– Og på hvilke måter har disse profetene fortalt menneskene på jorden om Guds vei?
Vår kjære bror,
Sokrates,
Han levde mellom 470 og 399 f.Kr. Det er vanskelig å fastslå hvilke profeter som levde i denne perioden. Kildene gir ingen bekreftelse på eksistensen av en berømt profet som levde i denne tidsalder. Kun profetene UBDIA og MELAHI, som i Bibelen omtales som eiere av 17 bøker, levde rundt 450 f.Kr.
(al-Azamî, al-Yahudiyetu ve’l-Mesihiye, s. 149)
som faller i samme periode som Sokrates levde.
I prinsippet var alle profeter før profeten Muhammed (fredes velsignelser og fred med ham) kun ansvarlige for å forkynne budskapet til sine egne samfunn. Kun islam er en religion som henvender seg til hele verden. Kristne fulgte en slik praksis etter profeten Jesus (fredes velsignelser og fred med ham). Derfor skjedde deres forkynnelse i forhold til deres egne evner. Noen ble profeter for en enkelt by. Derfor var det til tider flere profeter som levde samtidig. Noen av disse profetene mottok flere sider med åpenbaring, mens andre var ansvarlige for å forkynne budskapet i de sider som tidligere profeter hadde mottatt.
Bekreftelse,
Det er en av profetens egenskaper og hans virkelige oppgave. En vers som uttrykker denne sannheten lyder omtrent slik:
“O budbringer, forkunn det som er nedskrevet til deg fra din Herre! Og dersom du det ikke gjør, da har du ikke budt mitt budskap. Og Gud skal beskytte deg mot folket.”
(5:67).
Dette oppdraget ble ikke bare gitt til profeten Muhammed (fredesvold over ham), men også til andre profeter.
(A’raf, 7/62, 68, 79, 93; Ahkâf, 46/23).
Profetene som utførte sin budskapsrolle, benyttet ingen tvangsmidler i denne rollen, de utførte bare sin budskapsrolle og overlot resultatet til Gud:
“Profeten har bare plikt til å formidle budskapet.”
(Al-Maida, 5/99)
(1)
Profetene, som hadde i oppgave å formidle budskapene de mottok fra Gud til menneskene, møtte ulike vanskeligheter i sin misjon. Men de avvek aldri fra sin vei og kompromitterte aldri sine prinsipper. Deres liv er fulle av lærerike hendelser i denne henseende.
Å utbrede budskapet på denne måten, med tålmodighet, og å invitere folk til Allahs vei med visdom og gode råd, er en guddommelig befaling fra Allah til enhver troende som lytter til Koranen:
”
(O, Muhammed)
Sen
(folkene)
“Oppfordre til din Herres vei med visdom og gode råd, og disputer med dem på den beste måte.”
(Nahl, 16/125).
Det som omtales i denne versen
“visdom”
og
“godt råd”
, er svært viktig for mennesker som er interessert i predikering.
Visdom,
Det innebærer at personen som formidler budskapet, må være forsiktig og klok, og ikke bare gjenta det blindt. Visdom krever at man tar hensyn til mottakerens sinn, evner og omstendigheter, og at budskapet formidles på en måte som er passende for disse.
“Godt råd”
” er derimot å forsøke å overbevise mottakeren, ikke bare ved logiske overbevisningsmetoder, men også ved å appellere til følelser.
Som nevnt i denne versen
“Kämp dem på den beste mulige måten.”
Også denne befalingen krever at man tar forkyndelsesoppgaven på alvor. Derfor skal forkynderen ha en behagelig tale, opptre med høflighet, fremsette tiltalende og logiske argumenter og forsøke å overbevise sin medhørere på den beste mulige måte (2).
Fotnoter:
1) Se i denne forbindelse Âl-î İmrân, 3/20; Mâide, 5/92; Ra’d, 13/40; Nahl, 16/35,82; Nûr, 24/54; Ankebût, 29/18; Yâsîn, 36/17; Şuarâ, 42/48; Teğâbûn, 64/12.
2) Kurtubî, el-Camiul’i-Ahkâmi’l-Kur’ân; Razî, et-Tefsiru’l-Kebir, Zemahşerî, el-Keşşâf, utlegelse av den aktuelle vers.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
