– Kan du fortelle mer detaljert om Tarik ibn Ziyads liv, hans gjerninger og hans bidrag til islam?
Vår kjære bror,
Tāriq ibn Ziyād ibn Abdillāh (Amr) an-Nafzavī al-Laysī (d. 102/720)
Kommandanten som sammen med Musa ibn Nusayr erobret Al-Andalus.
Han ble født rundt 50 (670). Han tilhørte Nefzave- eller Zenate-stammene, som var av berberisk opprinnelse;
Det sies at han ble tatt til fange under erobringene av Maghreb.
Det finnes også meninger om at han stammer fra en stamme som emigrerte til Nord-Afrika fra Hamadan (Iran), eller at han er av arabisk opprinnelse. Det faktum at han tilskrives Leys- eller Sadif-stammen, skyldes at han ble ansett som en frigjort av disse stammene.
Tāriqs evner vekket oppmerksomheten til Muṣā ibn Nuṣayr, den ommevittiske guvernøren i Nord-Afrika.
Etter å ha konvertert til islam ble han frigitt av Musa ibn Nusayr og tjente som en fremtridende kommandant for de fremste styrkene i erobringene i Nord-Afrika. Han tjente som kommandant for en av Musa ibn Nusayrs hær som erobret Tanca (Tangier). Han var til stede ved beleiringen av Sebte (Ceuta) under ledelse av grev Julianos. I 89 (708) ble han utnevnt til guvernør av Musa ibn Nusayr i Tanca, en stilling han innehadde til han ble sendt til Al-Andalus.
Greve Julian av Ceuta, som av ulike grunner var sint på den visigotiske kongen Rodrigo, vendte seg til Musa ibn Nusayr og oppfordret ham til å erobre Spania.
I 91 (710) ble en styrke på 500 menn under kommando av Tariq ibn Ziyad, sendt av Musa ibn Nusayr til Sør-Spania, og deres vellykkede rekognisansreise og retur med rike bytter oppmuntret muslimene til å erobre Andalusia. Deretter utnevnte Musa ibn Nusayr Tariq ibn Ziyad til kommando over styrkene som skulle til Andalusia. Den 7000 mann store hær besto i stor grad av berberer. Tariq ankom med skip fra Sebta til Calpe, den sørligste delen av Spania, og etablerte sitt hovedkvarter i Jebel Tariq (Gibraltar), som etter erobringen ville bli oppkalt etter ham (5. Rajab 92/28. april 711). Historien om at Tariq ibn Ziyad satte skipene i brann for å hindre de hellige krigere i å vende tilbake og motivere dem til jihad, er omdiskutert. Noen mener det skjedde, mens andre hevder det er en myte. Det er også sagt at det bare var et symbolsk antall skip som ble brent, ikke alle.
Etter sin første forsøksferd dreide Tariq seg mot nord, da hans mål var byen Córdoba. I samme periode kjempet den visigotiske kong Rodrigo mot frankerne, som angrep enkelte byer i Nord-Spania. Ettersom det var en avstand på omtrent 1000 mil mellom Córdoba og Arbonne (Narbonne), der Rodrigo befant seg, møtte Tariq ingen nevneverdig motstand i starten og fortsatte sin fremrykning nordover. Han beseiret flere ganger Rodrigo’s nevø Bencio, som stod i hans vei. Dette førte til at Rodrigo samlet en stor hær. Historikere angir varierende tall for antall soldater i denne hæren, fra 40.000 til 100.000. Tariq sendte en melding til Musa ibn Nusayr og ba om hjelp. Musa sendte da en styrke på 5000 menn. De to hærstyrker møttes i Lekke-dalen (Rio Guadalete) nær byen Sězūne (Sidonia). Tariq holdt der en tale til sine tropper.
(Ibn Kutayba, s. 237-238; Makkarî, I, 240-242).
Etter åtte dagers kamp mellom de to hærene ble den visigotiske hær slått hardt (5. Šawwal 92/26. juli 711). Det finnes ulike beretninger om skjebnet til den visigotiske kong Rodrigo; han skal ha blitt drept, forsvunnet sporløst, druknet i en elv, osv.
Etter slaget sendte Musa ibn Nusayr et brev til Tariq, der han bebreidet ham for å ha satt den islamske hær i fare ved å trenge inn i de indre regionene av Spania uten hans ordre, og befalte ham å ikke bevege seg lenger fra der han var før han selv ankom.
Tariq fulgte imidlertid ikke Musa’s ordre og fulgte rådet fra grev Julianos, og delte sin hær i flere enheter for å sende dem til forskjellige byer. De kommandanter som Tariq sendte ut, erobret raskt Malaga, Elvira og Cordoba, mens han selv erobret Ecija, som var den visigotiske hovedstaden.
Toledo (Tuleytula)
Han marsjerte mot byen og tok den i besittelse uten å møte nevneverdig motstand. Deretter erobret han et bord som befant seg bak et fjellområde og som ble tilskrevet Salomo og som sies å ha vært 360 fot langt.
Medinetulmaide
Han vendte seg mot byen som ble kalt … Tariq tok deretter byen Emaye (Amaya) og oppnådde betydelige bytter, og vendte tilbake til Toledo i 93 (712). Ruten som Tariq ibn Ziyad fulgte under sine erobringer i Al-Andalus før ankomsten av Musa ibn Nusayr, er fastlagt som følger: Ceuta, Ceuta-øya, Barbat-dalen (Lekke), Shezune, Mevrur, Carmona, Sevilla, Estay, Córdoba, Málaga, Granada, Ilbira, Teodomiro, Cebrán, Toledo og Medina Maida. Noen av de nevnte byene ble erobret av Musa ibn Nusayr, som ankom Al-Andalus et år senere.
I 93 (712) overførte Musa ibn Nusayr med en hær på 18 000 menn til Andalusia, erobret byene Sevilla, Carmona, Niebla (Leble), og Merida (Marida), og møtte Tariq ibn Ziyad i Toledo. Det sies at Musa irettesatte Tariq under dette møtet for å ha handlet på egen hånd og ikke fulgt hans ordre. Tariq skal imidlertid ha vist respekt for Musa og forsøkt å vinne hans gunst. Musa ibn Nusayr bad Tariq om å overlevere de erobrede bytter og det som sies å være bordet til Salomo; Tariq overgav alle byttene, inkludert bordet, til Musa. Musa ibn Nusayrs sinne mot Tariq varte ikke lenge, og de to befalsmenn fortsatte erobringene i to kolonner mot nord i Spania. Året etter ble Leon (Liyûn), Galicia (Cillîkıye), og byene Lleida (Lâride), Barcelona (Berşelûne), og Saragossa (Sarakusta) erobret. Dermed nådde muslimene for første gang i islamsk historie franske territorier.
Som et resultat av Musa og Tariqs erobringer ble nesten hele Spania erobret.
At hele Spania, bortsett fra det lille området Asturias i nord, ble erobret på bare tre år, og at de islamske hærstyrkene fremrykket inn i Frankrike, er en betydelig hendelse i den islamske erobringspolitikken. Takkket være erobringene var det nært på å bli fullført, da Khalifens, Walid ibn Abd al-Maliks, sendebud, Mugīs al-Rūmī, ankom med et brev som ba Musa og Tariq om å vende tilbake til Damaskus. Musa tok det litt med ro og fortsatte erobringene, og da kom en annen sendebud med samme ordre. Deretter forlot Musa og Tariq Andalusia i 95 (714) med mye bytte og vendte tilbake til Damaskus, der de møtte Khalif Walid i hans siste dager og overleverte byttet. Han var en dyktig, klarsynt og modig kommandant, og samtidig en kraftig taler.
Tariq ibn Ziyad
Det er ingen informasjon i kildene om hans liv etter denne perioden. Det sies at han, da han ikke fikk den oppmerksomhet han forventet fra kalifene, tilbrakte resten av sitt liv i et tilbaketrukket sted uten å ta på seg noe ansvar, og at han døde i 102 (720).
(se TDV İslam Ans., TÂRIK b. ZİYÂD, İsmail Hakkı Atçeken, bind 40, s. 25)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
