–
Jeg ville sette pris på det om du kunne svare på mine spørsmål ett etter ett.
Vår kjære bror,
Spørsmål 1:
Hva kan gjøres for å sone for en krenkelse av andres rettigheter, spesielt på et spirituelt plan, i tilfeller der det ikke er mulig eller synes umulig å møte den berørte personen (selv om vedkommende er i live) på grunn av ulike grunner, som for eksempel at konsekvensene er ødeleggende?
Svar:
Dere angrer. Dere utfører gode gjerninger og veldedige handlinger for å gi fortjente personer del i fortjenesten.
Dessuten, hvis konsekvensene er ødeleggende, skal du ikke fortelle den berørte personen, men i stedet angre og bønnmølle til Gud om at den berørte personen skal bli tilfreds med deg på dommedag.
Se İanetü’t-talibin, 4/295; Büceyremi ala’l-hatip, 3/118.
Spørsmål 2:
Selv om det ikke ser ut til å ha en materiell verdi, hva kan gjøres når rettigheter som er oppnådd på grunn av vilkårlig forstyrrelse av plikter osv. mens man jobber i et kooperativ eller en privat institusjon med aksjer som er tilgjengelige for publikum, eller i en offentlig institusjon, sprer seg til en bredere del av samfunnet?
Svar:
Du beregner den urettmessig opptjente gevinst, enten nøyaktig eller omtrentlig, og trekker den fra din formue og gir den til de fattige. Dessuten angrer du, og utfører frivillige tilbedelser i tillegg til de obligatoriske.
Se Mecmu, 9/332; İbni Abidin, 4/130.
Spørsmål 3:
Når vi betrakter tilfellet til en person som i sin fortid (over en betydelig periode, som 20, 30 eller 40 år) har forsømt eller uteblitt fra nesten alle obligatoriske religiøse plikter (bønner, faste og til og med fredagsbønner), og som i sin tro har oversett eller tilsidesatt bud og forbud, og som dessuten bevisst, eller ut av manglende kunnskap eller helt ubevisst, har krenket andres rettigheter mange ganger, men som til slutt har angret inderlig og forsøker å utføre gode gjerninger i det omfang det er i hans makt;
Siden vi alle er dødelige, må vi bruke den gjenstående tiden på å strebe etter frelse, og vi må handle raskt. Hva kan vi gjøre, i tillegg til å leve det daglige livet og utføre de obligatoriske religiøse pliktene, for å raskt rette opp de skader vi har påført oss selv i fortiden?
Hvilke eksempler på gode gjerninger kan en person med begrensede materielle ressurser (som bare har nok til sitt eget liv) utføre i håp om å oppfylle rettighetene til andre i en slik livssituasjon?
Svar:
De som kan utføres som kompensasjon, utføres som kompensasjon. Man fortsetter med frivillige tilbedelser i det omfang det er mulig. (Bacuri, 1/300; İanetü’t-talibin, 1/31)
De rettigheter som tilkommer enkeltpersoner, blir i størst mulig grad restituert til eierne, eller, dersom dette ikke er mulig, fordelt til fattige. Generelt sett blir det opprettet institusjoner, organisasjoner, anlegg, verk… som fattige kan dra nytte av.
Spørsmål 4:
Med tanke på at den som dreper et menneske begår en av de største synder og bryter med andres rettigheter, virker det, i lys av hadisen (Bukhari, Anbiya 50; Muslim, Tawba 46) om at selv “drapet av 99 mennesker” kan tilgis, som om vi befinner oss i en svært lovende situasjon. Hvordan kan da, ut fra dette eksemplet, de tre første spørsmålene generelt vurderes?
Svar:
Gud, den Almektige, tilgir ikke de som dør uten tro. Han kan imidlertid, dersom Han vil og i sin visdom, tilgi selv den som har bare en smule tro i sitt hjerte, eller Han kan plassere ham i paradis etter at han har sonet sin straff i helvete og blitt renset.
Vi kjenner ingen fast regel eller vei for å bli direkte tilgitt for dette. Den generelle regelen er å dø med tro og gode gjerninger.
Det er risikabelt å dø som troende, men synder; det er ingen garanti for at Gud vil tilgi deg uten straf.
Åndsforsøkelse (tawbah) er en svært viktig vei til frelse; den som inderlig angrer, gråter og lover Gud å ikke gjenta feilen, har en stor sannsynlighet for å bli tilgitt. (Nisa, 4/48)
Spørsmål 5:
Hvilken vei skal man følge (spesielt for å bryte seglet på hjertet og rense dets mørke flekker) når man har begått mange synder i fortiden, hjertet er seglet på grunn av visse synder, man er i djevelens grep og sliter med en tilbøyelighet til synder på grunn av karakteristiske og atferdsmessige mønstre?
Svar:
En person hvis hjerte er forseglet på grunn av synder han har begått og vedvarer i, kan ikke tenke på å bryte seglet; han kan ikke ha noe slikt i tankene. Han trenger hjelp utenfra eller en ulykke som vil slå ham og advare ham.
Får han eller hun tak i en dyktig lærer, vil det først skapes en bevissthet i vedkommende, deretter kommer angårelse, deretter tilbedelse og kompensasjonsaktiviteter, og således forsvinner de mørke flekkene gradvis, og hjertet gjenvinner evnen til å kommunisere med Skaperen.
Man skal ikke gi opp håpet om Guds barmherdighet. Gud tilgir alle synder. (Zümer, 53; Mecmu, 9/338)
Spørsmål 6:
Hvilken kur er passende for en person som utkjemper en psykisk indre krig, der de er klar over alt dette, jagende etter frelse fra helvete og gravplager, og etter åndelig og hinsidig gevinst, mens samtidig djervens faktorer raskt fortsetter sitt arbeid med å hviske tvil i ørene (der anger, skyldfølelse, håp og behovet for å styrke troen eksisterer side om side)?
Svar:
Å etablere nære relasjoner med personer som er uskyldige i sine ytre handlinger, hvis gode gjerninger er tydelig kjente, og hvis gode karakter og tilbedelse er bevis på deres tro, ved å være venner, naboer, kolleger, partnere, svigerfamilie, deltakere i lesegrupper og læringsgrupper, og engasjere seg i aktiviteter for gjensidig hjelp.
Han utfører også gjerninger som bringer ham nærmere Gud, ber mye til Gud og deltar hyppig i læringssammenkomster og minnesteingelser. (Zümer, 53)
Spørsmål 7:
I en situertion der man har oppfylt mange av sjelens begjæringer og smakt på disse handlingene, og deretter opplever en sterk viljestyrke-svakhet på grunn av enten sjelens egne begjæringer eller Satans påvirkning (eller egging), og potensialet for synd øker, hvilke midler kan man da benytte for å undertvinge seg selv (midler som har mulighet for og kontinuitet i denne retning)?
Svar:
Det forrige svaret er også svaret på dette spørsmålet.
Videre vil det å huske døden ofte, besøke graver og tenke over dem med ettertanke, samt å lese om livet til Guds hellige tjener, i særdeleshet profeten Muhammed og hans medfølgere, gradvis redusere begjæret og tilbøyeligheten til synd hos mennesket, og forhåpentligvis eliminere det helt.
Det er viktig å aldri glemme at det er spesielt viktig å holde seg unna alle synder og å utføre gudstjenester på rett tid og på en vakker måte.
Se.
– El Mecmu, 332/9.
– Haşiyetü İbn-i Abidin, Kitabul bey, Bey’u’l-Fasid.
– Haşiyetü İbn-i Abidin, kapittelet om det tillatte og det ulovlige.
– De mest sjeldne og ekstraordinære tingene (184/6)
– Suleyman El Kurdî, Kurretu’l-ayn bi fetava ulema’i’l-haremeyn, (102)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
