– Hva er reglene for å avlegge en ed?
– Hvilke typer eden er det?
– Hva er boten for å bryte en ed?
Vår kjære bror,
Reglene for løfteskapelse
Selv om det å sverge en ed i seg selv ikke er godkjent av religionen, er det å bryte en ed som er sverget bevisst, på en måte…
Det er en mer feilbar og syndig handling, da det innebærer å bryte et løfte som er gitt med Gud som vitne.
Det er nevnt at den som bevisst bryter en ed som han har avlagt, er bundet til å betale en bot.
I enkelte hadisser anbefales det også å bryte en ed med å betale en bot, dersom det er bedre å bryte ed enn å holde den.
(Ibn Majah, Keffarat, 7-8)
Omfanget av boten som en person som bryter et løfte må betale, varierer avhengig av omstendighetene rundt løftet.
Det er obligatorisk for en person som skal betale en kefaret (løsepenning) å betale denne. Den som forsømmer denne plikten, begår en synd.
Reglene for å avlegge en ed
Eid
Det er i utgangspunktet tillatt, men å sverge unødvendig og gjøre det til en vane er ikke godkjent, og hyppig sverging anses som en mangel på respekt for Guds navn.
Å sverge falskt.
er en av de store synder.
Ifølge Hanafi, Maliki og Hanbali er det primære ved eder
det er lov,
men å sverge unødvendig mye
Det er uønsket.
Ifølge shafiittene er det imidlertid som regel uønskelig å sverge en ed, og man bør ikke sverge en ed med mindre det er en reell nødvendighet.
(se al-Qalam, 68/10; Ibn Majah, Keffarat, 5)
Videre påpeker Hanbalittene at en ed kan ha ulik gyldighet i ulike situasjoner;
– En ed svorn for å beskytte livet til en uskyldig er obligatorisk,
– En sløyf for å avslutte fiendskap og krig,
– Det er tillatt å gjøre eller la være å gjøre noe som er tillatt,
– Det er uønsket å gjøre noe uønsket,
– De har sagt at noe er ulovlig (haram) for å kunne gjøre noe ulovlig (haram).
“En ed sværger at en vare skal bli solgt, men den ødelegger velsignelsen.”
hadisen
(Bukhari, Büyû, 25; Muslim, Müsâkat, 131)
Det er uønsket å sverge i handel.
indikerer at.
Reglene for å oppfylle eden,
avhenger av innholdet i eden.
For eksempel, hvis man sverger å utføre noe som er obligatorisk eller å avstå fra noe som er forbudt, er det obligatorisk å holde eden. Å bryte en slik ed er imidlertid forbudt. Å holde en ed om å utføre eller avstå fra noe som er tillatt, er ifølge de fleste teologer tillatt, mens andre teologer mener det er obligatorisk.
Regelen for at en annen person oppfyller et løfte som er bundet til en ed, er den samme som ovenfor; bare hvis gjenstanden for eden er tillatt eller anbefalt, anses oppfyllelsen av den som anbefalt.
Profeten Muhammed (fred og velsignelser over ham)
å anbefale å holde et løfte som en annen har gitt (ibraru’l-kasem)
(Muslim, Libas, 3)
Dette er beviset.
Man skal også holde eder som avtales i en legitim sak, eller som avtales for å styrke et løfte, eller som avtales for å overbevise den andre parten.
(se al-Maida, 5/89; an-Nahl, 16/91)
Men hvis det å holde eden er i strid med individets og samfunnets beste, og hvis eden fører til at den som sverger kommer i en ulovlig situasjon, må eden brytes og bot betales.
For eksempel er det å sverge på å ikke betale en gjeld eller å ikke snakke med sine foreldre et slikt eksempel. Som det også står i en hadith:
“Om en person sverger en ed, og deretter ser noe bedre, skal han bryte eden og betale bot.”
(Muslim, Eymân, 11)
har blitt beordret.
Typer av eden
Årsaker til å bryte en ed kan deles inn i to kategorier basert på form og formulering: eder som avlegges ved å bruke Guds navn eller en av Guds attributter, og eder som avlegges ved å betinges av en betingelse. Basert på innhold og gyldighetskrav kan de deles inn i tre kategorier.
1. Yemîn-i Lağv.
a)
En ed som avtales ved et feilaktig antagelse eller i god tro. Et eksempel er å sverge “Ved Gud, jeg har betalt min gjel” i troen på at man har gjort det, mens det i realiteten ikke er tilfellet.
b)
En ed som avtales i løpet av en samtale, uten at det var ment som en ed.
(Bukhari, Eyman, 14)
“Gud vil ikke straffe dere for de feilaktige edene dere har avlagt.”
vers
(2:225, 5:89)
Dette indikerer.
2. Yemîn-i Gamûs.
En edsvorsbekreftelse er en løgn som avsatt under ed om en hendelse som har skjedd i fortiden;
dette
“den falske eden”
kalles også. En edsvorsbekreftelse som er i samsvar med sannheten er
“den trofaste eden”
kalles det.
En løgnsvorne ed er beskrevet med ordet “gamûs”, som kommer fra roten som betyr “å drukne”, fordi den som sverger en løgnsvorne ed vil bli kastet i helvete.
Viktigheden av synden varierer avhengig av konsekvensene av denne eden.
«De som bryter sine løfter og eder til Gud mot en ubetydelig pris, de skal ikke ha del i det hinsidige. Gud vil ikke tale til dem, se på dem eller rense dem, og de skal ha en smertefull straff.»
(Al-Imran, 3:77)
, med verset
«Den som sverger en usann ed om en muslims eiendom, vil møte Guds vrede på dommedag.»
(Bukhari, Eymân, 17; Muslim, Îmân, 218-224; se også Musnad, II, 361-362)
Hadisen som omtales her, uttrykker synden i å avlegge en slik ed.
Det er imidlertid ikke en synd å sverge en løgn for å beskytte liv eller eiendom til en uskyldig person, og det anses til og med som religiøst nødvendig på grunn av betydningen av den rett som beskyttes.
3. Den inngåtte/sluttede eden.
Det er en ed som er avlagt i samsvar med de fastsatte vilkårene.
“Jeg sverger, jeg skal komme på besøk til deg.”
som i setningen, hvis den formuleres i presens.
“absolutt ed”
(sendt av),
“Jeg sverger, jeg skal ikke spise noe i dag.”
dersom det registreres med en slik tidspunktangivelse
“midlertidig ed”
får sitt navn.
En edy (eid) som avlegges på grunn av en viss sak (yemîn-i fevr) får, ifølge flertallet av de juridiske ekspertene, sin mening fra denne saken. For eksempel, når en person blir invitert til lunsj,
“Jeg sverger, jeg spiser ikke lunsj.”
Dersom det er tilfelle, er eden vanligvis begrenset til den spesifikke måltiden, og han bryter ikke eden ved å spise lunsj et annet sted. Andre teologer mener imidlertid at årsaken er irrelevant, og at han bryter eden ved å spise lunsj hvor som helst.
Ekspiation for brudd på et løfte
Om det er nødvendig å betale en bøte (kefaret) ved brudd på en ed (ikke-oppfyllelse av en ed) varierer avhengig av typen ed.
I løgnens høyre hånd
erstatning kreves ikke;
den briste eden eden
Den som bryter loven, må sone.
Yemîn-i gamûsun
Ettersom kafrat (løftesum) ikke er tilstrekkelig til å bli tilgitt, mener flertallet at det er nok å angre for denne eden og ikke betale kafrat, men hvis rettene til en person er blitt krenket, må man kompensere dem og be om tilgivelse; ifølge shafiittene skal det imidlertid også betales kafrat.
Glemsel, ukunnskap og tvang: deres innflytelse på brudd på eden
Det er omstridt mellom de ulike sektene.
Ifølge shafi’itter og hanbalitter
I disse tilfellene brytes eden ed, men det kreves ingen bot.
Ifølge hanefittene
da brytes eden og det kreves en bot.
I den Maliki-skolen
Det finnes mer detaljerte bestemmelser.
Den bot som skal betales dersom et lovt som er gitt under visse betingelser, brytes.
det er å mette eller klede ti fattige, eller å frigjøre en slave;
den som ikke har krefter nok til å klare dette
han/hun faster i tre dager
.
(se al-Maida, 5/89)
Å bryte flere enn ett løfte
Ifølge en del av de hanafittiske og hanbalittiske teologene er én kafrat (løftebryterstraff) tilstrekkelig for flere eden; mens ifølge de shafiittiske og malikittiske teologene, samt en del av de hanafittiske og hanbalittiske teologene, skal det betales en egen kafrat for hver eden.
Å sverge på nytt etter å ha utført en kafreret
Det er enighet om at dersom en edersverdighet er sonket, og man deretter avlegger en ny edersverdighet og bryter den, skal det betales en egen soning for den nye edersverdigheten.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
