Hvem er det som “ikke har oppnådd noe godt ved drivkraften av tro” i haditten [Müslim, İman 248, (157)]?
Vår kjære bror,
Oversettelsen av den relevante hadithen er som følger:
«Dommedag vil ikke komme før solen ror opp fra vest. Når solen ror opp fra vest, vil alle mennesker tro, men da vil troen ikke nytte dem som før ikke trodde eller som ikke har gjort noe godt i sin tro.»
(Muslim, Iman 248)
I denne hadithen omtales det som er det siste tegn på dommedag:
“At solen ror opp i vest”
”
med meldingen om at tro eller omvendelse lenger ikke vil bli akseptert.
Som det er tilfellet med,
“Gud vil akseptere en persons angreps tilbud, så lenge personen ikke er i dødens kvaler.”
(Tirmidhi, Da’awat 98)
I henhold til en hadis, aksepteres ikke troen og omvendelsen til de som ser solen stå opp i vest, på samme måte som troen til en person som har sett livet etter døden, aksepteres ikke, selv om han er på dødens rand.
Dette uttrykket, som forekommer i haditten,
“Den dag da din Herres tegn kommer, vil troen på den som aldri har trodd, eller som ikke har oppnådd noe godt med sin tro, ikke lenger nytte ham.”
(Al-An’am, 6/158)
Det nevnes også i verset som lyder:
Altså, det er helt riktig.
i dødens kvaler
enten det gjelder synlige tegn på livet etter døden, eller
etter at solen, som er det siste tegn på dommedag, har steget opp fra vest.
ikke bare fordi troen ikke lenger gav noe, men fordi de nå skjønte den forferdelige sannheten.
Det nytter heller ikke for syndige, troende mennesker som har sett med egne øyne, å forsøke å angre og be om tilgivelse for det de har gjort.
Fordi det som de skulle tro på, har nå skjedd, og de har sett det med egne øyne. Å tro på noe etter å ha sett det med egne øyne, kalles ikke lenger tro. Derfor vil angrepen til syndige troende på et slikt tidspunkt være ugyldig.
Derfor er det viktig å gjøre alt i tide.
Man bør forstå at dommedag en dag vil komme, at livet i det hinsidige vil begynne, og at folk vil bli stilt til ansvar for det de har gjort i dette livet, og man bør slutte med sine dårlige vaner og ta grep for å bli en bedre person mens man fremdeles lever.
Derfor bør man ikke utsette å angre.
“Jeg gjør det senere”
burde man ikke tenke. Fordi
Det er usikkert når døden vil ta oss.
Det er ingen nytte av å angre etter at man har falt i dødens klør og sett sannheten i øynene.
Denne sannheten er uttrykt i en vers som lyder som følger:
“Den som fortsetter å begå onde gjerninger og deretter sier: ‘Jeg angrer nå’, når døden nærmer seg, og den som dør som en vantroende, vil hans angre ikke bli akseptert.”
(Nisa, 4/18)
Det betyr altså at det er ingen nytte av å angre etter at man har mistet livet.
Den som ikke ga sin zakat mens han var frisk og rask, men som plutselig, når døden nærmer seg, sier:
“
Min Gud! Vennligst, gi meg litt mer tid, slik at jeg kan gi i almisser og bli en av de godhjertede.
”
(Al-Munafiqun, 63/10)
I verset står det at den som sier dette, heller ikke vil bli tatt på alvor.
For det er én uforanderlig sannhet:
Det er ingen nytte av å angre eller forsøke å bekjenne seg til Gud etter at døden er nær, eller etter at solen har steget opp fra vest, som er det siste tegn på dommedag, og veien til det hinsidige er blitt tydelig synlig, og etter at døren til bekjennelse har lukket seg.
I korthet:
– Man bør angre ved enhver anledning, for det er Allah som har gitt deg dette.
“evnen til å rette feil”
”må vises.
– Gud, for sin tjener; for en vantroende, enhver slags
av hans benektelse,
hvis han/hun er troende
av alle slag
på grunn av sin synd
hans/hennes angårelse,
Han vil akseptere det til døden er nær, eller til solen stiger opp fra vest, som er det siste tegn på dommedag.
– Mennesket er fremtiden
“Jeg angrer uansett”
burde man ikke tenke,
mens han/hun er ved sin fulle sinn og forstand, og den ulydige skal angre sin ulydighet, og den troende skal angre sine synder.
skal man se på.
– Man skal aldri være lat med å angre.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
