Jeg vil gjerne ha en forklaring på hvilke rettigheter svigerforeldrene mine har over meg, og hvordan jeg bør behandle dem…
Vår kjære bror,
“Besøke sine slektninger”
å vise omsorg for slektninger, som uttrykkes i ordene, å passe på deres rettigheter og rettferdighet, å yte materiell og åndelig hjelp ved enhver anledning, å spørre etter deres tilstand og velbefindelse ved ulike anledninger og å dekke deres behov, å ta deres bekymringer til sitt hjerte og å arbeide for å løse deres problemer,
har blitt regnet som en av de viktige religiøse plikten.
Både i Koranen og i mange hadisser blir det gjentatte ganger påminnet og vektlagt på at man skal vise godhet og omtanke overfor de som man er slektsmessig knyttet til, i særdeleshet foreldre, og at man ikke skal skuffe dem.
Abu Burda (radh) forteller:
Da jeg kom tilbake til Medina, kom Abdullah ibn Umar på besøk til meg.
“Vet du hvorfor jeg kom til deg?”
spurte han. Jeg,
“Nei.”
sa jeg. Da svarte han:
“Jeg har hørt at Allahs budbringer (fred og velsignelser være med ham) sa:”
“Den som liker å besøke sin avdøde far, bør besøke farens venner i livet.”
Min far, Ömer, og din far hadde en inderlig vennskap og brorskap. Derfor ønsket jeg å besøke deg.
“1
Som det gjelder faren, gjelder de samme rettigheter og plikter også for moren. Etter moren kommer onkelen som den nærmeste slektningen. Å vise vennlighet mot onkelen er like verdifullt som å vise det mot moren. I denne forbindelse vil vi nevne en hendelse som fant sted i den lykkelige tidsalder:
Ifølge en fortelling av Ibn Umar kom en mann til profeten (fredesvold over ham) og sa:
“O, Guds budbringer, jeg har begått en stor synd. Hvordan skal jeg angre for å få tilgivelse for denne synden?”
Profeten spurte:
“Har du en mor?”
“Nei”
Han fikk svar. Han spurte på nytt:
“Har du en tante?”
da han sa,
“Ja, det er det, o Guds budbringer.”
sa. Derpå sa profeten:
Da skal du gå og gjøre ham en god gjerning.
2
“Gode gjerninger utligner onde gjerninger.”
Som det også er uttrykt i den hellige versen, som lyder: “Og den som gjør en god gjerning, vil bli belønnet med det som er bedre enn det han har gjort”, anbefaler denne hadithen å utføre en god gjerning for å bli tilgitt en begangen synd.
Et annet poeng i denne hadis er at tanten omtales som lik en mor, og at hun i andelig forstand regnes som en mor. Dette skyldes at en mors nærmeste slektning etter foreldrene er hennes søster. Derfor regnes velgjøringsverk som utføres mot en tante, på grunn av dette slektsforholdet, som om det var utført mot moren selv.
Når det gjelder situasjonen til Neseben-brødrene:
Etter foreldrene er det sine brødre og søstre som står en person nærmest. De har mange ting felles, som å komme fra samme foreldre, vokse opp under samme tak og til og med dele mange følelser og tanker, noe som skiller dem fra andre slektninger. Sammen med foreldrene er man følelsesmessig bundet til sine brødre og søstre. Derfor viser man omsorg og kjærlighet til yngre søsken, og respekt og velvilje til eldre.
Ja, en som har mistet sin far, betrakter sin bror som en far.
Den som har mistet sin mor, betrakter sin søster som en mor. Profeten (fredes velsignelser og salat over ham) uttrykte denne sannheten på en meget treffende måte i sine hadither, og dermed fastsatte han rettene og pliktene til eldre søstre:
“Den eldste brors rett over sine yngre brødre er lik faderens rett over sine barn.”
3
Derfor er det nødvendig å behandle sine eldre brødre og søstre som foreldre og følge deres råd. Likt som med foreldre, er det en islamsk plikt å lytte til deres råd som ikke strider mot religionen, respektere deres rettigheter, hjelpe dem, besøke dem og kysse deres hender. Å vise den samme kjærlighet og medfølelse til yngre brødre og søstre er en plikt som menneske og muslim. Å beskytte og passe på dem som sine egne barn og gjøre sitt beste for å oppdra dem er en viktig gjerning.
Å bryte kontakten med sine brødre og søstre ved å bruke verdslige problemer som unnskyldning,
Å fremmedgjøre seg, å velge å holde avstand, er en adferd som på ingen måte er velkommen. Har de visse mangler i troen, visse mangler i sin islamske livsstil, så er det vår plikt å forsøke å rette opp disse manglene i det omfang det er mulig, og å bestrebe oss på å bringe dem nærmere sannheten og det rette. Guds råd til Profeten (fredes velsignelser og salat over ham) er tydelig:
“Forkunn først de nærmeste slektningene om sannheten.”
4.
Er ikke denne guddommelige veiledningen gyldig for oss alle?
Fotnoter:
1. et-Terğib ve’t-Terhîb, III/323.
2. utgave, III/337.
3. Ihya, II/219 (fortalt av Ibn Hibban)
4. Al-Shoara, 26/114.
(Mehmed PAKSU, Kvinnen, ekteskapet og familien)
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
