Vår kjære bror,
De som er primære mottakere av guddommelige befalinger og forbud, viser i hovedsak følgende holdninger overfor disse befalinger og forbud:
1. Han/Hun vet og gjør det.
2. Han/Hun vet det, men gjør det ikke.
3. Han vet det, men han kan det ikke.
4. Han vet det, men han nekter.
5. Han vet det, men nekter det.
Nå er dette
FEM
La oss forsøke å forklare atferdene i rekkefølgen:
1. Han/Hun vet og gjør det.
“Dette er en befaling fra min Gud. Alt som kommer fra Ham, er velkommen.”
og lever i henhold til Koranen og profeten Muhammed (fredesvold over ham). Følgende vers beskriver slike personer:
“Når de blir kalt til Gud og Hans budbringer for å avgjøre en sak, er det eneste som de troende kan si: ‘Vi har hørt og vi adlyder.'”
(Nur, 24/51)
2.
Han vet det, men han gjør det ikke.
De erkjenner at disse tingene kommer fra Gud og Hans budbringer, men de praktiserer dem ikke. Deres manglende praktisering er generelt et tegn på svakt tro. Og å vite om dem og likevel ikke praktisere dem,
Det fører ikke til at man faller bort fra religionen, men det gjør en til en syndig person.
3.
Han vet det, men han kan ikke.
Selv om man kjenner Koranen og profeten Muhammeds (fredes velsignelser og salat over ham) bud og forbud, kan man på grunn av omstendigheter ikke praktisere dem. Dette skal ikke skje vilkårlig, men basere seg på en seriøs unnskyldning. For eksempel, å benekte Gud fører til utstøtelse fra religionen. Men i en situasjon som truet med døden, kan man benekte med tungen, ikke med hjertet.
4.
Han vet det, men han nekter å innrømme det.
De kjenner de relevante versene i Koranen og hadisene til profeten Muhammed (fredesvold over ham), men de baserer seg på en annen tolkning av disse. Slike praksiser stammer i stor grad fra egoistiske tilbøygelser. I forståelsen av versene og hadisene er det imidlertid nødvendig å basere seg på vurderingene av de fleste teologer og ikke å legge vekt på avvikende meninger.
5. Han vet det, men nekter det.
Han kjenner Guds bud og forbud, men nekter å anerkjenne dem. Dette utgjør en avgang fra troen. For eksempel…
“Gud har tillatt handel og gjort renter ulovlige.”
(Al-Baqara, 2:275)
Ifølge versets bud er renter (islamsk renter) forbudt. Selv om en person aldri har mottatt renter i sitt liv,
«Jeg aksepterer ikke denne dommen. Renter er nå en del av livet, og uten renter kan det ikke eksistere en økonomisk verden.»
da begår han/hun en fornærmelse.
Fordi Koranen er en helhet og ikke tillater splittelse.
Men dersom en som tror på Koranen, lar sin egoisme overmann og inngår i transaksjoner med renter…
“en syndig troende”
blir.
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
