– Er det bare de som har kommet til krigen som kan tas som gisler, eller kan alle som bor et sted tas som gisler?
– Har kvinner som er tatt til fange rett til å avvise seksuelle kontakter?
Vår kjære bror,
Til de kommanderende og soldatene som dro til krig, fra profeten (fred og velsignelser over ham) og hans rettledte kalifer.
“Til kvinner, barn, geistlige som ikke deltar i krig eller bistår i krig, til bønder og gjetere som bare driver sitt arbeid…”
De har beordret at de ikke skal bli berørt, og at de ikke skal bli tatt til sikte når det skytes.
Kvinner og barn som befinner seg på slagmarken, blir naturligvis tatt til fange. Fangene skal behandles humant. Det er de som styrer staten som bestemmer hva som skal skje med dem deretter, men de som ikke er menn som kjemper, skal ikke bli drept eller gjort til slaver.
I disse spørsmål er det nødvendig å skille mellom kriger mellom stammer og kriger mellom stater. I det siste tilfellet blir internasjonale avtaler vanligvis respektert. Ta for eksempel erobringen av Konstantinopel av Fatih:
Etter denne erobringen ble ikke innbyggerne i Konstantinopel, bortsett fra de som deltok i krigshandlingene, tatt til fange, fratatt sine penger, hus eller butikker, eller gjort til slaver og konkubiner.
Istanbul ble i sin helhet Fatihs eiendom og han fikk styre over byen, men som vi sa, han behandlet folket som krigsbytte.
En kilde som beskriver erobringen, inneholder følgende uttalelse:
“…Etter 53 dager med beleiring, og på den 54. dagen, da byen falt i tyrkiske hender, kom Fatih inn i byen i en seremoni gjennom Topkapı-porten. Han passerte Hippodromen og kom til Hagia Sophia, der han forsøkte å trøste folket som hadde samlet seg ved å forsikre dem om at deres liv og eiendom var trygge…” (Tarih Dergisi, nr. 66 (2017/2), Istanbul 2017, s. 63-76)
– Bediüzzaman Said Nursi har også berørt dette emnet i en passende sammenheng og pekt på at også kriminelles familier kan tas som gisler. Hans uttalelser i denne forbindelse er som følger:
«Selv i en religiøs krig (dīni cihad) er situasjonen for de utroendes familier den samme. De kan bli tatt som krigsbytte. Muslimer kan ta dem til sitt eget eiendom. Men innenfor rammen av Islam, hvis noen er ureligiøs, kan ingen på noe vis ta eierskap over hans familie, og ingen kan gripe inn i deres rettigheter… Men»
En hednings barn er vel og godt frelst, men de er likevel underlagt sine fedre i rettslig og praktisk henseende.
‘ og på grunn av hans interesse for dem, kan disse uskyldige bli mamelukker og slaver i en jihadistisk kupp.’
(Emirdağ Lahikası-I, s. 40)
Uansett hvilken religion eller mangel på religion man tilhører,
å drepe kvinner og barn som ikke deltok i krigen, etter at de var tatt til fange
Det er i henhold til enighet blant teologer ulovlig å drepe barn og kvinner som ikke deltar i krigen, verken ideelt eller praktisk. Det er imidlertid tillatt å drepe barn og kvinner som deltar i krigen, enten ideelt eller praktisk, under krigføring dersom det ikke finnes andre alternativer. Dersom de tas til fange etter krigen, er det imidlertid ulovlig å drepe dem ifølge Hanafi-skolen, men tillatt ifølge andre teologiske skoler.
(Zuhayli, VI/470)
– I islam kan man ha kvinner som krigsfangne på to måter: Enten
– som eksisterte før islam og som ikke kunne avskaffes av islam med ett slag, fordi det ble praktisert over hele verden –
Hun ble enten tatt som konkubin i henhold til reglene som var fastlagt i den daværende universelle krigsretten, eller den berørte kvinnen ble frigjort og gitt frihet, og hun ble gift med en normal ekteskapskontrakt. Denne regel finnes i alle islamske rettskilder som behandler emnet.
– Det er ikke tillatt for en kvinne, enten hun er en tjenerinne eller en gift kone, å avvise sin ektemann eller eier i spørsmål om seksuell intimitet, med mindre hun har en gyldig unnskyldning.
EKSTRA INFORMASJON:
– La oss først påpeke at dette i dag er helt uten verdi.
“slaveri / konkubinat”
Vi mener det er mer hensiktsmessig å bruke tiden vår på mer nyttig informasjon, i stedet for å fokusere på status. Når vi vurderer prioriteringer, vil dette temaet komme helt sist.
– Profeten (fred og velsignelser være med ham) satte som mål at de soldater han sendte ut, bare skulle bekjempe dem som hadde status som krigere:
“Berør ikke de gamle, kvinner, barn, prester som er viet til gudstjeneste og helligdommer! Brenn ikke trærne! Berør ikke dyrene! Og ødelegge ikke eiendommene!”
(Ahmed b. Hanbal, 1/300; Abu Dawud, Cihad 90, 121)
– Under profetens (s.a.v.) krigføring
som forbyr drap på kvinner og barn
Det finnes også en overlevering om dette i Bukhari.
(Bukhari, Jihad, s. 147-148)
– I de ordre som profeten Muhammed (fredesvold over ham) ga til sine militære ledere, finnes følgende advarende uttrykk angående dette forbudet:
“Hindrer soldatene deres i å skape ondskap (korrupsjon)! For Gud setter frykt i hjertet til enhver hær som skaper ondskap. Beskytter soldatene deres mot svik! For Gud sender en annen plage over enhver hær som begår svik og tyveri. Og holder soldatene deres borte fra ekteskapsbrudd! For Gud sender død og pest over enhver soldat som begår ekteskapsbrudd.”
(Al-Mawardi, Abu’l-Hasan Ali b. Muhammed, al-Ahkam as-Sultaniyya, Beirut, u.å., s. 54)
Klikk her for mer informasjon:
– Hva er sannsynligheten for at slaveri og konkubinatet skal komme tilbake?
– Kan slaveri praktiseres i dag?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
