– Da de glemte advarslene de hadde mottatt, åpnet vi alle dører for dem. Men da de ble bortskjemte av det de hadde fått, grep vi dem plutselig! Og dermed mistet de alt håp.
– Til slutt ble den undertrykkende stamme utryddet. All ære tilhører Gud, Herren av alle verdener. (Enam, 44-45)
Spørsmål:
1. Hvem er dette folket?
2. Ble alle som fornektet profetene utryddet?
3. Hvordan ble disse utryddet?
Vår kjære bror,
1.
Fra begynnelsen av denne historien, altså:
“Vi har sendt profeter til tidligere nasjoner før deg.”
(men de benektet det)
Vi straffet dem med knask og nød, slik at de skulle bønnfalle oss.”
(Enam, 6/42)
Som det fremgår av verset, snakker man her ikke om en bestemt stamme, men om flere, ubestemte/uspesifiserte samfunn/grupper.
Verset
“Den undertrykkende stamme er utryddet”
som det fremgår av uttrykket, i stedet for å nevne de straffede grupper hver for seg i denne historien,
som alle har til felles som en kriminell nevner
undertrykking
til sin egenskap
Det er blitt tatt til etterretning.
Dette betyr at Guds straff og vrede ikke er rettet mot bestemte grupper av mennesker,
undertrykking
Det er lagt vekt på de samfunnene som er definert ved sine egenskaper, og på deres nåtid og fremtid.
Vi har lest i mer enn ti tolkingskilder, men fant ingen forklaring i noen av dem om identiteten til disse undertrykkere som ble utslettet.
2.
Den bokstavelige tolkningen av verset antyder at alle de onde som fornektet profetene ble utryddet.
I sin tafsir (kommentar) har Imam Maturidi tatt opp enkelte synspunkter og til slutt også gitt uttrykk for sin egen mening:
– Det undertrykkende folket
ved å bli utslettet helt og holdent
Den er utrotaert.
– Her
undertrykking, partnerskap
betyr.
–
Til slutt ble den undertrykkende stammen utryddet.
til uttrykket, Gud deres
Han/Hun/Det tok livet av ham/henne/det.
Det kan også tolkes som:
stamrot
i erklæringen som lyder som følger:
Slutten på stammen
betydningen er også gitt. Alt dette betyr det samme. Altså
Da den siste av dem ble utryddet, ble deres rot utryddet.
–
Den undertrykkende stammen ble utryddet.
med setningen
Det de roste seg over og som de var stolte av, ble ødelagt, og dermed ble deres ros og stolthet tilintetgjort.
Det virker som om det er det som menes.
(se Tevilatü’l-Kur’an, tolkningen av den aktuelle vers)
3.
Koranen inneholder ingen beskrivelse av hvordan disse ble utslettet. Vi har heller ikke funnet noen forklaring på dette i teologiske kommentarer.
Årsaker til undergang ifølge Koranen
Koranen, årsakene til samfunnsødeleggelse
svinn, overdreven bruk, urettferdighet i måling og veging
har han fremstilt det i form av en fiksjon.(1)
I Koranen blir det gjentatte ganger understreket at samfunn som har blitt arrogante og bortskjemte på grunn av rikdom, som har overskredet grensene for opprør og ondskap, og som har begått undertrykkelse og korrupsjon, vil bli utslettet.(2)
På den annen side ser det ut til at det ikke omtales ødeleggelsen av samfunn som er rettferdige og rettskaffe i politisk og administrativ henseende, og som er basert på tro, moral og dyd. (3)
Usakelighet og urettferdighet
En av de faktorer som fører samfunn til undergang er
undertrykking og urettferdighet
La oss forsøke å forklare emnet:
Urettferdighet
ordet,
“zlm”
(Urettferdighet)
stammer fra roten og betyr “zalm” som er en verbal substantiv, mens “zulm” er et substantiv som fungerer som et verbal substantiv. Denne verbalformen kan noen ganger være transitiv med to direkte objekter, og noen ganger…
“ب”
Den brukes som et transitivt verbet med en direkte objekt.
“Med den ble jeg urettmessig behandlet”
som. (4)
“Urettferdighet”
Det ser ut til at ordet har to betydninger.
En av dem,
fordi det er motsatsen av lys og klarhet, å avvike fra veien,
den andre
også som et transitivt verb,
“å flytte noe fra sin opprinnelige plass til et annet sted”
betyr det. I denne betydningen brukes det som det motsatte av rettferdighet. Derfor er det å nekte noe dets rettmessige rett eller det det fortjener, undertrykkelse. Tortur og overskridelse av grenser kalles også undertrykkelse.
Urettferdighet
av ordet
“å flytte noe fra sin opprinnelige plass til et annet sted”
eller
“å ikke sette noe på det sted det skal være”
Det sies at alle arabiske filologer er enige om denne betydningen. (5)
I vårt språk har det å begå urett i enhver sak blitt sett på som undertrykkelse. (6)
Det motsatte av undertrykking er rettferdighet.
(7) Og akkurat som undertrykkelse er så sterkt kritisert og forbudt i Koranen, er rettferdighet så høyt lovprist og befalt. (8)
De sosiale og moralske prinsipper som Koranen fremmer, har som mål å skape et samfunn preget av dyd. (9)
Selv om et samfunn er hedensk, kan det overleve dersom lederne behandler folket rettferdig, og folket behandler hverandre rettferdig. (10) Derfor
Samfunn kan bare overleve ved å fremme rettferdighet, være dydige og bevare humane verdier.
Når vi vurderer versene i deres kontekst, vil vi se at samfunn som er utsatt for undertrykkelse og som er uviljige til å avskaffe den, også blir utsatt for sosial straff.(11)
Versene sier tydelig at undertrykkelse er den viktigste årsaken til ødeleggelse.
«Si: Hva sier dere? Dersom straffen fra Gud kommer over dere, enten uventet eller åpenlyst, vil da andre enn de ugudelige bli ødelagt?»
(12)
“Sannelig, dersom de bare følte en lett berøring av straffen fra sin Herre, ville de straks rope: ‘Vei oss! Vi var sannelig ugudelige!’ ”
(13)
Som det fremgår, er de korrupte faktorer som fører til ødeleggelse, definert i Koranterminologi.
undertrykking
kan oppsummeres med begrepet (14).
I verset står det:
«Vi har ødelagt mange byer mens de sov om natten eller mens de sov på dagen, og vår straff kom plutselig over dem. Da vår straff rammet dem, var det ingenting annet de kunne si enn: ‘Vi var virkelig tyranner.’»
(15)
Følgende vers forteller at folket til profeten Noah ble ødelagt på grunn av undertrykkelse:
“Og plutselig, mens de fortsatte sine ugjerninger, grep flommen tak i dem.”
(16)
Om folket til profeten Lot ble det også sagt:
«Vi skal utrydde folket i dette landet, for de er ondskapsfulle mennesker,» sa de.
(17)
Ifølge Koranen blir samfunn ikke utsatt for ødeleggelse før de er blitt advart av profeter.(18)
For samfunn som insisterer på sine ugjerninger, selv etter å ha blitt advart av profeter, er ødeleggelse uunngåelig. Dette er beskrevet i verset som følger:
«Din Herre ødelegger ingen byer før Han har sendt en profet til dem, som leser Hans budskap for folket. Vi ødelegger byer bare når folket vedvarende begår urett.»
(19)
“Til slutt ble den undertrykkende stammen utryddet…”
(20)
Sosial urettferdighet, fattigdomspolitikk og undertrykking og trusler mot etniske grupper i samfunnet har også blitt ansett som undertrykkelse og en faktor som skaper splittelse i samfunnet.
Likevel har de undertrykte samfunnene senere tatt over etter de undertrykkende samfunnene. (21)
Den Høyeste Gud erklærer at Han lar makt og herredømme sirkulere blant folket, og at de undertrykte samfunn til slutt vil bli sterke, velstående og herskende samfunn. (22) Følgende vers uttrykker dette tydelig:
“Og det folk som blir ydmyket og undertrykt”
(Israels barn)
Vi lot dem arve de østlige og vestlige delene av landet, som vi hadde fylt med velsignelser. Deres tålmodighet ble belønnet, og det gode løfte som Herren hadde gitt Israels barn, ble oppfylt. Vi ødela det som Farao og hans folk hadde bygget og dyrket i sine haver.”
(23)
Straffen for et samfunn som innledes i en prosess av sosial straff, blir ikke umiddelbart utført. Man venter på at den tildelte fristen utløper og at straffegrundene innfris. (24)
For Gud forsømmer aldri å straffe de urettferdige, men gir dem utsettelse som en del av prøven.
(25)
De onde blir i denne verden straffet ved at en annen ond samfunnsgruppe angriper dem. (26)
Ifølge Kurtubi,
en tyrann
Så lenge han ikke gir opp sin undertrykking, straffer Gud ham ved å sende en annen undertrykker over ham. Dette omfatter også de som undertrykker seg selv eller folket de styrer. (27)
Forfølgelse,
Ingen forbrytelse går ustraffet, og ingen tyrann varer evig på jorden. Som dikteren Mutanabbi sa:
“Det finnes ingen hånd som Gud ikke har sin hånd over.”
Det finnes ingen tyrann som ikke blir fjernet av en annen tyrann.
(28)
Som vi forstår av versene
“De samfunn som har motstått Allahs advarsler og profetens budskap, og som har overskredet grensene for vantro, polyteisme og undertrykkelse, har alltid hatt den samme skjebne.”
(29)
Noen tolker har uttalt at bare et fåtall mennesker eller at folk bare bodde der i en kort periode i de ødelagte steds bosettingsområder.(30)
Alle disse påminnelser er en advarsel til etterfølgende samfunn. For ifølge versene vil andre samfunn etterfølge de som ble utryddet på grunn av sin undertrykning. (31)
Men her minner Gud oss om at Han vil se på hvordan de som skal erstatte det onde samfunn, vil handle, og at Han vil prøve dem. I vers 129 i Surah Al-A’raf, sier Gud til Israels sønner:
“Måtte din Gud utrydde dine fiender, og måtte Han gi deg herredømme over jorden i deres sted, slik at Han kan se hvordan du vil handle.”
som han angivelig sa.
I versene i Hud-suren
«Vær ikke med de undertrykkere, for da vil dere bli brent av helvetsilden. Dere vil ikke finne hjelp noe sted, siden dere ikke har andre venner enn Gud!»
(32) Ifølge denne versen vil det å slå seg sammen med tyranner, være sammen med dem, godta dem, imitere dem, rose dem og elske dem føre til guddommelig straff. (33)
Klikk her for mer informasjon:
– I Koranen står det: “Vi ødelegger ingen stamme eller samfunn før…”
Fotnoter:
1) Se også Al-Shoara 26/181-183; Ar-Rahman 55/8-9; Al-Mutaffifin 83/1-3.
2) Hud 11/37, 44, 116.
3) Karaman et al., Kuran Yolu Tefsiri, 2/376-377; Müftüoğlu, “Menneskets situering i møte med prøvelser og ulykker i henhold til Koranen”, 15,16.
4) Ibn Manẓūr, “zlm”, Lisān al-ʿArab, 12/373.
5) Se Abu Bakr Muhammad b. Hasan Ibn Durayd, Kitab al-Jumhura al-Lugha (Hyderabad: Dar al-Sadir, 1345), 124; al-Jawhari, “zlm”, al-Sihah, 5/1977,1978; Ibn Manzur, “zlm”, Lisān al-ʿArab, 12/373; al-Sayyid Muhammad Murtada al-Zabidi, Tāj al-ʿArūs min Jawāhir al-Qāmūs (by: Matba’at al-Hayriyya, 1306), 8/383.
6) Veli Ulutürk, Begrepet undertrykking i Koranen (Kayseri: İstişare Yayınları, 1993), 10.
7) Cevherî, “zlm” Es-Sıhâh, 5/1977; Ibn Fâris, Mucem-u’l-mekâyisi’l-luğa, 3/617.
8) Se Maida 5/1.
9) For mer detaljert informasjon, se Şahin Güven, Erdemli Toplum İnşası “Hucurât Suresi Tefsiri” (Istanbul: Düşün Yayınları, 2012).
10) Abdulkerim Zeydan, *De guddommelige lovenes visdom*, overs. Nizamettin Saltan (Istanbul: İhtar Yayınları, 1997), 122.
11) Hud 11/102.
12) Enam 6/47.
13) Enbiyâ 21/46.
14) Se i denne forbindelse Hûd 11/44; 82-83; Kasas 28/59.
15) Ar-A’raf 6/4-5.
16) Ankebût 29/14.
17) 29/31 i vers 29 i Surah Ankebut.
18) Enam 6/131; Şuʻarâ, 26/208-209; Şimşek, Innledning til Koranske Fortellinger, 84.
19) Kasas 28/58-59.
20) Enam 6/45.
21) Celattin Çelik, Samfunnsendring i Koranen (Istanbul: İnsan Yayınları, 1996), 120; Se også Araf 7/137; Enfâl 8/26; Kasas 28/5.
22) For koranvers som uttrykker dette, se Al-Imran 3/139-141, 152, 154; Anfal 8/9-12, 17-18, 62-64; At-Tawbah 9/14-15, 25-26; Ar-Rum 30/47.
23) Araf 7/137.
24) Şimşek, Innledning til Korans fortellinger, 84; Çelik, Samfunnsendringer i Koranen, 121.
25) Kasım Şulûl, “Filosofi om historien i islamsk tanke”, Dîvân Interdisiplinære Studier 1/2 (2001), 98.
26) Enam 6/129.
27) Abu Abdillah Muhammad ibn Ahmad ibn Abi Bakr ibn Farh al-Qurtubi, al-Jami’ li ahkami’l-Quran (Beirut: Daru’l-Kutubi’l-Ilmiyye, 1988), 7/85.
28) Muhammed Ahmed Kasım, Muhyiddin, Ulûmu’l-belâğa (el-bedî„ ve‟l-beyân) (Trablus: Müessesetü’l-Hadîse Li’l-Kitab, 2003), 221; Muhammed b. Aydemir el Müstasımî, Ed-Dürrü’l-ferîd ve beytü’l-kasîd, red. Kamil Selman el-Cübûrî (Beirut: Dâru’l-Kütübi’l-İlmiyye, 2015/1436), 10/413; Ebu’l-Fidâ Muhammed bin İsmail, İbn Kesîr, Tefsiru’l-Kurâni’l-azîm (Beirut: Dâru’l-Kalem, 1966), 2/177.
29) Çimen, “Er ødeleggelsen en pågående prosess?”, 43.
30) Muhammed b. Omar b. Hussein Fahreddin er-Razi, Mefatihu’l-Ghayb, et-Tafsir al-Kabir (Beirut: Daru’l-Kutubi’l-Ilmiyye, 1990), 25/5; Abu Abdillah Muhammed b. Ali b. Muhammed asj-Sjahkani, Fethu’l-Kadir (Beirut: Daru’l-Kutubi’l-Ilmiyye, 1983), 4/174; Abu Abdillah Muhammed at-Tahir b. Muhammed b. Muhammed asj-Sjazili b. Abdilkadir b. Muhammed b. Asjur, Tafsir at-Tenvir wa t-Tahrir (Tunis: Daru’t-Tunusiyye, 1974), 22/151; se Enam 6/6.
31) Profetene 21/11.
32) Al-Hud 11/113.
33) se Zemahşerî, el-Keşşaf, 2/433; se Duran Ali YILDIRIM, Om ødeleggelsen og årsakene til ødeleggelsen av samfunn i Koranske fortellinger, Kahramanmaraş Sütçü İmam Üniversitesi İlahiyat Fakültesi Dergisi, desember 2020.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
