– Deres beskyttere er alene Gud, Hans profet og de troende som er lydige mot Guds bud, som oppriktig utfører bønnen og gir almisser.
– I vers 55 i Surah Al-Ma’idah sier Gud at våre beskyttere er de som oppriktig utfører bønnen, men i vers 41 i Surah Al-Ankabut og andre vers, står det at de som søker beskyttelse hos andre enn Gud, vil ha en dårlig skjebne.
– Hvordan skal man forstå disse to tingene?
– For eksempel kan vers 31 i sura At-Tawbah (9:31) tolkes som vers 41 i sura Al-‘Ankabut (29:41).
Vår kjære bror,
I vers 41 i Ankabut-suren og lignende vers, er det snakk om de som tar seg andre enn Gud som beskyttere,
Å forlate Gud
til avgudene
er de som slår.
Med veli som nevnes i vers 55 i sura Al-Maida, menes:
venn
betyr. Begrepet veli i denne versen finnes også i vers 51 i denne sura.
“Man skal ikke ha jøder og kristne som venner”
har med det angitte emnet å gjøre.
(se Ibn Ashur, kommentar til den relevante vers)
Oppsummeringen er som følger:
De foresatte som omtales i versene fra Ankabut-suren,
Det gjelder de som har tatt seg andre guder enn Gud og tilber dem.
I Surah Al-Maidah er det imidlertid ikke jøder og kristne som omtales,
Han befaler dem å ta Gud, hans budbringer og de troende som sine venner.
Derfor er det ingen motseglighet mellom de to versene.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
