 4 gram etter sharia-måling, og 4,8 gram etter sedvigs måling. Nisab for sølv er 200 dirhem, som tilsvarer 560 gram etter sharia-dirhem-måling, og 640 gram etter sedvigs måling. Det har ingen betydning om gull eller sølv er i form av penger, smykker eller husholdningsutstyr for at det skal være utsatt for zakat. Nisab for papir- eller metallpenger beregnes også etter gull, fordi gull er det primære i transaksjoner. I profetens (sas) tid og blant befolkningen i Mekka var gull grunnlaget for penger. Gull brukes også som mål for diyet (blodpeng). De som omsetter penger, bruker gullpriser som referanse for lokale valutaer i alle steder. Med andre ord, de tar alltid gull i betraktning når de bestemmer kjøpekraften til forskjellige typer kontanter.
(Ibn al-Hummam, Fath al-Qadir, I, 519-525; Ibn Abidin, Rid al-Muhtar, II, 36-38; al-Maydani, al-Lubab, I, 148 og videre; al-Shirazi, al-Muhażżab, I, 157 og videre; Ibn Qudama, al-Mughni, III, 1-16; al-Zuhayli, al-Fiqh al-Islami wa Adillatuhu, II, 759).
Bevisene som støtter Nakid-nisapene:
Det er overlevert fra Ali at profeten Muhammed (fredesvold over ham) sa:
“Når du har to hundre dirhem i sølv og et år har gått, skal du betale fem dirhem i zakat. Gull er ikke utsatt for zakat før det når tjue dinar. Når du har tjue dinar i gull og et år har gått, skal du betale en halv dinar i zakat.”
(aš-Šawkānī, Nayl al-Awtār, IV, 138).
Abu Sa’id al-Khudri har overlevert følgende hadis:
“Det er ingen zakat på mindre enn fem vesak (1 tonn) dadler. Det er ingen zakat på mindre enn fem ukiyye (200 dirhem) sølv. Det er ingen zakat på mindre enn fem kameler.”
(aš-Šawkānī, ibid., IV, 126, 138).
Ifølge de fleste islamske jurister kan gull og sølv kombineres for å nå nisab-grensen. For eksempel: Dersom en person har hundre dirhem sølv og fem miskal gull tilsvarende hundre dirhem sølv i verdi, skal det betales zakat på dette. Disse anses som én type eiendom.
Ifølge shafiittene
så kan man ikke legge til en av dem til den andre. De er separate kategorier, som kameler og storfe. Men i dag, når det gjelder å legge sammen ulike valutaer og pålegge zakat, er den første meningen mer passende.
b. Zakat-skatten på mineraler og skatter:
Ordet “maden” (mineral) kommer fra roten “adn” og er et stedlig substantiv som i ordboken betyr et sted for permanent bosetting. Som en term omfatter det alt som er skapt i jorden, bortsett fra jorden selv, og som er verdifullt og utvinnes fra jorden.
Gull, sølv, kobber, jern, bly, kalk, gips
som. Til skattene som er gravd ned i jorden av de utroende.
“skatt”
kalles.
Rikaz
er en betegnelse som omfatter både gruve og gruvearbeid.
(Ibn al-Hummam, Fath al-Qadir, I, 537-543; Ibn al-Athir, al-Nihaya, III, 82; Ibn Qudama, al-Mughni, III, 23)
Skatten, som bærer trekk som er karakteristiske for muslimer,
“Lukâta”
er underlagt disse bestemmelser.
Ifølge Hanafi-skolen,
Gravefund og metaller som kan smelte i ild er underlagt en femtedel av zakat. Profeten sa:
“I gruver og skatter (rikaz) skal man betale en femtedel i zakat.”
(Bukhari, Musakat, 3, Zakat, 66; Abu Dawud, Lukata, Imara, 40, Diya, 27; Muslim, Hudud, 45, 46; Tirmidhi, Ahkam, 38; Malik, Muwatta, Zakat, 9)
Shafi’i-, Maliki- og Hanbali-skolene betrakter rikâz kun som begravd skatt og sier at metaller som gull og sølv er underlagt en tiendedel skatt (zakat).
(Ibn Rushd, Bidâyat al-Mujtahid, I, 250; al-Fiqh al-Islami wa Adillatuhu, II, 778 og videre).
Ifølge hanefittene
I tilfelle av gruver og skatter, uavhengig av om det er oppnådd en nisab (minimumsbeløp), skal en femtedel av det som hentes opp fra jorden gis som zakat (almisser), i henhold til reglene for bytte (ganimah). De baserer sin argumentasjon for å ikke kreve en nisab på den generelle betydningen av hadithene (profetiske overleveringer) om rikâz (gruver og skatter).
Imam Shafi’i, Imam Malik og Imam Ahmad ibn Hanbal derimot,
De mener at nisab (minimumsbeløp) også gjelder for mineraler, og at den del som ikke når nisab-beløpet, er fritatt for zakat (religiøs skatt). Her er nisab definert som at verdien av det utvannede mineralet skal være lik nisab-beløpet for penger. Begrunnelsen er den generelle betydningen av haditser (profetiske overleveringer) om nisab for gull og sølv.
(aš-Šawkānī, ibid., IV, 126, 138; Seyyid Sabık, Fıkhu’s-Sunna, Kairo, u.å., I, 316; al-Qardawī, Fıkhu’z-Zakat, overs. İbrahim Sarmış, Istanbul 1984, I, 453).
Med unntak av malikittene
Ifølge tre av de fire sunnittiske rettslærer kan mineraler være gjenstand for privat eiendom. Malikittene derimot hevder at all mineraleiendom, bortsett fra den som tilhører hedninger som har inngått fred med den islamske stat, tilhører staten, og inntektene skal brukes til de formål som er angitt for zakat (almisser).
(ez-Zühaylî, ibid., II, 778, 779).
c. Minimumsbeløgget for handelsvarer:
Arz, og flertall urûz;
Det omfatter alle slags handelsvarer, bortsett fra gull, sølv, metall- og papirpenger.
Varer, eiendommer, dyrearter, landbruksprodukter, klær, tekstiler og lignende, som innehas med sikte på handel, det vil si med sikte på å kjøpe og selge.
urûz
tilhører denne gruppen.
For at disse eiendelene skal være utsatt for zakat, må de i tillegg til å ha ligget ubevegelige i en viss periode, ha en verdi som tilsvarer nisab-nivået for gull eller sølv. Ved fastsettelse av verdien tas de gjeldende priser i den aktuelle regionen som grunnlag.
(ez-Zeylaî, Nasbu’r-Raye, II, 375-378).
I dag anses en person å ha eiendeler tilsvarende 20 miskal (96 gram) gull, og dersom andre betingelser er oppfylt, anses personen å ha eiendeler tilsvarende nisap-verdien og må betale 1/40 i zakat. Siden sølv har mistet en stor del av sin kjøpekraft i forhold til gull, har det mistet sin verdi som målestokk for å bestemme nisap-verdien av handelsvarer. Zakat på handelsvarer kan betales i form av varene selv, eller som en verdiutjevning.
(al-Kāsānī, ibid., II, 21; Ibn Qudāma, al-Mughnī, III, 31).
d. Nisab for landbruksprodukter og frukt:
Avhengig av om jordbruksvarer og frukt blir vannet med regnvann eller ved å bruke vanningssystemer som krever kostnader.
den er underlagt tiendedel eller femtedel av zakat.
. Denne zakaten
“tiende”
blir det gitt et navn.
Ifølge Abu Hanifa
Nisap-reglene gjelder ikke for landbruksprodukter. De vokser frem av jorden ved hjelp av menneskelig arbeid.
hvete, bygg, ris, durra, melon, aubergine, sukkerroer
Som for eksempel landbruksvarer fra tiendejord, skal det betales tiendedel (zakat) på disse, uansett om det er mye eller lite, og det kalles tiende. Beviset er den generelle betydningen av versene og hadithene om emnet.
“Gi (de fattige) det som tilkommer dem av avlingene ved innhøstingen.”
(En’âm, 6/141);
“Gi av det beste av det dere har tjent og av det som Vi har frembragt av jorden for dere, til gode gjerninger for Allah.”
(Al-Baqara, 2/267).
I haditten står det:
“Det er tiendeskatt på det som jorden frambringer.”
(ez-Zeylaî, ibid., II, 384).
Ifølge Abu Yusuf og Imam Muhammad er nisab (minimumsbeløp) for landbruksvarer 1 tonn. Det kreves ingen tiendedel (zakat) på korn som ikke når 1 tonn (5 vesak) og på grønnsaker som ikke kan oppbevares uskadde i et år.
Al-Shafi’i, al-Maliki og al-Hanbali
De har tatt 5 vesak som nisap-beløp for landbruksprodukter. Imidlertid har det vært uenigheter mellom de ulike rettslærerne i beregningen av vesak-beløpet.
(al-Kāsānī, ibid., II, 57-63; al-Šīrāzī, al-Muhażżab, I, 156 ff.; Ibn Qudāma, ibid., II, 690-695; Ibn al-Humām, Fath al-Qadir, II, 2 ff.; al-Zuhaylī, ibid., II, 802 ff.).
Beviset for denne nisab er profeten Muhammeds;
“Det er ingen zakat på tørkede dadler som veier mindre enn fem vesak (ett tonn).”
(aš-Šawkānī, ibid., IV, 126, 138, 141)
er en hadis.
e. Zakat-krav for dyr:
Kameler, storfe og sauer,
er underlagt zakat. I motsetning til Abu Yusuf og Imam Muhammad, Abu Hanifa
hester
Han mener også at det er nødvendig å betale zakat. Prinsippet om at hester ikke er utsatt for zakat, med mindre de holdes for handel, har dannedt grunnlaget for fatwaen.
Zakat-beløpet for en kamel er fem.
I haditten står det:
“Det er ingen zakat på færre enn fem kameler.”
(aš-Šawkānī, ibid., 126, 138).
Når man har fem kameler, skal man gi ut en sau som zakat, ved ti kameler to sauer, og ved femten kameler tre sauer.
(al-Kāsānī, ibid., II, 31 og videre; Ibn al-Humām, ibid., I, 494 og videre; al-Šīrāzī, al-Muhażżab, I, 145 og videre).
Nisab for storfe,
Dette er fastlagt i en hadit som overleveres fra Muaz ibn Jabel (d. 18/639):
“Muaz sa:
Profeten (fred og velsignelser over ham) sendte meg til Jemen og befalte meg å innkreve zakat: to år gammel hun- eller han-kreatur for hver 30 kreatur; en tre år gammel hun-kreatur for hver 40 kreatur; og en dinar eller tilsvarende klær for hver belastet kreatur.
(Tirmizi, Humus, 1966, II, 388; Ibn Majah, Sunan, I, 577).
I henhold til dette er man fritatt fra å betale zakat dersom man har færre enn tretti storfe.
Nisab for sau og geit er førti.
Det er ingen zakat på mindre belønn. Enes (ra) siterer et brev fra Abu Bakr som bevis:
“På sauer og geiter som gresser på gressmark, skal man betale zakat på ett dyr for hver 40 til 120 dyr. For 120 til 200 dyr skal man betale zakat på to dyr; og for 200 til 300 dyr skal man betale zakat på tre dyr.” (Tirmidhi, Sunan, II, 387; Ibn Majah, Sunan, I, 574, 577).
Det er ingen uenighet om at det skal betales zakat på hester som brukes i handel. Hva gjelder hester som ikke brukes i handel…
Ifølge Abu Hanifa,
Disse er også underlagt zakat. Eieren har frihet til å velge; han kan gi en dinar for hver hest, eller han kan verdsette hesten og gi fem dirhem for hver to hundre dirhem, akkurat som med handelsvarer. I en hadit sier det:
“For hver saima-hest (som er på beite i mer enn halvparten av året) er det en dinar eller ti dirhem i zakat (religiøs skatt).”
(ez-Zeylaî, Nasbü’r-Râye, II, 357 og videre; İbnül-Hümâm, samme, I, 502).
Med unntak av korn og frukt kan man ikke legge til en type for å nå nisap-grensen. Dyrene deles inn i tre typer: kameler, storfe og sauer. Man kan ikke legge til en type til en annen. Frukt kan heller ikke legges til andre typer frukt. Tørkede dadler kan ikke legges til tørkede druer, pistacienøtter eller hasselnøtter. Handelsvarer kan imidlertid legges til kontanter, og kontanter til handelsvarer for å nå nisap-grensen.
(Ibn Kudama, ibid., II, 730).
(Şamil İA)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
