Vår kjære bror,
Straffen for ekteskapsbrudd
Straffen varierer avhengig av om den mannen eller kvinnen som har begått ekteskapsbrudd er ugift eller gift. Mulige straffer inkluderer pisking, steining, eksil og en ta’zir-straff som fastsettes av den islamske staten.
1. Straff med hundre piskestraff
Straffen for ekteskap for en ugift mann eller kvinne er hundre slag med pisk, og det er en straff fastlagt i Koranen.
“Straff hver av de som begår ekteskapsbrudd, mann og kvinne, med hundre slag. La det ikke bevege dere til medlidenhet i Allahs religion, dersom dere tror på Allah og dommens dag. La en gruppe av de troende vitne straffen som påføres dem.”
(Al-Nur, 24/2)
I de tidligste tider av islam var det en straffemetode å utvise en person som hadde begått ekteskapsbrudd, og som hadde blitt straffet med pisking, fra det området der forbrytelsen hadde skjedd, i ett år. Profeten (fred og velsignelser være med ham) sa:
“En ugift mann som har samleie med en ugift kvinne skal straffes med hundre slag og ett års eksil. En ugift kvinne som har samleie med en ugift mann skal straffes med hundre slag og steining.”
(Ibn Majah, Hudud, 7).
Denne praksisen gjaldt imidlertid kun før nedstigningen av Surah an-Nur. Etter at denne sura ble nedstøtt, ble straffen fastlagt som piskning (jalda) for ugifte personer og steining (rajm) ved omskjæring for gifte (muhsin) personer. (es-Serahsî, el-Mebsût, 3. utgave, Beirut 1398/1978, IX, 36 og videre).
2. Stening:
De islamske teologene er enige om at straffen for ekteskapbrudd for en mann eller kvinne som er beskyttet av ekteskap (muhsin) er steining. Beviset er Sunna og Ijma.
Det er bekreftet av haditter som har nådd den høyeste grad av autentisitet (mutawatir) at profeten Muhammed (fredesvold over ham) anvendte stening som straff for ekteskapsbrudd.
I en hadis står det:
“Blodet til en muslim er lovlig å helte i tre tilfeller: en gift person som begår ekteskapsbrudd, en som begår mord, og en som forlater islam og sin religion.”
(Bukhari, Diyât, 6; Muslim, Kasâme, 25, 26; Abu Dawud Hudûd, 1; Tirmidhi, Hudûd, 15, Diyât, 10; Nasa’i, Tahrîm, 5, Kasâme, 6; Ibn Majah, Hudûd; Darimi, Hudûd 2, Siyer, II).
Her er de sakene der profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) anvendte steining som straff.
a.
En ugift mann som begår ekteskapsbrudd med en gift kvinne, skal straffes med hundre piskestraff og ett års eksil. Guds budbringer sendte en av sine disipler til kvinnen og sa:
“Gå til kvinnen, og hvis hun innrømmer sin skyld, så sten henne til døden.”
(Bukhari, Hudud, 3, 38, 46, Wakalat, 13; Tirmidhi, Hudud, 5, 8).
b.
Maiz-saken er fastslått fra flere vinkler. Maiz innrømmet sin ekteskapsbrudd, og Profeten (fred og velsignelser over ham) beordret hans steining. (aš-Šawkānī, Naylu’l-Awtār, VII/95, 109; Zaylaī, Nasbu’r-Rāye, III/314 osv.)
c.
Kvinnen fra Ghamidiya innrømmet ekteskapsbrudd og ble steinet til døden etter fødsel (Ibn Majah, Diyât, 36; Malik, Muwatta; Hudud II; ash-Shawkani, Nayl al-Awtar, VII/109).
Den islamske ummah er enig i lovligheten av steining. Imidlertid benekter Kharijite-skolen steining, da de ikke anerkjenner overleveringer som ikke har nådd graden av mutawatir (overleveringer som er overleveret av et stort antall personer i hver ledd av overleveringen) som bevis. (es-Serahsî, age, IX, 36).
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
