– Hvilken holdning bør vi ha til de som spotter vår religion, og hva menes egentlig med spotten her?
– Under en middag med en gruppe venner kom vi inn på profetens ord: “Selv om de gav meg Solen i den ene hånden og Månen i den andre, ville jeg fremdeles ikke gi avkall på denne sak”. En av vennene spøkte og sa: “Hva skal du med Solen og Månen, skal du kaste dem kanskje?”. Jeg sa ingenting.
– Men i Koranen står det: «Når dere hører at Allahs tegn benektes og spottes, så sitt dere ikke sammen med dem, med mindre de snakker om noe annet, ellers blir dere som dem. Gud vil samle alle de hyklere og vantroende i helvete.»
– Men jeg fortsatte å sitte med dem, og de er fremdeles mine venner. Er jeg da blitt en vantroende eller en hykler?
– Hvilken holdning skal jeg ha til dem? Den personen som sa dette, kom til og med med meg til fredagsbønnen.
– Skal jeg advare ham om å ta tilbake det han sa, selv om jeg bryter vennskapet med ham?
Vår kjære bror,
Når en troende har en mangel eller begår en feil, aktiveres hans/hennes natur, og han/hun begynner å stille seg selv spørsmål i sitt samvittighet; bare han/hun er ærlig mot seg selv.
Vi alle begår feil hele tiden; og hvis vi antar at selv profetene begikk “zelle”, det vil si uvilkårlige feil, er det selvfølgelig umulig for oss å være perfekte, feilfrie og syndfrie.
Derfor bør vi innstendig bedrive repentans til Gud og be ham om tilgivelse og nåde ved enhver anledning.
Dette er akkurat det som skjedde med deg. Av den ene eller andre grunnen ble din innsikt lammet, og du satt stille og lydløst mens en synd ble begått rett ved deg. Men som du selv sier, det du burde ha gjort, er tydelig forklart i Koranen:
“Og han har jo skrevet det i boken for dere:”
«Når dere hører at Allahs tegn blir fornekt og spottet, så sitt dere ikke sammen med dem før de har gått over til noe annet emne; ellers blir dere selv som dem!»
Han har nedsendt et vers som sier: “Sannelig, Gud samler de hyklere og de vantroende i helvete!”
(Nisa, 4/140)
I en annen vers fra Koranen står det, i fri oversettelse, som følger:
«Og når du ser dem som fører uvesentlige samtaler om Våre tegn, så vend deg bort fra dem til de begynner å snakke om noe annet! Og dersom Satan lar deg glemme dette, så sitte ikke sammen med de ugudelige etter at du har husket det!»
(Enam, 6/68)
Det vil si at da du hørte de feilaktige ordene fra en som går til fredagsbønnen og som du anser som muslim, ble din innsikt sperret, og djevelen utnyttede dette til å få deg til å sitte stille og taus.
Men takket være din tro ble samvittigheten din umiddelbart aktivert, og
“At Satans snakk og luretriks i realiteten er svake mot de troende”
(Nisa, 4/6)
på grunn av dette har dere innsått sannheten og angrer. Derfor er det ingen tale om hykleri. Dere har innsett deres feil, sannsynligvis har dere bedt om tilgivelse og bedt om syndsbekjennelse, og forhåpentligvis har dere, ved Hans nåde, igjen mottatt Hans tilgivelse.
– Hva skal vi da gjøre i slike situasjoner?
De versene vi har oversatt er helt klare. Med passende ord skal du uttrykke at du ikke kan oppholde deg i et miljø der slike uttalelser som strider mot din tro blir brukt, og at de begår en grov feil. Du skal tydelig og høflig forklare dette og si at du må gå bort hvis de vil fortsette. Fordi:
“De troende menn og de troende kvinner er hverandres venner og støttespillere. De befaler det gode og forbyr det onde…”
(9:71)
Om de velger å snakke med deg i stedet for å snakke om disse tingene, betyr det at du er i feil selskap. Om de derimot velger de tomme og feilaktige tingene fremfor deg, da håper vi at Gud vil gi dem rettledning i sin tid, og du vil på en eller annen måte ha bidratt til det. En hadit sier i sin mening:
“Å være årsaken til at én person finner veien til rettledning er bedre enn alt som solen rør over.”
(Kenzu’l-Ummal, h. nr: 28802)
På den annen side er det å møte og snakke med folk på grunn av familiære og sosiale behov noe annet enn å ha vennskap. Du kan og bør snakke med tilhengere av enhver tro som ikke fornærmer islam eller deg, slik at de kan se skjønnheten i islam og finne den rette veien.
Men når det gjelder vennskap, kan du bare ha vennskap med de troende.
«O dere som tror! Ta ikke dine fedre og dine brødre til venner, dersom de foretrekker vantro fremfor tro! Og dersom noen av dere tar dem til venner, så er det de som er de ugudelige.»
(Al-Tawbah, 9/23)
La oss huske at ingen av de tingene som skjer med oss er tilfeldige.
nemlig;
Mens vi blir satt på prøve i situasjoner der Gud blir fornærmet i vår nærvær, og vi må avgjøre om vi skal formidle Guds budskap på en passende måte, og om vi skal advare den andre personen, så blir den som fornærmer Gud også satt på prøve, ved å se hvordan han reagerer på at Gud blir formidlet til ham på denne måten.
Til slutt vil vi alle bli stilt til ansvar for vår oppførsel her.
Hvis vi kan se på alle hendelser på denne måten, uten å glede oss bort fra Gud selv for et øyeblikk, vil vi både føle oss mye mer åndelig komfortable og kontinuerlig kunne utvikle vår tro.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
