Vår kjære bror,
Generelt sett gjelder følgende regel ved separasjon av ektepar:
Det er mors plikt å ta vare på barna, mens det er farens ansvar å dekke utgiftene.
For den omsorg og dyktighet som er nødvendig for å ta vare på barnet, finnes hos moren, mens evnen til å skaffe tilskudd og dekke utgiftene finnes hos faren.
Derfor er faren pliktig til å dekke livsoppholdet til barna som bor hos moren. Moren er imidlertid ikke pliktig til å ta vare på dem på samme måte. Dersom hun nekter, er farens mor og andre nære slektninger pliktige til å ta vare på barnet.
– Mors omsorg fortsetter til jenter er ni år gamle og gutter er syv år gamle.
Fra da av tilhører retten til å beskytte dem faren. Faren anses som mer egnet til å beskytte dem.
– Selv om moren ikke er muslim, blir barna likevel overlatt til henne.
Men dersom det senere, etterhvert som de vokser opp, viser seg at de har mottatt en oppdragelse fra moren som er i strid med islam og som har ført til at de har fjernet seg fra religionen, tas de bort og gis til en annen slektning som ikke har gjort dette. Moren mister da sin omsorgsrett.
– Mor, hun kan ikke ha giftet seg med en fremmed for å beholde omsorgsretten,
vil være i stand til å ta vare på barna og vil ha omsorgsplikt.
En mor som gifter seg eller viser tegn til sinnssykdom eller moralsk fordervelse, mister sin omsorgsrett. Barna tas fra henne og gis til faren.
– En mor som fortsetter å ta vare på barnet har rett til tre typer dekning av utgifter:
* Har barnet ammet, har det rett til melk.
* Rett til omsorg.
* Barnet har rett til å dekke sine egne utgifter.
Faren skal tilbakebetale moren et beløp som tilsvarer de tre typer utgifter, i et beløp som er fastsatt av de kompetente. Barnet kan besøke moren, men det er ingen plikt til å ta det dit.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
