Vår kjære bror,
Å jobbe i et halal-selskap er en form for tilbedelse.
Å handle i samsvar med årsaker er på en måte en bønn. Men man må også huske at det som oppnås gjennom dette arbeidet, er en gave og velgjerning fra Gud. Tanker og handlinger som ikke følger disse to prinsipper er feil. Derfor…
“Jeg vil sulte.”
Bekymringen er ubegrunnet. Vi må handle ut fra forståelsen av at det er opp til oss å arbeide, mens suksess kommer fra Gud.
Selvfølgelig må vi også tenke på fremtiden. Men dette skal ikke være i form av bekymring og mangel på tillit til Guds barmherdighet. Vi må prioritere vår fremtid i det hinsidige mer enn vår fremtid i denne verden.
På den annen side betyr tillit til Gud ikke å ikke arbeide.
Tillit,
Det betyr å godta resultatet som Gud bestemmer, etter å ha forsøkt å finne årsakene og tatt alle nødvendige tiltak.
En slik person lever i fred og ro, og plages ikke av bekymringer angående sitt levebrød, og profetens (fred og velsignelser over ham) ord blir en stor kilde til håp for ham:
“Om dere stoler på Gud slik det skal, vil Han gi dere mat, akkurat som Han gir mat til fuglene.”
(se Tirmizi, Zühd, 33; İbn Mace, Zühd, 14; İbn Hanbel, 1/332)
Tillit (til Gud)
Han forbyr aldri å arbeide eller å forsøke å finne årsaker. Gud den Almektige sier i Koranen:
“I sannhet, mennesket har ingenting annet enn det han selv har arbeidet for (frukten av sin innsats).”
(Necm, 53/39).
En mann kom til profeten (fredesvold over ham) og sa:
“Skal jeg overlate mitt kameldyr til skjebnet ved å slippe det fritt, eller ved å binde det fast?”
har han sagt. Vår Herre sa imidlertid:
“Bind deg til det som er best, og overlåt deretter resten til Gud.”
(Tirmidhi, Kiamet, 60)
og dermed har han på den vakreste måte vist grensen for tillit til Gud.
Klikk her for mer informasjon:
– Hvordan er Guds rettferdighet i spørsmål om forsørgelse?
Med hilsen og velsignelser…
Islam i spørsmål og svar