Hva er den autentiske statusen til hadisen: “I de siste dager vil en mann dukke opp, og han vil bli kalt Sufyan”? (Hakim en-Nisaburi, Abu Abdullah Muhammad, Mustadrak, I-IV (Beirut: Dar al-Marifa, ts.), 4:520; Kenz al-Ummal, 14:272)
Vår kjære bror,
– Ja,
Sufyan
En person som bærer denne tittelen er også en av de bedragere. Men denne tittelen brukes oftere
“Islamske Antikrist”
Det er angitt at det brukes til.
Det er ikke nødvendig at denne tittelen eksplisitt brukes som en “etternavn” av en person. Det viktige er at en person som anses å bære trekkene av den islamske Antikrist, nettopp…
“Sufyan”
at det var kjent.
Innholdet er:
I autentiske hadisser blir det fortalt at han er en skremmende og hyklersk person som vil komme i de siste dager og vil bringe mørke dager over ummeten og forsøke å ødelegge de islamske symboler.
(Kenzü’l-Ummal, 11/125; İsmail Hakkı, Ruhu’l-Beyan, Istanbul, 8/197)
– Selvfølgelig, ikke alle kjenner Antikrist eller Sufyan, og de vet ikke at de er Antikrist.
Dette kan kun forstås med en sterk tro og den innsikten i troen som følger av denne troen. Ellers brytes hemmeligheten i prøven. For som det er fortalt i haditser…
omtrent tretti Antikrist-er
Og spesielt i den siste tid, hvis alle kjente den store bedrager og Sufyan, som er en av disse to bedragere, ville ingen fulgt dem. Dette er en viktig prøve i Islam.
“Døren til fornuften åpnes, den eldre/syke personen fratas ikke sin frie valgfrihet”
er i strid med prinsippet. Fornuft
“tvungen bosetting”
å vise det er i strid med eksamenens hemmelighet.
– Viktig merknad:
Som en konsekvens av dette skjulte prøvebegrepet, betraktes haditser som handler om den siste tid generelt som mutashabih (tvetydige, med flere mulige tolkninger). For eksempel, omtalen av Dajjal og Sufyan i Damaskus, Bagdad og lignende steder, stammer fra det faktum at disse personene befant seg på forskjellige steder til forskjellige tider. Eller også har de som overleverte haditser tolket hendelser som ble sagt skulle finne sted i nærheten av kalifatets senter, ved å bruke navnene på steder som Damaskus og Bagdad, som eksisterte i deres tid, og dermed anvendt den generelle betydningen av haditseren på bakgrunn av sin egen kunnskap.
– Bediüzzaman utdypet dette temaet som følger:
«I overleveringer er de syfianske hendelser og fremtidige begivenheter beskrevet som skjer i og rundt Damaskus og i Arabia. Allahu a’lem, en tolkning av dette er: Siden kalifatets senter tidligere lå i Irak, Damaskus og Medina, har fortellerne med sin egen tolkning gitt det en mening som om det skulle vare evig.»
‘den islamske sentralregjeringen’
De har beskrevet dem i nærheten, og nevnt Aleppo og Damaskus. De har utarbeidet detaljerte beretninger om de generelle nyhetene i hadithen, basert på sin egen teologiske tolkning.”
(se stråling, s. 585).
“…Dette er den mening som hadithene om Sufyan og Mahdi uttrykker:”
I de siste dager vil to strømninger av ugudelighet styrkes:
“Noen:
Under skjul av hykleri vil en fryktelig person ved navn Sufyan, som vil benekte profetens (fred og velsignelser over ham) budskap, stille seg i spissen for de hykliske og forsøke å ødelegge den islamske lov. Mot ham vil en lysende person fra Ahl al-Bayt, Muhammed Mahdi, som er knyttet til den lysende slektsrad Ahl al-Bayt, stille seg i spissen for de troende og de perfekte og ødelegge og spre hyklernes strøm, som er Sufyans åndelige person.
“Den andre strømmen er:
Tabi’yyun, en strømning som stammer fra den materialistiske filosofi, en Nemrud-lignende strømning, vil i de siste dager sprede seg og vokse i styrke ved hjelp av den materialistiske filosofi, til den grad at den vil benekte guddommelighet… I en slik tid, når denne strømningen synes særdeles sterk, vil den sanne kristne religion, som består av den åndelige personlighet til Jesus, fremstå, det vil si, nedstige fra himmelen av guddommelig nåde;
Den eksisterende kristne religion vil rense seg fra det som er uekte, bli kvitt overtro og forfalskninger, og forenes med de islamske sannheter; åndelig sett vil kristendommen bli en slags islam. Og ved å etterfølge Koranen, vil den åndelige personligheten til kristendommen bli underordnet, og islam vil innta en ledende posisjon; den sanne religion vil som et resultat av denne forening oppnå en enorm styrke.
“Kristendommen og islam, som var nederlagstrukket av ateisme hver for seg, var i ferd med å beseire og utrydde ateisme som en konsekvens av deres forening;
Jesus, som befinner seg i himmelen med sin menneskelige kropp, har kunngjort at han vil stå i spissen for den sanne religion, basert på løftet fra en sann profet, en Allmæchtig som kan alt. Siden han har kunngjort det, er det sant; siden Allmæchtig har lovet det, vil han selvsagt gjøre det.”
(Mektubat, s. 56-57)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
