Vår kjære bror,
I det uendelige og ubegrensede vesensunivers har mennesket en unik posisjon. Med sin sjel og sitt legeme er det et av Guds mest antikke kunstverk. Koranen uttrykker dette ved å beskrive menneskets skapelse (1).
(2) Med andre ord, mennesket er kalifen, sultanen i dette verdenspalasset vi bor i. Uansett hvor en statsoverhod reiser, følger pressemedlemmene ham. De registrerer alt han sier. På samme måte er hvert menneske som er sendt til jorden som kalif, tett bevoktet av engler (3) på grunn av sin høye rang. Disse englene registrerer hvert ord og hver handling til det mennesket. (4)
(5) Himler, jord og fjell, til tross for sin enormitet, er langt fra i stand til å bære Guds amanet. De kan bare tjene som sider i en bok av ettertanke for mennesket. Dette bekreftes også i følgende hadith-i kudsi:
(6)
Verken fjellene eller ørkenene viser solen i sin fulle prakt. Men en liten spegel reflekterer solen tydelig. Med dette eksemplet kan vi bedre forstå hvordan Gud, som er fri fra rom, kan innsette seg i hjertet til sin troende tjener. Det vil si, hjertet til den troende er en følsom og gjennomsiktig spegel som kan kjenne Gud. Uttrykket “hjertet” (7) henviser nettopp til dette.
Denne sannheten kan uttrykkes slik:
“Som mennesket er en liten verden, er verden også et stort menneske.” (8)
Alt som eksisterer i universet, har sitt speilbilde i mennesket. Sjelen vitner om sjelenes verden, hukommelsen om den beskyttede tavle, fantasien om den ideelle verden. Elementene i mennesket stammer fra universets elementer. Hårene på kroppen bærer spor av jordens trær; beina av jordens steiner og klippe; blodet som renner i kroppen og de ulike væskene som renner fra øyne, ører, nese og munn bærer spor av jordens elver, kilder og mineralvann. (9)
(10)
versen kunngjør dette. I versets fortsettelse pekes det på to av de goder som er gitt til mennesket som et eksempel på denne edle karakter.
Transport av mennesker over land og til sjø,
Å bli forsynt med de beste (taiyib) næringsmidler.
Ja, dyr som hester og kameler, selv om de er større enn mennesker, adlyder mennesket. Den store kamelen bøyer seg til og med foran et lite barn og tar det med på ryggen. Dessuten er transportmidler som bil og tog, som er gitt til menneskeheten som en gave, samt sjøfartøy som båter og skip, blant de goder som versen henviser til.
Det faktum at mennesket blir ernært av mat, er noe som virkelig gir stoff til ettertanke. Dyr som lever av grønt gress eller hø og likevel gir melk, gir mennesket en delikat næring som melk. De nøler ikke engang med å ofre sitt eget liv. Høns, som samler alle slags korn fra jorden med sitt nebb, gir mennesket en deilig gave i form av egg. Befruktede bier flyr fra blomst til blomst og gir mennesket helbredende honning…
Gud, som er menneskenes Herre, tar seg godt av dem og gir dem rikelig. Likevel er mennesket i seg selv en fattig skapning.
(11)
Versen peker på dette aspektet av mennesket. Ja, uansett om man er den rikeste personen i verden, er alle avhengige av Gud. De er avhengige av Hans skapelse, Hans forsørgelse og Hans evige bolig.
Hvor stor en nåde er det at en så fattig skapning blir Guddommelig henvendt! Mens enkelte høytstående personer unngår å henvende seg til mennesker av lavere rang, har Herren av alle verdener valgt mennesket til seg. I Koranen er det mennesket som blir henvendt til med uttrykket “O, menneske!”.
Når man betrakter menneskets vesen i lys av Korans vers, således som det er beskrevet der, så har de som ikke har sett mennesket med Korans lys, ikke kunnet se dette vesen. Noen har sett det som en mengde materie, andre som en art som står over aper, andre har sett det som noe annet…
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar
