Vår kjære bror,
La oss først presisere at forskere, som også har vurdert de ulike tolkningene av Isra og Miraj som overleveres fra Aisha og Muawiya, har konkludert at det er tale om
at overleveringene har problemer i henhold til hadisteknikk og er svake.
har de sagt
(Kurtubî, Cami, 10/208; Kestelî, Haşiye, s. 174-175; Mustafa Sabri Efendi, Mevkıf, 4/199)
Diskusjonen om Mi’raj handler ikke bare om datoen for hendelsen. Det er også uenighet om hvordan hendelsen skjedde, om den fant sted med sjelen eller med kroppen. Selv om det finnes ulike synspunkter, mener flertallet av teologene at Mi’raj skjedde med både sjelen og kroppen. Basert på en undersøkelse av relevante vers og hadisser, og med tanke på den reaksjon Mi’raj utløste blant de mekkanske polyteistene, er flertallssynspunktet, nemlig at Mi’raj skjedde med både sjelen og kroppen, det mest sannferdige.
Selv om det baserer seg på enkelte hadisser, er alle muslimer enige om at Miraj-hendelsen er reell. Men måten hendelsen fant sted på, har ført til uenigheter blant islamske teologer. Ifølge enkelte teologer, blant dem Ibn Abbas, skjedde Miraj-hendelsen under søvn. Den store flertall av teologer mener imidlertid at den skjedde mens man var våken, ikke under søvn eller i en drøm. Men selv de som støtter denne oppfatningen, er delt i spørsmålet om Miraj skjedde bare med sjelen eller med både sjelen og kroppen.
Ifølge den store flertall av de senere teologene fant Miraj-hendelsen sted mens man var våken, med både sjel og kropp. Ifølge enkelte lærde, inkludert Aisha (ra), og den store flertall av sufistene, fant den imidlertid sted mens man var våken, men kun med sjelen.
Selv om det er enighet blant de tidlige og sene teologene om at Miraj fant sted, er det uenigheter om *hvordan* Miraj skjedde. Noen av de tidlige teologene, som Aisha (ra) og Muawiya (ra), samt enkelte av de etterfølgende, som Hasan al-Basri og Muhammad ibn Ishaq, mente at Miraj var rent åndelig. Aisha (ra),
“Profeten Muhammeds (freds og velsignelser over ham) legeme ble ikke separert under Miraj-natten.”
sier. De fleste av de tidlige og sene teologene, samt den store mengde av de religiøse lærde, har imidlertid akseptert at Miraj skjedde med både sjel og kropp, og har fremmet sterke argumenter for dette. Ordene til Aisha (ra) …
“Kroppen ble ikke separert fra sjelen, de steg opp til himmelen sammen.”
har de tolket det slik.
De som mener at Miraj-miraklet kun skjedde i åndelig form, siterer Aişe, profetens hustru, som sa:
Det var kun hans sjel som steg opp, hans kropp ble ikke tatt med.
uttrykket i form av
“Det skjedde kun i ånd, uten kropp.”
sånn som de forstår det.
Imidlertid, som Ibn Qayyim al-Jawziyya også påpeker, hvis vi ser på de subtile detaljene i de overleverte opplysningene fra Aisha og Muawiya, så er det en feil i denne overleveringen.
“Det skjedde kun i ånd, uten kropp.”
Det sies ikke.
Tvert imot, i informasjonen som kommer fra begge disse Sahaba-ene
“Det skjedde med hans sjel, uten at han forlot sitt legeme.”
som det sies.
Altså,
“Det har bare skjedd i sinnet.”
med
“Det skjedde med hans sjel, uten at han forlot sitt legeme.”
Det er en vesentlig forskjell mellom uttalelsene.
(se Ibn Qayyim al-Jawziyya, Zadu’l-mead, 2/54)
Allâme-i Sâni Saadettin Teftezani sier derimot:
“Profeten Muhammeds himmelfart skjedde mens han var våken og med sin fysiske kropp.”
“Avstanden fra Masjed al-Haram til Masjed al-Aqsa er bekreftet i boken. Beviset er sikkert. Oppstigningen til himmelen er velkjent. Reisen fra himmelen til tronen og andre steder er bekreftet av en enkelt overlevering.”
(Taftazani, Sharh al-Aqaid, s. 174)
“Vi viste deg den drømmen som en prøve og en prøvelse for menneskene.”
Ifølge en overlevering fra Ibn Abbas i Bukhari, refererer ordet “drøm” til Miraj. Derfor støtter de som hevder at Miraj fant sted under søvn, seg på denne versen. Men Ibn Abbas sier også dette når han omtaler denne versen:
“Profeten Muhammed så det han så i denne drømmen, med sine egne øyne.”
Dette var altså ingen vanlig drøm. Det var en reise i det andelige rike, fri fra kroppslige begrensninger. Profeten (fredesvold over ham)s drømmer var helt annerledes enn vanlige menneskers drømmer. Under Profetens (fredesvold over ham) søvn ble hans ytre sanser lammet. Men så snart han lukket øynene, begynte hans indre øye å se det andelige rike, det andelige universet. Er vanlige drømmer slik? Profetens (fredesvold over ham) drøm var en tilstand over våkenhet. I denne tilstand beundret han himlene. Han møtte sjeler. Han ble forent med Guds syn, han var i selskap med engler. De som kalte denne tilstand for en drøm, ville uttrykke denne andelige sannheten. Dette fenomen, som virker vanskelig innenfor rammen av naturlovene, er “andelig” mulig.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
