Vår kjære bror,
Indoktrinering,
Det kan bety å motivere, lede, sette i bevegelse eller lignende.
Mennesket er en mottaker som er følsom for påvirkninger, enten de kommer fra innenfor eller utenfor.
“Jeg må lykkes, og jeg vil lykkes hvis jeg jobber hardt.”
Den som sier dette, har grepet en viktig hemmelighet på veien til suksess. En slik påminnelse er en form for selvmotivasjon. En far til sin sønn,
“Ikke bekymre deg, sønn, du vil klare det, du vil bli noe stort.”
En påminnelse i form av dette er en ekstern påminnelse.
Indoktrinering kan også brukes i negativ betydning.
“Jeg kan ikke bli en mann, jeg klarer det ikke.”
en som sier dette, gir seg selv negative tilskyrtninger og vil aldri lykkes. Fra sin far eller lærer,
“Du kan aldri bli en mann. Du er verken egnet til å styre en landsby eller en by.”
En person som utsættes for en slik negativ indoktrinering mister all sin energi og synker ned i en sump av fortvilelse.
Hver person,
Han kan se de positive og negative sporene av indoktrinering i sitt eget liv.
Mens du er frisk, er det tre-fem personer som vil komme til deg.
“Er du syk, hva er galt med deg?”
så føler du deg syk. Når du er syk, er det de rundt deg, spesielt legen din, som…
“Maşallah, du ser bra ut, du har fått tilbake fargen.”
Hvis de snakket slik, ville du komme til deg selv med en gang.
Det finnes ingen ofring som en godt motivert person ikke kan gjøre.
For eksempel, hvis rike mennesker ble godt informert om verdien av å gi til Allah, kunne de gi en betydelig del av sin formue. Ungdommer som er motiverte til å tilegne seg kunnskap, kan lese hundrevis av sider i bøker hver dag uten å bli lei. Soldater som kjemper mot fienden,
De gode egenskapene ved martyrdømme
når det blir fortalt, kan de leende løpe mot døden.
Vi vil gjerne utdype dette siste eksemplet litt nærmere, i lys av Koranen.
Nemlig:
Det er denne sannheten som i århundrer har ført vårt heltemedte folk med glede til slagmarkene, og som har drevet dem mot døden som til en bryllupsfest:
“Dør jeg, er jeg en martyr, overlever jeg, er jeg en veteran.”
Dette står i Koranen.
“En av de to vakre”
uttrykkes på denne måten.(5) Disse to vakre,
“Enten skal vi vinne, eller så skal vi bli martyrer.”
Situasjonen til de som ble drept, beskrives som følger:
«Og tro ikke at de som er drept i Allahs vei er døde! Nei, de lever hos sin Herre og mottar sin mat. De glades over det som Allah har gitt dem av sin nåde. Og de gir de som er igjen gode nyheter, at de skal ha ingen frykt og ingen sorg.»
(6)
Det er ikke nødvendig å være i flertall for å vinne.
“Mange ganger har en liten gruppe beseiret en stor.”
(7)
Selv om fiendene ser ut til å være samlet, er deres hjerter splittet. (8) De som har materielle interesser som mål, kan ikke beseire dem som har martyrdøm som mål.
Men selv de troende kan av og til vise menneskelige svakheter. Da kan de også bli splittet og smake nederlagets bitterhet. For eksempel ble muslimene rystet i slutten av slaget ved Uhud. Spesielt skrekkmeldingen om at Muhammed var drept, knuste muslimene. I de versene som ble nedskrevet i denne forbindelse, heter det:
«Muhammad er bare en profet. Mange profeter har kommet og gått før ham. Skal dere vende dere tilbake til vantro hvis han dør eller blir drept? Den som vender tilbake til vantro, kan aldri skade Gud. Gud vil belønne de takkbare.»
«Ingen sjel dør uten Guds tillatelse. Alle har sin fastsatte tid. Den som søker det verdslige, til ham gir Vi det. Og den som søker det hinsidige, til ham gir Vi det. Og Vi vil belønne de takkbare.»
«Mange profeter kom, og mange fromme (Rabba-tilbedere) kjempet sammen med dem. De sviktet ikke, viste ingen svakhet og viste ingen mangel på mot i det som rammet dem på veien til Gud. Gud elsker de tålmodige.»
“Deres ord var bare: ‘Vår Gud, tilgi oss våre synder og våre overdreven handlinger, og gi oss fasthet i våre føtter, og hjelp oss mot de vantroende!'”
«Og Gud gav dem både gode ting i dette liv og den vakre belønning i det hinsidige. Gud elsker de gode.»
(9)
Disse versene er en samling av oppmuntringer som vil gjenopplive og motivere en samfunnsgruppe som har mistet håpet.
La oss også se på disse advarslene som gjelder de som ikke deltok i Tebuk-ekspedisjonen.
“O dere som tror!”
‘Gå til krig for Allahs sak!’
«Hvor ble dere av, dere som ble kalt til å stå opp? Eller har dere blitt tilfreds med dette jordiske liv og glemt det hinsidige? Men det jordiske liv er jo bare en liten del av det hinsidige.»
(10)
Koranen oppmuntrer til jihad og gir eksempler fra fortiden:
«Blant de troende er det menn som har holdt sine løfter til Gud. Noen har oppfylt sitt løfte (ved å dø som martyrer), andre venter. De har ikke brutt sine løfter.»
(11)
Etter å ha sett denne effekten av indoktrinering, som kan føre til at man ofrer sitt eget liv, kan vi trygt si at enhver form for ofre kan oppnås med god indoktrinering.
Kilder:
1. Al-i İmran, 139.
2. Al-i İmran, 110.
3. Enfal, 39.
4. Aclûni, 462.
5. Bekjennelse, 52.
6. Al-i İmran, 169-170.
7. Al-Baqara, 249.
8. Haşir, 14.
9. Al-i İmran, 144-148.
10. Bekjennelse, 38.
11. Ahzab, 23.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
